Egypts hemmeligheter

«Vi vet noe om hva det er å være slaver under farao. Men vi vet også noe om Jesu tårer og Jesu blod, om hans dype kjærlighet til oss», sier Mamma Maggie.

Publisert 15.05.13

MAGASINET STEFANUS 3-2013
Tekst: Eyvind Skeie

Jeg sitter i et kloster i byen Assiut i Øvre Egypt og snakker med Mamma Maggie. Vi har snakket sammen over flere dager, og hun har fortalt meg mye fra sitt liv.

Egypts hemmeligheter
Som ung og ressurssterk kopter var det aldri aktuelt for Mamma Maggie å forlate Egypt. (Foto: Stephen's Children)

Familiehistorie

Noe av det hun forteller er knyttet til hennes egen familiehistorie. Det er en fortelling om hvordan en egyptisk storfamilie har levd med hverandre fra omkring 1950 og frem til i dag.

Noe av denne historien handler om hvorfor og hvordan deler av familien dro til England og senere til USA, mens andre ble værende i Egypt. Jeg spør Mamma Maggie om dette.

Hvorfor dro ikke hun og mannen Ibrahim ut av landet da de var unge og skulle etablere sin familie?

Beslutningen

Hun forteller meg at de hadde tatt beslutningen om å bli værende i Egypt før de traff hverandre. Derfor var ikke dette noe tema dem imellom da de inngikk ekteskap, selv om de visste at de, men sine økonomiske og andre ressurser, ville kunne leve mer behagelige liv utenfor landets grenser. Jeg prøver å grave litt dypere i dette. For hva er det som får to unge mennesker til å velge den mest krevende måte å leve sine liv på?

Egypts hemmeligheter

Mamma Maggie blir stille i noen minutter. Så kommer svaret, med stødig stemme:

– Det er hemmeligheter i Egypt. Folk må gjerne kalle det historie, kultur eller tradisjoner, men for meg er det hemmeligheter som går tilbake til tusen år før Kristus. I Det gamle testamente ser vi hvordan Egypt er sentralt. Dit kom det utvalgte folket, men der ble de også slaver. De levde under tungt press fra farao. Det var som om folket var forbannet. Men da Jesus var her som barn, forsonte han landet igjen. Derfor er det en tro i mitt hjerte at Guds alter alltid vil være reist i Egypt. Det er dette alteret jeg vil være nær.

Jesu blod på korset

– Med sitt blod på korset var det som om Jesus forløste landet for andre gang, fortsetter Mamma Maggie.

– Når jeg sier at jeg vil bli i landet, handler det derfor ikke bare om nasjonale følelser knyttet til at dette er mitt land. Da Jesus gav sitt offer for alle mennesker, gjaldt det også alle dem som gav sitt blod i vår lange historie, så høy var prisen som han betalte.

– For meg er støvet i dette landet blandet med blodet til mine fedre og forfedre, og dette kan jeg ikke forlate. Jeg er som et ledd i det store kjedet som strekker seg fra generasjon til generasjon. Ja, selv om prisen ved å bli skulle være mitt eget blod eller liv, kan jeg ikke forlate det. Det er som med døperen Johannes. Hans hode ble hugget av, men det taler til oss likevel, om rettferdighet, anger, omvendelse og tilgivelse.

Refleksjon av historien

– Vi som lever som kristne i Egypt, er som reflekser av denne lange historien, sier Mamma Maggie.

– Vi vet noe om hva det er å være slaver under farao. Men vi vet også noe om Jesu tårer og Jesu blod, om hans dype kjærlighet til oss og alle mennesker. Og det er her, i dette landet, at vi kan reflektere disse hemmelighetene og denne store nåden, avslutter Mamma Maggie.

*

Dette er en gjesteartikkel av Eyvind Skeie, forfatter og prest. Gjennom flere år har han hatt et sterkt engasjement for Egypts kristne, kombinert med interesse for egyptisk historie og kultur.