De muslimske rohingyane i Myanmar er utsatt for etnisk rensing og folkemord. Foto: FortifyRights.

Derfor kamp for alles trosfrihet

Selv om vi er kristne, bør ikke vårt engasjement bør ikke stoppe ved våre egne. Vi har et ansvar å elske vår neste – uansett tro eller livssyn. Lignelsen om den gode samaritan illustrerer Jesu tanker om dette. Samaritanerne var på Jesu tid det ytterste eksemplet på den religiøse og etniske «andre». Hatet mellom jøder og samaritaner var så sterkt at de kunne gå lange omveier for å unngå hverandre. Likevel bruker Jesus en samaritan som helt når han skal illustrere hvordan vi skal elske de fremmede, utsatte og lidende, med en praktisk kjærlighet.

Selv om Bibelen ikke argumenterer ut fra moderne menneskerettighetstenkning, er den full av oppfordringer til å elske våre medmennesker og kjempe for rettferdighet for alle. Når vi ønsker å bygge Guds rike og forkynne evangeliet, må vi også ta alles menneskeverd på alvor. Ord må følges av handling. Profetene i Det gamle testamentet sto modig på barrikadene for å tale makten imot når Israelsfolket og dets konger krenket de svake – eller taust aksepterte at det skjedde. Profetene understreket at det var ekstra viktig at Israel som gudsfolk tok vare på utsatte grupper som farløse, enker, fremmede og innflyttere. En fremmed er som oftest en som er annerledes enn deg og meg, kanskje til og med i tro og skikk.

Gud har skapt alle i sitt bilde og alle, uansett kjønn, rase, alder eller tro, har derfor et ukrenkelig menneskeverd. I diakoni og i nød- og utviklingshjelp for fattige og marginaliserte tar kirken menneskeverdet på alvor og forskjellsbehandler ikke på grunn av tro. Den sultende får mat – uavhengig om personen er kristen, muslim eller buddhist. Det samme burde gjelde i arbeidet for menneskerettigheter og trosfrihet.

Der kristne lider, lider de sjelden alene. Myndigheter og ekstreme grupper som forfølger og diskriminerer på grunn av tro, er som regel ute etter alle som de definerer som «den religiøse andre». Noen ganger er andre grupper mer utsatte enn kristne. Dersom trosfriheten blir styrket og menneskerettigheter blir etterfulgt på disse stedene, vil det komme alle tros- og livssynsgrupper til gode – også kristne.

Vi ønsker å ta oppdraget om å kjempe for de svake og undertryktes rett på alvor, også når vi ikke deler deres tro. Alle som forfølges trenger at noen tør å reise seg opp og forsvare deres sak. Når vi tør å lede an arbeidet for trosfrihet for alle, også for de som ikke tror det samme som oss, er det et av de sterkeste vitnesbyrdene om Guds kjærlighet vi kan gi verden uten av vi av den grunn trenger å likestille ulike religioner.

Som Lausannebevegelsen slo fast  i Cape Town i 2010: «Vi må skjelne mellom det å kjempe for rettighetene til mennesker med en annen tro, og det å godta sannheten i det de tror på. Vi kan forsvare andres frihet til å tro og praktisere sin religion uten å akseptere deres religion som sann.»

I Stefanusalliansens påvirkningsarbeid vil vi løfte frem både kristne og andre trosgrupper som lider. Når vi underviser våre partnere i menneskerettigheter og trosfrihet, vil vi understreke viktigheten av å være villig å gi andre de samme rettighetene som man krever for sin egen gruppe. Vi ønsker å oppfordre og utfordre norske menigheter til å stå sammen med oss i fronten for arbeidet for trosfrihet for alle – både våre trossøsken og de som har en tro som er forskjellig fra vår.