sammen for de forfulgte

Publisert 18.06.12

Mandag klokken 15 venter man fremdeles på de endelige tallene fra Kairo. Men det aller meste tyder på at Mohammad Mursi har vunnet valget i Egypt og dermed ser ut til å bli president. Klokken 15 norsk tid er stillingen slik: 51,89 % av stemmene har gått til Mursi og 48,10 til Ahmed Safiq.

Mursi er kandidaten til Frihets- og Rettferdighetspartiet (den politiske organisasjonen til Det muslimske brorskap). Safiq var Mubaraks siste statsminister – som etter hvert stilte seg bak revolusjonen i fjor vår.

Fra en politisk marsj til støtte for Mohammad Mursis presidentkanditatur. (Foto: Egypt Independent, Islam Farouk)

Erklærte seg tidlig som vinner

Allerede klokken halv fire i natt (lokal tid) erklærte Mursi seg som valgets vinner. I en offentlig opptreden hilste han «revolusjonens martyrer, de revolusjonære og de ​​som sa 'ja' til meg så vel som de som sa 'nei' til meg.»

– Jeg vil være en bror og tjener for alle egyptere, uttalte Mursi.

– Vi lover å bygge en demokratisk og moderne stat med en grunnlov.

En talsperson for kampanjen til motkandidat Shafiq sa like etterpå til en egyptisk TV-kanal at de ikke anerkjente valgresultater som ble annonsert fra Mursis kampanje. Talspersonen beskrev deres innkassering av valgseieren som «absurd» og «patetisk mediamanipulasjon».

Parlamentet oppløst

Valgresultatet vil bli offisielt kunngjort av Militærrådet (som styrer Egypt i overgangstiden etter Mubaraks avgang) tirsdag 19. juni. Makten skal formelt overdras presidenten 30. juni. Men presidentens rolle i det unge demokratiet er ikke avklart. Egypt mangler både parlament og ny grunnlov.

Like før helgens presidentvalg ble parlamentet oppløst, fordi en domstol fant at parlamentsvalget i vår var grunnlovsstridig. Og søndag kveld, 17. juni, kunngjorde Militærrådet flere grunnlovslovtillegg som er ment å klargjøre både presidentens og Militærrådets rolle.

– Lovtillegget hindrer maktoverføring

Kritikken mot lovtillegget har ikke latt vente på seg. En av kritikerne er Amr Hamzawy, en liberal politiker som i vår ble valgt inn i det nå oppløste parlamentet.

Han har beskrevet lovtillegget som et hinder for overføring av makt fra de militære til folkevalgte politikere.

– [Tillegget] betyr at Militærrådet er blitt en stat over staten, med utbredt lovgivende og utøvende makt, og med vetorett mot konstitusjonelle og andre politiske saker, og immune mot alle utfordringer.

Det skrev Hamzawy på sin Twitter-konto.

– Grunnlovstillegget innebærer at den nyvalgte presidenten vil ha begrensede fullmakter og ligne en symbolsk statsministerstilling, la han til.

– Vi går inn i en overgangsperiode helt uten noen tidsbegrensninger, en periode som er farligere enn den vi nettopp har opplevd. Vi må bruke alle fredelige midler for å utfordre dette farlige scenariet, det er en nasjonal plikt og en nødvendighet, avsluttet Hamzawy.

Her kan du lese en engelsk oversettelse av grunnlovstillegget.

*

Hovedkilde: AhramOnline