Ungt demokrati i trøbbel
I helgen har egypterne stemt på ny president. Men kort tid før ble parlamentet oppløst. Og den nye grunnloven er ennå ikke påbegynt.
Publisert 17.06.12
Egypts Høyeste Konstitusjonsdomstol gjorde torsdag 14. juni to vedtak som vil få stor effekt på landets politiske fremtid:
For det første ble parlamentet oppløst, fordi domstolen mente sammensetningen var grunnlovsstridig. En tredjedel av representantene i underhuset skal være såkalt uavhengige, for å sikre en bred representasjon i nasjonalforsamlingen. Domstolen mener at dette vilkåret er brutt, ved at medlemmer av politiske partier ble valgt inn på plasser som var holdt av til uavhengige representanter.
For det andre avviste domstolen et lovforslag om at personer tilknyttet Mubarak-regimet ikke kan stille som presidentkandidater. Dersom loven hadde gått igjennom, ville Ahmed Shafiq vært tvunget ut av den siste valgrunden 16. og 17. juni. Men nå i helgen har egypterne altså kunnet stemme både på Shafiq, som var Mubaraks siste statsminister, og Mohammad Mursi, med bakgrunn fra Det muslimske brorskap.
De to dommene utløste sammenstøt foran rettsbygningen, der demonstranter hadde samlet seg for å kreve at Shafiq ble utestengt fra siste valgrunde.
Forventet, men problematisk
Det nylig valgte parlamentet vil nå bli automatisk oppløst, fordi loven som regulerer dens sammensetning ikke er blitt offisielt vedtatt av parlamentet ennå, sier jusprofessor Hossam Eissa til den engelskspråklige, egyptiske nettavisen AhramOnline. Det øverste militærrådet, som har styrt Egypt siden Mubaraks avgang i februar 2011, forventes å ta over parlamentets lovgivende funksjoner inntil et nytt parlamentsvalg er gjennomført, sier Eissa.
– Vi er tilbake ved utgangspunktet, kommenterer han.
En annen jurist, Mohamed Hamed El-Gamal, sier at begge domstolens avgjørelser i og for seg var ventet. Men han legger til:
– Som juridiske eksperter advarte vi i begge tilfeller om at lovene generelt ikke kan brukes til politiske formål.
El-Gamal sier at nye parlamentsvalg bør holdes innen 60 dager. Men Eissa er uenig i tidsrammen og sier at det ikke finnes juridiske dokumenter som skisserer hvor lang tid det skal ta før man arrangerer nye valg.
Torsdag 14. juni var det usikkerhet rundt om det «bare» var parlamentets underhus (det ene av de to kamrene) som var blitt oppløst. Men Maher Sami, nestleder ved Egypts Høyeste Konstitusjonsdomstol, annonserte raskt at dommen – som erklærte parlamentsvalget grunnlovsstridig – innebærer at begge kamrene i Egypts parlament, både Folkets forsamling (underhuset) og Shura (overhuset) vil bli oppløst.
Allerede lørdag 16. juni, to dager etter dommen, kom dekretet fra Militærrådet om at begge parlamentets kamre var oppløst med umiddelbar virkning.
- Abdul Moneim Aboul Fotouh (Foto: CC BY-SA 2.0)
«Militærkupp»
Aktivister har beskrevet de to dommene som provoserende, men ikke overraskende. Lenger går den tidligere presidentkandidaten Abdul Moneim Aboul Fotouh (bildet).
Torsdag 14. juni, like etter kunngjøringen av de to dommene, uttalte han at å tillate Ahmed Shafiq – de militæres foretrukne presidentkandidat – å stille til valg til Egypts høyeste embete, samtidig som det demokratisk valgte parlamentet oppløses og militærpolitiet på ny får rett til å arrestere sivilister, representerer et «de facto militærkupp».
– Enhver som tror at Egypts millioner av revolusjonære unge vil tillate dette å gå ubemerket hen, må være sinnsforvirret, sa Aboul Fotouh.
Flere eksperter og fremstående egyptere har de siste dagene advart om de uante følgene det kan få, at man nå velger ny president uten at landet har noe lovlig parlament – og uten at den varslede, nye grunnloven i det hele tatt er påbegynt. Presidentens rolle vil i alle fall, etter alt å dømme, være meget uklar de første månedene.
