Den norske kirkes biskoper møtte sin koptisk ortodokse pave Tawadros II i Kairo. De dro for å vise solidaritet med kristne i Egypt.

Den norske kirkes biskoper møtte sin koptisk ortodokse pave Tawadros II i Kairo. De dro for å vise solidaritet med kristne i Egypt.  


Alle Den norske kirkes biskoper besøkte Egypt fra 14. til 20. januar. I en første rapport fra besøket sier preses Helga Haugland Byfuglien til kirken.no at «det egyptiske samfunnet gir en utfordrende ramme for kirken og for arbeid med dialog og menneskerettigheter». Hun sier også: «Kirken i Egypt må balansere mellom ulike hensyn, der relasjonen til myndighetene er viktig, og ikke uproblematisk. Samtidig må kirken være tro mot sitt eget, noe som også innebærer ansvar for å fremme og styrke vern om menneskers rettigheter.»

Kristne i Egypt kjemper
– Hva er de største utfordringene for kirken i Egypt, Byfuglien?

– Kirkens lederskap uttrykker på den ene siden at de har rom for å være kirke. I en krevende situasjon for landet uttrykker de forståelse for at de nå trenger stabilitet i Egypt. Samtidig uttrykker ledere både i Den koptiske ortodokse kirke og i evangelikale kirker håp om en bedre situasjon over tid. Egyptiske kristne har en tålmodighet som har stått på prøve gjennom århundrer. De kristne i Egypt opplever seg veldig grunnleggende som egyptere. De er i en situasjon der de må forholde seg til rammer og grenser, sier Byfuglien til Stefanusalliansen og legger til:

– Vi ser også at en rekke diakonale prosjekter inkluderer både kristne og muslimer. Det bygger broer mellom mennesker.

Kirker angripes
Egypt har Midtøstens desidert største kristne minoritet.

– Vi møtte en kirke som åpenbart betyr noe i samfunnet. Samtidig som vi ser livskraft i kirkene, er det mye som ikke er bra. Forventingene som er skapt om godkjenning av kirker, er så langt ikke innfridd. Vi ser at i mange lokalmiljøer utsettes kristne for diskriminering og trakassering, sier Byfuglien.

– Vi ser også at det er stor forskjell for kristne å bo i storbyer og i fattige landsbyer i Øvre Egypt. I mange lokalsamfunn angripes kirker. Kristne jenter som ikke går med hijab, kan bli kalt «horer». Det er meget krevende for en minoritet, sier Byfuglien.

Trosfrihet begrenset
Hun understreker at rettigheter for enkeltmennesker er en viktig del av kristen tankegang om enkeltindividet. – Vi kom ikke så mye inn på dette i våre samtaler med paven. Men det er klart at situasjonen her er meget krevende i Egypt.

Kristne i Egypt har en tålmodighet som er satt på prøve gjennom århundrer.

Helga Haugland Byfuglien

– En egen utfordring er situasjonen for mennesker som konverterer. Hva er ditt inntrykk?

– Vi fikk høre om at mange med muslimsk bakgrunn kommer til kirker og at mange også blir døpt. Men i det egyptiske samfunn nektes de endret status på ID-kort.  De har troen på Jesus i hjertet, men juridisk er de og ikke minst deres barn låst til å være registrert som muslimer. Trosfriheten innebærer rett til å utøve en tro, dele en tro og skifte tro. Det er helt åpenbart at religionsfriheten i Egypt er begrenset.

Ny katedral for kristne i Egypt
– Hva tenker du om at president Sisi i julen åpnet en ny katedral sammen med en moské i landets nye administrative hovedstad?

– Paven uttrykte seg positivt om dette. Men det er grunn til å spørre om en slik katedral vil ha noe særlig å si for landets kristne.

Møtte kristne og muslimske ledere
Besøket var en gjenvisitt etter at lederen for Den koptiske kirke, pave Tawadros II besøkte Norge i 2014. Det norske bispekollegiet møtte i tillegg til paven også protestantiske kirkeledere, det egyptiske Bibelselskapet, og diakonale organisasjoner. Et viktig punkt på programmet var også besøket til al-Azhar og møte med storimam Ahmed el-Tayeb. Al-Azhar er sentrum for islamsk lærdom i hele den muslimske verden, og storimamen er det åndelige overhodet.

‹Omskjæring ikke Guds vilje›
Biskop Ingeborg Midttømme i Møre tok spørsmålet om omskjæring av jenter. Hun reiste spørsmålet i samtaler både med pave Tawadros og storimam Ahmed el-Tayeb. Midttømme viste til at i Etiopia – med støtte fra Kirkens Nødhjelp – fastslo både det muslimske lederskapet, patriarken i den ortodokse kirken, lederskapet i Mekane Yesus-kirken og de andre evangeliske kirkene for noen år siden at omskjæring av jenter ikke er Guds vilje. De muslimske lederne hadde gjennomgått Koranen og de kirkelige lederne Bibelen. De laget undervisningsopplegg til alle på lavere nivåer.

‹Uten dekning i Bibelen›
– De fastslo at det ikke finnes belegg verken i Koranen eller Bibelen for omskjæring av jenter. Dette er bare kulturelt betinget. Det var kjempeviktig at de øverste religiøse autoritetenr slo fast at dette ikke er Guds vilje. I Egypt stilte jeg spørsmål både til storimanen og paven om det er mulig å få gjort noe tilsvarende. Det svaret jeg fikk var at de er sammen om Family House. Men jeg fikk ikke noe konkret svar på om de kunne lage noe tilsvarende undervisningsopplegg som det som ble laget i Etiopia. Dersom ikke det tydeliggjøres fra de øverste lederne at det ikke finnes belegg i Bibelen og Koranen for omskjæring, har ikke de lokale lederne noen autoritet i ryggen til å si at omskjæring av jenter og andre skadelige praksiser ikke er Guds vilje. Slike praksiser er i stedet å ødelegge Guds skaperverk, sier Midttømme.