Stefanusalliansen i Tyrkia

Tyrkia ser på seg selv som en sekulær stat og mener at staten er nødt til å kontrollere religionsutøvelsen i landet både for majoriteten av sunnimuslimer og landets minoriteter. Til tross for noen juridiske forbedringer de siste årene, er det er stadig mindre plass til de som er annerledestroende. Den generelle menneskerettighetssituasjonen i Tyrkia er kontinuerlig blitt forverret, særlig etter det mislykkede kuppforsøket mot president Erdogan sommeren 2016.

Ingen trossamfunn i Tyrkia nyter godt av full juridisk anerkjennelse og strever med begrensninger av muligheten til å ha gudshus, lære opp sine religiøse ledere og tilby religiøs utdanning. Nasjonale identitetskort er utstyrt med en rubrikk for religion, noe som ofte fører til diskriminering på ulike områder i livet, særlig for de som forlater islam. Tyrkere som konverterer fra islam, møter undertrykkelse og utfrysing fra så vel familie som samfunn. Noen blir stemplet som landssvikere, andre risikerer å miste jobben. De siste årene har hatkriminalitet, fysiske angrep og trusler mot minoritetstroende økt uten at tyrkiske myndigheter har tatt effektive grep.

Kristne og andre minoriteter møter mange fordommer og beskyldninger gjennom mediene, i skolepensum og i byråkratiet. Det er vanskelig for religiøse minoriteter å registrere seg hos myndighetene og få egne lokaler som de kan bruke som gudshus. Også de trossamfunnene som har lange historiske røtter i Tyrkia, som de ortodokse kirkene som gjerne er etnisk minoriteter i tillegg, opplever at det er vanskelig å bevare sin identitet. De er vanskelig for dem å overføre språk, kulturarv og tradisjoner til neste generasjon gjennom undervisning. Selv om myndighetene har returnert noe av eiendommer og land som de tidligere har konfiskert fra religiøse minoriteter, er det fortsatt flere store pågående landkonflikter med både myndigheter og lokalbefolkning

 

Tyrkia

Antalya evangeliske kirke

Stefanusalliansen har de siste årene pleiet nær kontakt med Antalya evangeliske kirke. Menigheten ble startet som et lite husfellesskap i 1992. Den er tyrkisktalende og ønsker å vise at man kan være både tyrkisk og kristen på samme tid. De fleste av dagens omtrent 200 medlemmer er tidligere muslimer.

Våren 2017 ble et nytt kirkebygg offisielt åpnet i et forstadsområde i Antalya som heter Lara. Stefanusalliansen har vært hovedsponsor for dette bygget. Halve menigheten møtes i dette bygget, mens den andre halvdelen møtes i sine gamle leide lokaler i gamlebyen, også kjent som Kaleici.

Oppdelingen av menigheten skyldes ikke splittelse, men er et strategisk valg for å kunne nå flest mulig nye mennesker med evangeliet om Jesus. Hele menigheten samles likevel jevnlig til fellessamlinger i det nye kirkebygget. Stefanusalliansens hovedkontakt er Ramazan Arkan, som har vært pastor i Antalya evangeliske kirke siden 2000.

Bildet er fra åpningen av den nye kirken i 2017. Foto: Gunnar Dehli 

LES MER OM MENIGHETEN I ANTALYA

Tyrkia

Bild fra kirkeåpningen i Antalya våren 2017. Foto: Gunnar Dehli

Den protestantiske alliansen

Siden 2008 har Stefanusalliansen samarbeidet med den Protestantiske Alliansen i Tyrkia. Det er en paraplyorganisasjon for de små protestantiske menighetene i Tyrkia, de fleste bestående av etniske tyrkere som tidligere var muslimer. Det finnes ca 6 000 protestanter i landet. I den Protestantiske Alliansen er nesten 50 menigheter medlemmer. Blant annet gir de viktig juridisk veiledning og råd til menighetene som vil registrere seg hos myndighetene og fungerer som et felles talerør mot myndighetene. De overvåker også trosfrihetsrelaterte overgrep mot protestantiske kirker. Hvert år publiserer de en rapport på dette temaet som kan brukes i påvirkningsarbeid. Tillegg arrangerer de familieleirer og andre aktiviteter for å styrke fellesskapet mellom de protestantisk kristne i landet.

Tyrkia

Den syrisk-ortodokse kirken i Tyrkia

Syriakere, eller assyrere, er etterkommere til en sivilisasjon i det historiske Mesopotamia som går tilbake til ca. 3500 før Kristus. Dette folket var blant de første til å bli kristne og det går en ubrutt linje helt fra bibelsk tid til de syrisk-ortodokse kristne i det sørøstlige Tyrkia.

Kjerneområdene, som en gang var overfylt av livfulle kirker og klostre, finner vi i Tur Abdin og Mardin. De mellom to og tre tusen syriakerne som fremdeles lever i disse områdene kjemper en stadig mer intens kamp for overlevelse. Her finner vi Stefanusalliansens samarbeidspartnere, biskop Saliba Özman og molfono (læremester og vitenskapsmann) Yusuf Beğtaş (bildet). De arbeider for å sikre et fortsatt kristent nærvær i disse områdene.

Blant annet handler det om å gi undervisning i kristen tro og arameisk, som er deres morsmål og Jesu språk; arbeide for forståelse og dialog med andre folkegrupper og religioner i området; drive påvirkningsarbeid mot myndigheter i Tyrkia og gi juridisk bistand til kristne som blant annet opplever at land og eiendom blir fratatt dem. I perioder har Stefanusalliansen også bidratt med å formidle nødhjelp gjennom Den syrisk-ortodokse kirken til kristne flykninger fra Syria og Irak. Stefanusalliansens første samarbeid med Den syrisk-ortodokse kirken var innspillingen av plata «Sangen fra Katakombene» med koret SKRUK, som ble utgitt 2013.

 

LES MER: NYHETER OG BAKGRUNNSSTOFF OM TYRKIA

 

FAKTA OM TYRKIA

Folketall: ca 80 millioner

Hovedstad: Ankara

Etniske grupper: tyrkere (70%), kurdere (19%) og andre grupper som assyrere, armenere, arabere, greker (11% totalt)

Religion: 99 % muslimer (i hovedsak sunni, men også ca 20% alevier), under 1 % tilhører andre grupper (ca 150.000 kristne i alle kirkesamfunn, 20.000 jøder. Det finnes også bahaier og ateister)

Styresett: presidentsystem (gikk bort fra parlamentarisk system etter folkeavstemning i april 2017 der Erdogan sikret seg enda mer makt)