sammen for de forfulgte

MAGASINET STEFANUS 3 - MAI 2012     |     Tekst: Gisle Skeie     |     Foto: Association for Spiritual Renewal

Men de handlet ut fra det de opplevde som et kall: «Vi må reise dit og vise kjærlighet!» De reiste ut fra en menighet i Vladikavkaz, som ligger i Nord-Ossetia. En av initiativtakerne var Sergej Rakhuba (bildet). På besøk hos Stefanusalliansen sier han:

– Det var en stor risiko å ta. De visste jo ikke hva de skulle gjøre, de fulgte bare stemmen, kallet, som ba dem om å reise. Det hele ble ganske improvisert. Men allerede sommeren etter var folk fra menigheten tilbake og arrangerte leirer for barn og ungdom.

Og siden har leirarbeidet vokst, fra år til år. Hver sommer deltar flere hundre på disse leirene i Tsjetsjenia. menigheten i Vladikavkaz er tilknyttet Association for Spiritual Renewal (ASR), som har vært Stefanusalliansens russiske samarbeidspartner i en årrekke.

ASR driver et stort og mangfoldig arbeid i Russland og noen ekssovjetiske land. Foruten å støtte leirene økonomisk, har Stefanusalliansens givere hjulpet menigheten i Vladikavkaz med å reise en helt ny kirke.

Har valgt åpenhet

Sergej forteller at nesten alle barna som deltar på leirene i Tsjetsjenia, kommer fra muslimske familier. Men hva sier foreldrene til å sende barna på kristen leir?

– Nå har vi vært der noen år, og folk kjenner oss igjen. I begynnelsen var det vanskeligere. Det har vært noen ubehagelige opplevelser med ekstremister som har skjelt ut og truet leirledere. Men helt fra starten sørget vi for å samarbeide med lokale myndigheter, vi møtte dem og fortalte hvem vi er og hva vi gjør. Vi legger ikke skjul på vår kristne tro, men mange av aktivitetene våre handler om å la barna få utfolde seg i et omsorgsfullt og trygt miljø, med voksne som er der for dem og tar dem på alvor.

– Noen takknemlige foreldre spør oss: «Hvorfor kom dere hit? Dere hadde jo ikke trengt å bry dere.» Da svarer vi: «Vi er annerledes. Ikke bedre, bare annerledes.»

Trodde ikke på forandring

Hva med Sergej selv, hva er hans bakgrunn?

– Jeg vokste opp i en kristen familie i Ukraina, som den gang var en del av Sovjetunionen. Alle kristne ble undertrykt, og jeg husker at jeg som ung mann tenkte at «slik kommer det alltid til å være». Hæren, skolen, utdanningssystemet; alle var indoktrinert til å se ned på religiøse mennesker, som familien min.

Sergej trodde ikke det var sant, da meldingen kom om at Sovjetunionen gikk i oppløsning.

– Da Jeltsin ble russisk president, etter Sovjetunionens sammenbrudd, trodde jeg oppriktig at alt sammen var lureri. Jeg var overbevist, i lang, lang tid, om at dette var iscenesatt av Kreml. Så utrolig var det, for oss som aldri hadde kjent til noen annen virkelighet.

Lek og samvær i trygge rammer er en hovedingrediens i leirarbeidet.

Moderne bibelsatsing

– Se, denne boken er vi veldig stolte over!

Sergej holder frem en stilig bok i fin og moderne design. Det er et nytestamente som ASR nylig har utgitt i Ukraina. På de første sidene er det bilder og korte tekster av kjente ukrainske personer.

– Dette er den nåværende miss Ukraina, sier han, nesten overrasket, og blar videre.

– Og denne mannen er en stor helt for alle ukrainske gutter som er opptatt av kampsport. Ungdom ser disse personene og sier: «Oi, er hun kristen? Tror han på Jesus?» Folk kan kjøpe to nytestamenter for fem dollar. Det er billig! Vi selger dem bare to og to, for å oppfordre til å gi bort det ene, sier Sergej og smiler lurt.

Trussel i Kaukasus

Sergej dreier samtalen over mot Kaukasus og radikal islam. Stemmen blir mer intens.

– Verdenssamfunnet er fraværende, og internasjonale medier rapporterer ikke derfra! Jeg tror ikke de innser, eller vil innse, at store deler av Kaukasus i rask fart utvikler seg til å bli et meget farlig område. Radikal islam har fått fotfeste, også i områder hvor muslimer, kristne og andre i århundrer har levd side om side. Radikal islam er et moderne fenomen i disse områdene, en aggressiv ideologi som har kommet hit utenfra. Og de får spre sitt giftige budskap, uten at verdenssamfunnet bryr seg.

Fremdeles sår i Beslan

Mange husker gisseldramaet i den lille byen Beslan i Nord-Ossetia, i september 2004. Tsjetsjenske terrorister beleiret en skole og gisseltok over 1 100 personer. Russiske spesialstyrker aksjonerte. Utfallet ble tragisk. Minst 330 gisler mistet livet, over halvparten av dem skolebarn.

ASR opprettet et senter for ungdom i Beslan. Dit kunne de komme og snakke om de vonde opplevelsene og tankene. Stefanusalliansen har fått bidra med økonomisk støtte til senteret, som det fremdeles er stort behov for, forteller Sergej.

– Det handler om å overvinne hevntankene og finne forsoning. Først på et personlig, indre plan; forsoning med at «dette skjedde meg, slik er virkeligheten min». Og dernest forsoning mellom ulike grupper i Beslan, hvor det har oppstått konflikter i lokalsamfunnet etter tragedien. Husk at dette er en liten by.

Fra Groznyj, hovedstaden i Tsjetsjenia, hvor mange barn har vokst opp med krigshandlinger som en del av hverdagen.

Takk til leserne

Avslutningsvis gir Sergej meg en solid bunke brosjyrer, blader og bilder. Tilfeldigvis får jeg øye på årsbudsjettet til ASR. Jeg blir overrasket og imponert over hvor lite det er, med tanke på alt de får utrettet.

– Ja, vi er svært opptatt av å få mye ut av hver eneste mynt. «Stretching the penny», kaller vi det. Forresten: Kan jeg få si noe direkte til bladets norske lesere?

Selvfølgelig kan han det. Sergej ser meg i øynene.

– Jeg vil uttrykke en dyp takk for støtten fra Norge. Stefanusalliansen har vært blant våre mest trofaste partnere i en årrekke. Vi vet at vi kan stole på våre norske venner! Vi jobber i et så turbulent område at vi bare kan planlegge arbeidet dersom vi vet at vi har ryggdekning hos trofaste partnere. Med deres hjelp skal vi fortsette å engasjere oss!