- Jeg ville ikke invitert Franklin Graham

– Politikere er satt til å ivareta alle lidende menneskers rettigheter, også dem som har en tro de selv misliker, sier Hans Aage Gravaas.

Sammen med en rekke kristne ledere har Ketil Solvik-Olsen (Frp), Svein Harberg (H) og Hans Fredrik Grøvan (KrF) invitert pastor og evangelist Franklin Graham til en vekkelseskampanje i Norge i november. Kampanjen skal gå av stabelen i Oslo Spektrum 11.-12. november.

- Jeg ville ikke invitert Franklin Graham

Blant kristenlederne i Hovedkomiteen for Graham-kampanjen, er Øyvind Åsland i Norsk Luthersk Misjonssamband, Erik Furnes i Indremisjonsforbundet, Asbjørn Simonnes i Oase, Svein Granerud i Normisjon, Arnfinn Løyning fra Frikirken, Hermund Haaland fra Skaperkraft og Sigmund Kristoffersen i Pinsebevegelsen.

– Ville du invitert Franklin Graham, Gravaas?

– Hans far, Billy Graham, er en respektert forkynner som har betydd mye både nasjonalt og internasjonalt. Flere husker med glede hans besøk i Norge. Sønnen Franklin har nok «arvet» noe av farens omdømme, men har ikke samme gjennomslagskraft. Jeg har ingenting imot Franklin Graham som person, men tror ikke jeg ville vært med på invitere ham til Norge. I hvert fall ikke akkurat nå.

– Hvorfor ikke?

– Det er alltid et problem når sentrale kristenledere opptrer partipolitisk. Å ukritisk støtte opp om politiske ledere som splitter sitt folk er heller ikke bra. Turbulensen rundt Trump er ikke til å spøke med. I denne situasjonen synes jeg Franklin Graham har opptrådt uklokt. Det er nok heller andre internasjonale kristenledere jeg heller ville ha invitert, for å si det slik, svarer Gravaas.

– Franklin Graham har sagt at Gud står bak valgutfallet i USA. Hva mener du om dette?

– Teokratisk  tankegang finner ingen støtte i  Det nye testamente. Bibelen oppfordrer oss til å lyde Gud mer enn mennesker der Guds og menneskers vilje kommer i konflikt. Enkeltpolitikere og deres støttespillere bør være varsomme med å guddommeliggjøre egne valg eller å påberope seg Guds særskilte støtte i politiske prosesser.

 – Stephan Fisher Høyrem skriver på verdidebatt.no om Franklin: «Han gir Guds velsignelse og håndslag til en rasistiske, selvforherligende og nasjonstilbedende president som bader i urettferdig rikdom, men dette er liksom hevet over all symbolikk og alle politiske ståsteder.» Din kommentar til det, Gravaas?

– Språkbruken er Høyrems, ikke min. La meg likevel si at jeg har forståelse for det han skriver. Trump bidrar til sterk polarisering mellom mennesker. Hans innsettelsestale var preget av mange «ismer»: Usunn nasjonalisme, proteksjonisme, isolasjonisme, blendahvit etnosentrisme og mest av alt, ekstrem optimisme og populisme. Det han har vist av kvinneforakt og respekt for andre nasjoner og religioner finner jeg også høyst problematisk.

– Komitéleder Sten Sørensen sier til Vårt Land: «For oss har ikke dette med politikk å gjøre. Vi driver verken innenriks- eller utenrikspolitikk. Vi inviterer til en storstilt evangeliseringskampanje.» Er det råd å skille mellom politikken og evangeliseringen til Graham?

– Jeg finner ingen grunn til å betvile Sørensens gode intensjon. Spørsmålet er likevel om det er mulig å skille snørr og bart når situasjonen er blitt så tilspisset som den nå er blitt. 

– Donald Trump har sagt han vil prioritere kristne flyktninger. Kommentar?

– Jeg er glad for hans ønske om å støtte kristne flyktninger. Det har jeg forståelse for. I verdensmålestokk kommer kristne særdeles dårlig ut. Samtidig gjelder det å ha tunga rett i munnen. Politikere er satt til å ivareta alle lidende menneskers rettigheter, også dem som har en tro de selv misliker.  Menneskeverdet omfatter alle, svarer Gravaas.

Les også: Kristne i Midtøsten kan bli straffet for Trumps innreiseforbud