Ikke bare Jehovas Vitner som trues av Putin

Ikke bare Jehovas Vitner som trues av Putin

De som ikke bryr seg så mye når Jehovas Vitner forbys i Russland, bør tenke over at også mange andre trues av Putins innstramming.

Kronikk i Vårt Land 1.9. 2017 sammen med Lisa Winther, menneskerettsrådgiver i Stefanusalliansen

Etter at Russlands totalforbud mot Jehovas Vitner trådte i kraft 17. juli, er de første straffesakene i gang mot medlemmer av organisasjonen. I byen Kursk etterforskes en kvinne for «ekstremisme».

Hun anklages for å ha prøvd å rekruttere medlemmer til «en forbudt ekstremistorganisasjon» ved å dele ut «illegalt materiale» til forbipasserende. Straffen kan bli  høye bøter, tvangsarbeid eller fengsel, melder Forum 18 News Service.

Ikke populære
Nå er ikke Jehovas Vitner veldig populære blant norske kristne – og slett ikke blant mange kristne i ulike kirkesamfunn i Russland. Men det er én ting å være uenig og ikke ta imot «Vakttårnet» eller «Våkn opp!». Noe helt annet bør det være å se organisasjonen bli forbudt og etterforsket for ekstremisme, på en måte som alvorlig krenker tros- og livssynfriheten. Når religionspolitikken tilstrammes i Russland, rammes mange ulike grupper.

Derfor er det all grunn til å se på resultatene av den nå ett år gamle loven mot misjonsvirksomhet i Russland. Bønnemøter i private hjem, oppslag om bønnetider på nettsiden til et trossamfunn og foredrag om yoga: alt dette er av Vladimir Putins politi vurdert å være i strid med denne loven.

138 dommer

På ett år er det reist straffesaker mot 133 enkeltmennesker og 53 religiøse samfunn. Det har ført til 138 dommer. I 135 saker er de tiltalte idømt bøter. I 11 saker ble religiøs litteratur konfiskert. Fem utlendinger er dømt til å bli kastet ut av landet – i en av disse sakene ble deportasjonen omgjort i ankesaken.

Dette viser en fersk rapport fra Forum 18 News Service, en  nyhetstjeneste som overvåker og rapporterer om trosfrihetsbrudd i Russland, Sentral-Asia og Kaukasus etter Jernteppets fall. De har gått gjennom alle kjente rettssaker det første året med de nye paragrafene. Stefanusalliansen står sammen med våre danske og svenske søsterorganisasjoner bak Forum 18 News Service, oppkalt etter artikkel 18 i FNs menneskerettighetserklæring – artikkelen om tros- og livssynsfrihet.

Veldig negativ

Lovendringene ble innført som del av en «anti-terror»-tiltakspakke som ble foreslått av Duma-medlemmer fra Forent Russland, Vladimir Putins parti. Loven ble vedtatt i juni i fjor og trådte i kraft 20. juli uten særlig offentlig debatt eller innsyn.

Myndighetene sa at loven bare skulle brukes mot islamsk ekstremisme. Men det stemmer ikke. Det er reist flest saker mot protestanter og altså mot Jehovas Vitner. Forum 18 har i sin gjennomgang funnet at medlemmer av minst 15 religiøse retninger er rammet av tiltaler etter den nye loven. Her finner vi både pinsevenner, baptister, muslimer, presbyterianere, en adventistmenighet, mormonere og Hare Krishna.

Tilstramming
Da Jernteppet falt, ble grensene åpnet for misjonsvirksomhet. Flere aktører kom inn med en til dels aggressiv og arrogant holdning, noe det er all grunn til å kritisere. Det er viktig å opptre slik at en forsøker å unngå å skade evangeliets sak og ikke gjøre situasjonen for lokale kristne verre.

Men slik tilstrammingen skjer i Russland nå, bryter den både med religionsfriheten og rettsstatens prinsipper. Den generelle utviklingen for menneskerettighetene i Russland er veldig negativ. Myndighetenes undertrykkelse av sivilsamfunnet og en voksende frykt for fremmede elementer som undergraver russiske verdier, utgjør en farlig kombinasjon.

I ett tilfelle er bibler blitt beslaglagt og ødelagt fordi menigheten som delte ut biblene, ikke hadde trykket sitt eget navn på dem, slik de nye paragrafene krever. Frelsesarmeen i Vladiviostok slapp så vidt unna samme straff fordi Moskva-patriarkatet til Den russisk-ortodokse kirken grep inn til deres fordel i ankesaken. Påtalemakten trakk anken. 

Stor forvirring
Loven forbyr «misjonsvirksomhet» uten skriftlig tillatelse fra en offisielt anerkjent religiøs organisasjon. En misjonær må alltid bære et dokument som beviser dette. Uten slik dokumentasjon er all aktivitet som kan oppfattes som misjon, straffbar. «Misjonsaktivitet» skal bare skje i kirker og andre religiøse bygg og er strengt forbudt i private hjem.

Forum 18 forteller at selv om «misjonsvirksomhet» defineres som å skaffe nye medlemmer, råder stor forvirring om hva som omfattes av denne vage definisjonen. Rettssakene som Forum 18s rapport viser til, bekrefter at politi og rettsvesen mer eller mindre er frie til å tolke religiøs utøvelse som er beskyttet under internasjonal menneskerett, som lovbrudd. De vage og omfattende formuleringene gjør det nærmest umulig for ellers lovlydige innbyggere å vite hva som er tillatt og ikke. Lovendringene fratar mennesker deres grunnlovfestede rett til religionsutøvelse, og bryter Russlands internasjonale menneskerettighetsforpliktelser.

Det kan virke som russiske myndigheter dessverre mer og mer begrenser individets religiøse utøvelse og trosfriheten til en mer og mer overvåket og kontrollert sfære.

Sterk vekst

Forum 18 fastslår at tallet på saker etter de aktuelle paragrafene stadig har økt gjennom de 12 månedene siden de trådte i kraft. Mellom april og juni i år ble det reist i gjennomsnitt seks straffesaker hver eneste uke mot enkeltmennesker eller menigheter.

I flere andre republikker som var med i Sovjetunionen, er utviklingen enda mer bekymringsfull. I Kasakhstan ventes at en ytterlige innstramming av religionsloven snart skal legges frem for parlamentet, melder Forum 18. Det kan innebære nye restriksjoner og straff for religiøs opplæring som ikke er godkjent av staten, konfiskering av religiøs litteratur som ikke har passert sensuren og åpning for å forby religiøse organisasjoner. I flere av Kasakhstans naboland finnes lignende lover. 

Neste år er det 70 år siden FNs Menneskerettighetserklæring ble vedtatt. Utviklingen for tros- og livssynsfriheten er urovekkende i store deler av de områdene der det ble skapt håp da Jernteppet falt.