Maryam tar vare på mer enn 5 000 barn som har mistet sine fedre på grunn av terror.

Maryam tar vare på mer enn 5 000 barn som har mistet sine fedre på grunn av terror.  


Den irakiske enken jobber døgnet rundt for å gi mat, klær og livsmot til mennesker som måtte flykte på grunn av sin tro.

Jeg sitter i baksetet på en bil som er på vei fra Erbil til Dohok i Kurdistan. Det er min andre tur til Irak for å besøke våre partnere og se hvordan det går med arbeidet for å hjelpe de mange som er fordrevet fra sine hjem på grunn av sin tro.

– Ser du det fjellet? spør Maryam og peker på en høy ås rett foran oss.
– Rett på den andre siden holder IS til.

– Og du er ikke redd?
– Nei, vi kjører jo her hver uke. Gud vet at vi hjelper flyktningene, og Han er med oss, sier hun, sikker i sin sak.

Helt siden IS fordrev tusenvis av mennesker fra hjemstedene deres i fjor sommer, har Maryam og sønnen Rami brukt mesteparten av sin tid på å hjelpe dem som ikke lenger har noe hjem. I dag er vi på vei opp i fjellene utenfor den kurdiske byen Dohok. Her bor en stor mengde internt fordrevne, jesidier og kristne, som ikke får hjelp av noen andre. Hver uke gjennom hele vinteren har mor og sønn trosset snø og vanskelige kjøreforhold for å komme fram med livsnødvendig mat, klær, tepper og hygieneartikler til de fordrevne. Glade mennesker strømmer til da bilen vår kjører inn på samlingsplassen.

– Mamma Maryam, velkommen!

Ingen annen hjelp

Sjefen for jesidiene ser at jeg har et videokamera og kommer bort til meg. Han vil gjerne fortelle hvor mye hjelpen har betydd for dem og takke giverne i Norge.

– Ingen andre har hjulpet oss. Uten de kristne hadde vi ikke overlevd. Dere har behandlet oss som om vi var kristne søsken. Dette kommer vi aldri til å glemme, sier han. 

Sjefen leser opp navnet på den ene familien etter den andre, til sammen rundt 140. En etter en kommer de fram for å motta en stor pose med mat. Vi får ikke lov å dra videre før vi har drukket kaffe med dem.

– Mange av flyktningene takker meg og forteller at uten denne hjelpen hadde vi ikke overlevd, sier Maryam.

Etter besøket til jesidiene, fortsetter runden til to landsbyer fulle av kristne flyktninger som Maryam og Rami også har hjulpet gjennom vinteren. Nå er flyktningene svært bekymret for sommeren som er på vei. I Irak kan det bli opp til 50 grader på det varmeste. Uten kjøleanlegg eller vifter, kjøleskap eller frysere, kan det bli svært krevende for de fordrevne.

– Jeg ber om at kirkene i Norge og Sverige skal sende mer hjelp, for vi har foreløpig ikke nok penger til å kjøpe det de trenger til sommeren, sier Maryam.

Planter kirker

Selv om den engasjerte irakeren det siste året har brukt mye tid på å hjelpe flyktningene, er hennes store lidenskap menighetsplanting. De siste ti årene har hun og teamet hennes startet mer enn hundre menigheter hjemme hos folk, i Bagdad og Erbil, Dohok, Kirkuk, Suleimania og de kristne landsbyene rundt Mosul. Mange av medlemmene i disse gruppene måtte også flykte, og nå er huskirkene i Erbil fulle av fordrevne.

– Når vi samles i hjemmene, får de mulighet til å dele problemene sine med hverandre og støtte hverandre. Og hvis vi kan, så hjelper vi dem med mat og klær etter samlingen, forteller Maryam.

Menighetene som hun planter, er først og fremst rettet mot kristne som av ulike grunner ikke går i kirken lenger. Dem er det mange av. Hun forklarer at de fleste kristne i Irak er katolske og ortodokse, og at det ikke er vanlig å oppmuntre kirkegjengerne til å lese Bibelen selv.

– Min visjon er at alle familier skal vite hvem Jesus er og lese Bibelen hver dag, ivrer hun.

Pendler til Bagdad

Tre uker hver måned tilbringer Maryam i hjembyen Erbil, der hun selv er født og oppvokst. Den siste uken bor hun i Bagdad, der hun har tilbrakt sitt voksne liv. Her fødte hun to barn, en sønn og en datter, og etter hvert fikk hun en prestisjefylt jobb som rektorens høyre hånd på et universitet i Bagdad. Hun elsket jobben sin, men måtte til slutt gi den opp.

– I 2004 fikk jeg første gang trusler fra ekstreme muslimer om at jeg måtte slutte i jobben, ellers ville de drepe meg og familien min, forteller Maryam. Hun sluttet på dagen. Fem leger som jobbet på universitetet, fikk samme trusler. En av dem nektet å la frykten styre ham. Han ble drept da han kom på jobb dagen etter.

Etter at Saddam Hussein mistet makten i 2003, har ekstremisme og terror fått fritt spillerom i store deler av Irak. Det rammer ikke bare kristne. I Bagdad angriper sunnimuslimske ekstremister sjiaer og omvendt.

– Dette har blant annet ført til at mange barn er blitt foreldreløse og kvinner er blitt enker, forteller Maryam.

Hjelpe barn
Da hun sluttet i universitetsjobben, fikk hun mer tid til sin store lidenskap: Å hjelpe barna som har mistet sine fedre på grunn av terror. Det begynte i det små med noen kristne barn. I dag tar Maryam og teamet hennes på 15 personer vare på 5 500 barn og mødrene deres, både sjiaer og kristne. De bor i svært fattige strøk uten elektrisitet og innlagt vann.

I tillegg til å bidra med mat, hygieneartikler og skolepenger, arrangerer Maryam fester for barna i forbindelse med høytidene. Hun får med seg et bredt spekter av ulike kirker i Bagdad på dette. Av og til har også Maryam med seg et team av leger for å hjelpe barna og mødrene deres.

– Vi har bare råd til å hjelpe halvparten av familiene hver måned, så jeg ber Gud om at vi skal kunne hjelpe alle, forteller Maryam. Mange muslimer spør henne hvor hun kommer fra, da disse slumstrøkene ligger opp til en time unna byen, og ingen andre bidrar med hjelp.

– De blir overrasket og berørt over at vi som kristne hjelper dem og forteller at ingen andre bryr seg.

Tatt av IS

Maryam ble selv enke etter at hun brått mistet mannen sin i sykdom i 2007. Derfor forstår hun ekstra godt deres situasjon. Sønnen Fadi drar alltid sammen med henne, da det ikke passer seg for en dame å reise alene i den irakiske kulturen.

– Mange sier til meg: «Hvordan kan du dra til alle disse farlige stedene med din sønn?» Men jeg er ikke redd. Vi ber alltid før vi drar til et sted, og jeg er sikker på at Gud ikke forlater meg. En gang holdt det på å gå galt, da Fadi ble stoppet av IS på veien mellom Bagdad og Erbil. Med seg i bilen hadde han åtte sjiamuslimske leger. Mer enn tjue mennesker ble drept foran ham, to av dem på bilen hans.

– Fadi hørte en stemme som sa til ham at han skulle si at de alle var kurdiske, og på mirakuløst vis lot IS dem alle dra videre. De ba om å få se passet hans, men la ikke merke til at det sto at han er kristen. Da ville han nok ha blitt drept, forteller Maryam.

De tre brødrene hennes bor i Sverige og vil gjerne at hun og barna skal komme seg i sikkerhet i Skandinavia.

– Men jeg kan ikke dra, for Gud valgte at jeg skulle bli født i Irak og ønsker at jeg skal være her. Jeg kan ikke forlate flyktningene og alle barna mine, avslutter Maryam med et smil.

 

AKTUELT

Ein flyktningleir for fordrivne jesidiar  i Irak.

Pinleg vaksine-nasjonalisme

Eg er flau over norske politikarar som vil at vaksinedosar som har gått til fattige land, heller skulle blitt brukte i Noreg.

PROSJEKT