Tro og lidelse i Nigeria

Sammen med kollega Ingvar A. Isene har jeg nylig besøkt Nigeria som representant for Stefanusalliansen. Det var et besøk som gjorde et uutslettelig inntrykk.

KRONIKK I DAGEN 14.03.12
Av assist. generalsekretær Jon-Geir Dittmann, Stefanusalliansen

En ting er å lese sporadiske notiser i norske aviser om islamistgruppa Boko Harams angrep på kirker. Noe helt annet er det å se de enorme ødeleggelsene med egne øyne. Enda mer inntrykk gjør det å møte kristne søsken som viser fram sine skuddsår. En ung mann forteller:

Tro og lidelse i Nigeria
Pastor Michael Haruna foran sitt ødelagte hjem.

Kirken i Gombe
– De kom 5. januar, mens vi hadde bønnemøte. Presten hadde akkurat sagt at vi skulle be for folket vårt og myndighetene våre, da noen maskerte menn med geværer stormet inn i kirkelokalet fra begge sider. Før noen av oss rakk å reagere, skjøt de presten vår. Jeg la meg flat på gulvet og ba intenst til Gud. De skjøt og skjøt og gav seg ikke før 10 var drept og 30 såret.

Vi er i byen Gombe, i delstaten ved samme navn, i det nordøstlige Nigeria. Når vi treffer ofrene i «Deeper Life»-kirken har det gått bare seks uker siden det grusomme angrepet. Vi veksler noen ord med Naoma, en ung kvinne med et lite barn på ryggen. Hun ble enke denne torsdagskvelden på nyåret. Ansiktet bærer preg av smerte og resignasjon. Men Naoma gir ikke opp.

– Jeg får støtte og hjelp fra mange andre i menigheten. Gud er god, og han sørger for oss, sier hun med et tappert smil.

Presten i Mellumfashi
Å reise rundt i det nordlige Nigeria er å få et møte med en brutal virkelighet. Det gjør vondt å få del i så mye vold, drap og lidelse, men det gjør godt å møte mange rakryggede kristne som ikke gir opp. De forteller med sinnsro og verdighet om det som har rammet dem. Legger ikke noe imellom, men utmaler heller ikke. De er vant til motstand og lidelse. Troen bærer igjennom.

Jeg treffer presten Jeremiah i byen Mellumfashi, som har sett kirken brenne ned etter at den ble tent på av Boko Haram 18. april i fjor. Heller ikke kontorene, skolen og klinikken i landsbyen ble spart. Jeg spør ham om hva han forkynner til flokken sin, når et slikt angrep rammer?

– Som kristne kan vi ikke besvare angrepene med vold, sier han alvorlig.
– Det vil bare ødelegge og skape enda mer vold og lidelse. «Elsk deres fiender, og be for dem som forfølger dere», sa Jesus. Det er vanskelig å leve etter, men vi prøver. Vi må være brobyggere og arbeide for forsoning med våre muslimske naboer. Selv om noen av våre ungdommer i ren desperasjon har tydd til vold noen ganger, så formaner jeg dem: Gjengjeld ikke ondt med ondt, men med godt!

300 drept i år
Av Nigerias totale befolkning på ca. 170 millioner er, ifølge CIA Factbook, minst 40% kristne. De fleste av disse bor i den sørlige del av landet. Det betyr et sted mellom 65 og 70 millioner kristne i dette enorme landet, som er Afrikas mest folkerike og en gigant i regionen Vest-Afrika. Men det er i nord de kristne lider. Dette skyldes en dyp konflikt som har flere komponenter. Dels er det en stammekonflikt som handler om kamp om rettigheter og landområder, dels en politisk/sosial/økonomisk konflikt, og dels en religiøs konflikt mellom islam og kristendom.

Siden liberaliseringen av landet i 1999 er minst 16 000 mennesker drept som resultat av denne konflikten i nord. Bare hittil i år er mer enn 300 drept. Svært mange av dem er kristne.

Stammetilhørighet
Et viktig stikkord i konflikten er «identitetsmarkør». Din stammetilhørighet er viktig. Nigeria har over 250 stammer, og alle disse har en slags hjemstavnsrett i et spesielt geografisk område. Det gir dem spesielle rettigheter når det gjelder eiendom, bolig og arbeid. Dette er rettigheter som ikke «innflytterne» har, selv om de har bodd her i mange generasjoner. Et slikt system skaper naturlig nok en mengde konflikter, når fattige mennesker kjemper om godene.

Tro og lidelse i Nigeria
Kart MagStef 2-2012.jpg

I nord er det særlig stammene hausa og fulani som har sitt revir. I de siste 10-12 årene har religiøs tilhørighet blitt en stadig viktigere identitetsmarkør. Dette henger sammen med at islamistene er særdeles aktive, og Boko Haram er for tiden den av disse gruppene som er sterkest og mest aktiv. Boko Haram er dominert av hausa- og fulani-stammen, og de utnytter islam for å nå sine politiske mål: At Nigeria blir en sharia-stat styrt av islamske lover.

For å nå dette målet, skyr de ingen midler. De pisker opp stemningen, sprer negativ propaganda om de kristne, og får med seg særlig unge, frustrerte menn i å angripe kirker og kristne forretninger, men av og til også moskeer. De har likvidert flere moderate muslimske ledere, som var tilhengere av en ikke-voldelig linje og som ønsket forsoning med de kristne.

Angrepene har økt
Nå i mars har Boko Haram erklært krig mot de kristne og kunngjort at de planlegger koordinerte angrep for å utrydde kristne fra visse deler av landet. Særlig etter at den muslimske kandidaten fra nord tapte presidentvalget i april i fjor, har angrepene mot kristne økt kraftig. Etter en serie med angrep mot kirker ved jule- og nyttårstider, kunngjorde Boko Haram at alle kristne måtte forlate det nordlige Nigeria. Den voldsomme opptrappingen av volden siden nyttår, viser at de mener alvor. I noen delstater, som for eksempel Yobe, ser det ut til at de har lykkes langt på vei. Her har nesten 95% av de kristne forlatt staten. Mange drar sørover, til tryggere områder. Dette er etnisk-religiøs rensing.

Byen Jos i delstaten Plateau er et krystalliseringspunkt for konflikten. Her har det vært en mengde angrep og massakre, og spenningen mellom ulike religiøse og etniske grupper er meget sterk. Vi deltok på gudstjeneste i Jos søndag den 19. februar. Kirken var stappfull, kvinnene pyntet i fargerike kreasjoner, sangen og dansen fantastisk. En sterk kontrast til all lidelsen disse menneskene lever så tett innpå. Presten var forbausende konkret, da han talte om Pilatus som spør Jesus: Hva er sannhet? «Guds sannhet er aldri relativ. Sannheten er en person, Jesus. Han kom for å vitne om sannheten. Vi skal være sannheten tro i kjærlighet», sa han og oppfordret menigheten til å være forkjempere for sannhet og rett i sine miljøer.

Søndagen etterpå, i «Church of Christ in Nigeria»-kirken like ved, raser en bil ført av en selvmordsbomber inn i inngangsdøren. Tre blir drept, deriblant et spedbarn. Rundt 30 blir såret.

Sterkere internasjonalt engasjement
Nigerias regjering ser ikke ut til å få kontroll med volden i nord. Altfor lenge har de sett gjennom fingrene med dette og unnlatt å straffeforfølge gjerningsmennene. Slik har man skapt et klima av lovløse tilstander og manglende rettsforfølgelse. Sikkerhetspolitiet er særdeles korrupt.

Det internasjonale samfunnet må åpne øynene for den farlige utvikling som finner sted i Nigeria, og som lett kan utvikle seg og spres til nabolandene. De bør legge et sterkt press på Nigerias myndigheter, for å få bukt med den uretten som avler vold, og presse dem til å etterleve sine internasjonale menneskerettslige forpliktelser. Boko Haram er bare toppen av isfjellet.

Vi i Stefanusalliansen vil nå engasjere oss stadig sterkere i Nigeria. La oss ikke glemme Nigeria, men følge med i utviklingen. Og, ikke minst, huske på våre forfulgte venner i bønn til Gud.