En landsbyleder i sitt ødelagte hjem i en landsby i sørlige Kaduna, etter et angrep av Fulani-gjetere.

En landsbyleder i sitt ødelagte hjem i en landsby i sørlige Kaduna, etter et angrep av Fulani-gjetere.  


Voldelige angrep fra bevæpnede fulani-gjetere på kristne landsbyer i sentrale deler av Nigeria fortsetter. Etter en rekke angrep i nyttårshelgen, har det skjedd en rekke nye angrep etter 24. januar og inn i februar. 

75 døde er funnet i den hovedskalig kristne landsbyen Miango i delstaten Plateua i sentrale Nigeria etter angrepene ifra midten januar, melder World Watch Monitor

Det første angrepet i den siste rekken av angrep startet midt på dagen 24. januar og fortsatte i dagene etterpå. Etter at situasjonen så ut til å roe seg, kom nye angrep 4. februar da to nye kristne ble drept. 14 landsbyer er angrepet i den siste angrepsbølgen. 89 hus er påtent og store jordområder er ødelagt i delstaten Plateau. I den sentrale staten Nasarawa er 25 landsbyer angrepet og ødelagt siden 15. januar.

Ikke bare Boko Haram
Så kom enda flere angrep, blant annet i delstaten Adamawa, som ikke ligger i Midtbeltet. Adamawa ligger derimot i nord-øst. Her er det Boko Haram som til nå har stått for volden, men nå kan det se ut som bevæpnede Fulania-gjetere fra de sentrale delen av Nigeria også angriper her. Minst 30 ble drept i angrepne kristne samfunn i Song LGA. I Adamawa-staten ble også en kristen student drept i et angtrep av muslimske studenter på Modibbo Adama University of technology.

Ni kirker skal være brent ned.

«Nær borgerkrig»

De katolske biskopene i Nigeria kritiserer regjeringen for å enten å være uvillig til eller ikke i stand til å beskytte folk mot det de kaller «terrorister maskert som Fulani-gjetere», melder World Watch Monitor.

– Disse angrepene har ledet nærmest til en situasjon med borgerkrig i flere deler av landet, uttalte biskopene i en sterk henvendelse til regjeringen.

7. februar varslet den nigerianske hæren at den vil sende tropper inn i de mest utsatte delen av Midtbeltet i Nigeria. Utplasseringen av styrker vil starte 15. februar, opplyser generalmajor David Ahmadu.

Våpen

Det kommer flere og flere meldinger om at de bevæpnede Fulani-gjeterne bruker avanserte våpen som AK 47, et russisk automatvåpen, og at det er slutt på macheter. Det kan bety at de får finansiering og våpen fra utlandet.

«Barbarisk»
I siste utgave av Magasinet Stefanus er Kolade Fadahunsi intervjuet. Han leder  Institute for Church and Society under Christian Council of Nigeria. Dette var før de siste angrepene.

– Hvordan vil du beskrive situasjonen i Nigeria?

– I nord angriper terrorgruppen Boko Haram både kristne, muslimer som ikke godtar deres tolkning og myndighetsinstitusjoner. Midt i landet kommer Fulani-nomader i konflikt med kristne om landområder når nomadene fører buskapen fra nord mot sør. Myndighetene har innført en lov som begrenser nomadenes frie beiterett. Det hører med til historien at i de periodene da det var kristne presidenter, opplevde Fulani-nomadene seg oversett og diskriminert. Men Fulani-nomadene har de siste årene utført en rekke voldelige angrep på kristne landsbyer, slike angrep er ikke rettet mot muslimske landsbyer. Myndighetenes respons er langsom og lite handlekraftig. Overgriperne blir ikke straffet. De har også tilgang til våpen på helt annen måte enn tidligere uten at man har kunnet avsløre hvor våpnene kommer fra, sier Fadahunsi.

– Det var en rekke angrep på kristne i nyttårshelgen. Hva er din reaksjon?

I Ilorin i Kwara-delstaten i North Central Nigeria, ble tre kirker angrepet. Jenter ble voldtatt, og kirkens biler skadet. Bak stod muslimske fanatikere som ifølge rapportene ropte «Allah er stor». Over 20 ble drept Bayelsa-delstaten da de forlot kirken etter gudstjeneste 1. januar. I Benue-staten ble 50 drept av Fulani-nomader. De «hevner seg» fordi de fastboende har støttet loven som begrenser beiteretten. De voldelige angrepene er samtidig etnisk-religiøst motiverte siden landsbyene som angripes, hovedsakelig er kristne. Angrepene er barbariske og hjerteløse, og dette nærmer seg folkemord, sier Fadahunsi.

Trosfrihet
Christian Council of Nigeria (CCN) ble opprettet på slutten av 1920-tallet og består av ulike protestantiske kirker. Christian Council of Nigeria er største medlem i paraplyorganisasjonen Christian Association of Nigeria.

CCN etablerte på 60-tallet Institute for Church and Society som har ansvar for forskning, påvirkningsarbeid, samfunnskontakt og kommunikasjon. Fadahunsi leder dette instituttet.
Pastor Kolade fra Nigeria vil bruke Stefanusalliansen sitt materiell for å drive undervisning i Nigeria.

– Du har stor interesse for menneskerettighets- og trosfrihetsundervisning i Nigeria. Hvorfor?

– Det er et stort behov for dette i Nigeria. Det er mange misforståelser, også blant religiøse ledere og kristne pastorer. Hvis de tenker at det er OK at barn tvinges til å delta i religiøs praksis i skolen eller at de kan bestemme over sine barns tro så lenge de bor hjemme, selv om barna er store, hvordan kan da vanlige folk ta til seg trosfrihet og respektere menneskers frie valg? Hvis vi ikke ønsker at neste generasjon skal arve den rådende intoleransen og politiseringen av religion i Nigeria, må vi ta grep nå. Undervisning er en måte å gjøre dette på. Vi i Institute for Church and Society ønsker å starte undervisning av pastorstudenter og dessuten rette undervisning inn mot det tverreligiøse rådet der både kristne, muslimer og mennesker med tradisjonell religion er med.

– Hva kan Stefanusalliansen bidra med?

– Heftet «Trosfrihet for alle» vil være svært nyttig. Det er lite skriftlig materiale om temaet i Nigeria. Vi håper vi kan trykke 1000 eksemplarer.