Når vi godtar diktaturet

Når vi godtar diktaturet

Vi må ikke venne oss til at lidelsene i Nord-Korea forblir et «urokkelig faktum». Vi kan heller ikke si at vi ikke vet.

«Jeg taler til oss alle. Vi har nemlig alle vennet oss til det totalitære systemet, og har funnet oss i det som i et urokkelig faktum, og dermed har vi egentlig opprettholdt det», uttalte Vaclav Havel i sin nyttårstale i 1989. Den tidligere fengslede demokratiforkjemperen var nettopp blitt valgt som president i Tsjekkoslovakia. Havels utfordrende påstand gir mening i dag også. Ser vi til Nord-Korea, er det grunn til å spørre om verdenssamfunnet har godtatt regimet eksistens som et «urokkelig faktum».

Selvsagt utgjør Nord-Korea med sine kjernefysiske prøvesprengninger en ytterst reell trussel. Leder Kim Jong-uns uvilje mot forhandlinger gjør situasjonen prekær. Likevel, det er grunn til å spørre om det ikke er flere årsaker til at Nord-Koreas regime opprettholdes. Det er for eksempel vanskelig å se en genuin forpliktelse til visjonen om et forent Korea. Verken Kina, Japan eller Russland ønsker realpolitisk at Nord- og Sør-Korea blir ett land. Japan ser seg ikke tjent med et forent Korea, som da vil være en større økonomisk og politisk utfordrer. Kina frykter invasjon av nord-koreanske flyktninger. Men de kinesiske lederne frykter også et forent Korea med grense til kinesiske provinser med høy andel etniske koreanere. USAs utplassering av anti-missil-forsvar i Sør-Korea har i tillegg provosert Kina. Russland håndhever ikke FNs sanksjoner, og ser seg tjent med at Nord-Korea forblir et vedvarende, uhåndterlig problem for Donald Trump.

Den store taperen i dette spillet er befolkningen i Nord-Korea. 25 millioner mennesker lever med daglig frykt for regimets ekstreme og vilkårlige represalier. FNs granskningskommisjon for Nord-Korea anser behandlingen av fanger i politiske fangeleirer, samt forfølgelsen av kristne og andre religiøse, som forbrytelser mot menneskeheten.

Til tross for omfanget av menneskerettighetsbrudd i Nord-Korea, er stemmene som taler sivilbefolkningens sak knapt hørbare. Få land utfordrer Kina når landet nekter å anerkjenne nordkoreaneres rett til asyl, og systematisk tvangssender flyktninger tilbake til fengsling og tortur i Nord-Korea. Stefanusalliansen oppfordrer den norske regjeringen til å sette menneskerettighetsbruddene i Nord-Korea på dagsordenen. Vi håper at overgrepene i større grad blir belyst i internasjonale fora, og at det også arbeides gjennom stille diplomati.

LES INTERVJU MED TIM A. PETERS: Kvinner blir solgt som dyr

Samtidig oppfordrer vi til å støtte vår samarbeidspartner som bistår befolkningen inne i Nord-Korea. Vi støtter også Helping Hands Korea sitt arbeid med å frakte nordkoreanske flyktninger i sikkerhet – les intervjuet med Tim A. Peters i dette bladet. I skyggen av storpolitisk handlingslammelse gjør våre to iherdige partnere en uvurderlig innsats for nordkoreanere i nød. Begge våre partnere har i høst hatt en rekke møter med nordmenns engasjement og bønnetjeneste for Nord-Korea. Møtene ble en stor oppmuntring for dem.

Vi må ikke venne oss til at lidelsene i Nord-Korea forblir et «urokkelig faktum». Vi kan heller ikke si at vi ikke vet.

(FØRST TRYKKET SOM LEDERARTIKKEL I MAGASINET STEFANUS 7-2017)