Erdis var seks år da IS-terroristene kom inn i jesidilandsbyen hans Kocho og begynte å skyte. Noen få menn gjorde motstand, men de ble skutt på stedet. Da kampene var slutt, fikk landsbyen valget: «Konverter til islam eller dø!» Landsbyens eldste stod samlet: Ingen ville konvertere. Jesidiene var blitt truet før, og det var ikke alltid slike trusler ble gjort alvor av. Men med IS var det annerledes. Les hele historien HER

Som barnesoldat for IS ble Erdis, i løpet av ett og et halvt år, frarøvet alt et barn trenger av varme og trygghet. Under trusler, vold og manipulasjon har han blitt påtvunget en religion, et språk, verdier, og handlinger som ikke er hans egne.
Stefanusalliansens arbeid rommer mange skjebner og vonde historier. Likevel, jesidienes historie har en smerte som det er umulig å stenge ute. Kochos 1826 innbyggere er i dag redusert til tretten massegraver og et par hundre dypt traumatiserte mennesker – hovedsakelig kvinner og barn. De hadde ikke store verdier, makt eller landområder. Jesidiene ble målskive for denne ondskapen fordi de hadde en annen tro. 

Vil du være med å gi en tidligere barnesoldat som Erdis en ny historie?

En historie med framtid, trygghet, fred? Vi trenger din hjelp til å finansiere et nyoppstartet program på Hope Center – slik at disse guttene kan nås!

Erdis og moren ble stengt inne på ungdomsskolens område sammen med resten av landsbyens kvinner og barn. For øynene deres ble omkring 600 ungdommer og menn tvunget inn i lastebiler og kjørt utenfor landsbyen. Etter en stund hørte Erdis skudd i det fjerne. De voksne kvinnene begynte å gråte og klage rundt ham, for de forstod at mennene nå var døde. Blant disse var faren til Erdis. Dagen etter ble Erdis, moren og alle de andre fraktet til byen Solagh, vest i Sinjarfjellene. Der ble de eldste kvinnene henrettet. De yngre kvinnene og jentebarna ble distribuert inn i IS’ beryktede slavemarked – og inn i en tilværelse så grusom at verden knapt har sett noe lignende.

I Solagh ble Erdis og de andre guttene over 4 år skilt fra mødrene sine og sendt i en treningsleir for barnesoldater i IS. Der startet den systematiske hjernevaskingen - en kynisk prosess med emosjonell avstumping og voldstilvenning, påført under trusler, vold og manipulasjon. Erdis ble slått, tvunget til å pugge Koranen og opplært til å skyte og drepe. Etter førti dager ble han sendt til Telafer, nærmere Mosul. Der fikk han møte moren sin og følte kanskje et glimt av håp. Men gleden var kort. Dagen etter ble seks år gamle Erdis solgt til en IS-kriger, Abo Saad. Det neste året skulle barndommen gå tapt for alltid.  Hos IS var ekstrem vold normalt. Her ble barnesoldater som Erdis tvunget til å utføre tortur og vold. Her ble de vitne til bestialske drap og voldtekter. Her ble Erdis forsøkt hjernevasket med ultraradikal islam og drillet i våpenbruk. Her fikk han følelseslivet ødelagt.

«En dag ble jeg solgt på nytt til en mann som het Abo Abdolazi», forteller Erdis. «Han tok meg med seg hjem – og der var moren min! Hun hadde overtalt ham til å kjøpe meg. Vi var hos ham i seks måneder, og jeg hadde det bedre der. En dag vi var alene sa mamma at vi skulle rømme – at jeg skulle være klar.» Krigshandlinger og trefninger hadde økt i området, og moren til Erdis hadde forstått at IS var under press. Tidlig en morgen våknet Erdis av skudd og granatsmell rundt husveggene. «I forvirringen tok mamma meg i hånda. Vi løp mot soldatene som angrep oss», forteller Erdis. Soldatene vant over IS denne dagen, og tok Erdis og moren med seg til en av flyktningleirene i Dohuk-provinsen i Irak.