Aung Thet Nyunt gir en buddhistmunk i Myanmar en bibel innbundet i gull og med gullskrift.

Aung Thet Nyunt gir en buddhistmunk i Myanmar en bibel innbundet i gull og med gullskrift.  


I mange land der Stefanusalliansen opererer, vil det å gå i en kirke bli sett på som å svike familie, land og kultur.Mange er tiltrukket av Jesu budskap og livet han levde. De er nysgjerrige, men våger ikke å gå til en kirke. De kulturelle forskjellene er uoverkommelige.

Stefanusalliansen har aldri sendt ut egne misjonærer, men har siden begynnelsen satt seg ned med diskriminerte og forfulgte kristne for å høre deres behov. Det overrasket ofte, for mange var vant med at kristne fra Vesten brakte med seg sin måte å leve ut kristen tro på. 

Misjonærer kom ofte ikke bare med evangeliet. Deres måte å leve ut troen på virket fremmed.

«Gi oss bibler»

Misjon bak Jernteppet ble stiftet av idealistiske norske kristne som ble utfordret på forfulgtes vanskelige situasjon i Sovjet og Øst-Europa. De visste lite om hva kristne bak Jernteppet trengte. Svaret var: «Gi oss bibler!» Smugling av bibler og kristen litteratur ble viktig.

Også i dag spør vi: Hvordan kan vi tjene dere for best mulig å nå ut med evangeliet?

I Myanmar ble svaret igjen bibler – ikke til kirkene, men til buddhistmunker. Aung Thet Nyunt, Stefanusalliansens partner, funderte på hvordan han kunne bringe evangeliet til buddhistene.  Evangeliet har hatt stor fremgang blant etniske minoriteter. 90 prosent av chin-folket regner seg som kristne. Et klassisk misjonærarbeid har der gitt en levende kirke.

Men majoritetsbefolkningen, burmanerne, er et av de folkeslag som er minst nådd med evangeliet. Bare noen få promille regner seg som kristne. Misjonærene ble sett som fremmede og lite relevante. 

Gullskrift
Aung Thet Nyunt begynte å produsere en buddhistvennlig bibel. Det var ikke innholdet som var tilpasset, men innpakningen: Bibelutgaven ble innbundet i skinn, og den fikk gullskrift på forsiden og gullsnitt.

I en pagode i Myanmar er det mye gull. Nå fikk buddhistmunkene en hellig bok som de opplevde som relevant.

Mange kom til tro ved å lese evangeliet. Munkene ville neppe kommet til en kirke for å delta på et alfa-kurs. En sa det slik: «Når jeg leser evangeliet, finner jeg svar på det jeg har søkt etter i buddhismen hele livet.»

Ville en vestlig misjonær oppfattet munkens spørsmål? Neppe. De spørsmålene misjonærer kommer med, er ikke alltid de spørsmålene mottakerne bærer på.

Sluttet å kalle seg kristen

Banpote er en Jesus-etterfølger nord i Thailand. Han var 19 da han ble kristen – og det ble han etter å ha studert Bibelen. Hans mål er å se thai-folket bli Kristi etterfølgere.

– De ønsker ikke å bli kristne, fordi de ikke ønsker å slutte med å være thai.Å bli en kristen er å bli en utlending. Da jeg ble kristen, fortalte jeg stolt til andre om min nye tro. Men mine relasjoner begynte å tørke ut. Jeg ble sett på som en utlending eller en ansatt i et utenlandsk firma. Jeg var ikke lenger en av deres egne. Derfor sluttet jeg å kalle meg kristen, i stedet kalte jeg meg en nybuddhist.Her i landet er vi født som buddhister. Jesus kan ikke være en fremmed, dersom han skal bli tatt imot av vårt folk. Han må være en thai.

Banpote sier at all religion legger vekt på individets anstrengelser for å oppnå frelse.

– Evangeliet er unntaket – det handler om hva Kristus har gjort for oss. Før han kom, var han et himmelsk vesen og ikke en jøde. Men han ble født inn i en jødisk kultur, som en ny type jøde. I mitt land må Jesus fødes inn i en buddhistkultur. Hva kan så vi gjøre for å ta bort barrieren som hindrer mennesker i å komme til Kristus?

Banpote forteller om en stor evangeliseringskampanje som ble promotert på thailandsk TV. En evangeliseringsbok ble delt ut i fem millioner eksemplarer. Resultat: En halv million mottakere klaget over at de var blitt forulempet.

– Kristne synes ikke å forstå den stedegne kultur. Våre oversettelser av Bibelen viser hvordan det religiøse språket er blitt fullstendig misforstått. Noen spør seg; «når vil vi få en ‘buddhist-bibel’?»

Forfølgelse er mange steder uunngåelig, men noen ganger er forfølgelse et resultat av uklok opptreden.

 

Dempe spenninger
Lidelsen er sentral i buddhismen. Når evangeliet formidles, er det viktig å vite at en buddhist ser seg som født til lidelse.

 – Derfor sier vi: «Det finnes en som vil hjelpe deg i din lidelse.» Etter en stund kan vi introdusere begrepet «synd». Vi sier at lidelsen kommer av synden, sier Banpote.

Banpote sier at kristendom og frelse gjennom Jesus Kristus ikke nødvendigvis er det samme. Hans bevegelse samler thaier i hjemmene sine, der de kan være Jesu disipler og samtidig bli sett som autentiske thaier av sine naboer.

Banpote er en viktig mentor i vårt misjonsarbeid fordi problemstillingene gjelder både i Sentral-Asia, på Den arabiske halvøy og i andre land.

Stefanusalliansen søker å formidle evangeliet inn i den kulturen mottakerne er, uten at de skal måtte bli fremmede i sin egen kultur. Men vi ønsker å gjøre det uten å kompromittere evangeliet.

Forfølgelse er mange steder uunngåelig, men noen ganger er forfølgelse et resultat av uklok opptreden. Å støtte de forfulgte er også å dempe spenninger.

Fremfor alt handler dette om vårt misjonsoppdrag, å hjelpe lokale troende til å utøve sin tro og formidle evangeliet. 

 

FØRST PUBLISERT I MAGASINET STEFANUS 2-2019

 

Vil du støtte vårt misjonsarbeid?

Stefanusalliansen støtter misjon i land der trosfriheten knebles.

Gi en gave

AKTUELT

I Myanmar bur dei etniske og religiøse minoritetane i dei fattigaste delstatane.

Når barn betaler forfølgelsens pris

I en rekke land lider barn på grunn av sin egen tro, eller de straffes for foreldrenes tro. «Vi utsettes for mental tortur», sier minoritetsbarn i Pakistan i en fersk og oppskakende rapport.

Flere tusen ble drept da hæren og politiet i Myanmar satte inn offensiven mot rohingyaene i august 2017.

Skal folkemord gå ustraffet?

Drapene og den brutale fordrivingen av muslimske rohingyaer fra Myanmar for ett år siden, var nøye forberedt. Det er på tide at det internasjonale samfunn følger sine forpliktelser, og stiller overgriperne til ansvar.

PROSJEKT