Aldri før har Tyrkia kastet ut så mange utenlandske kristne
Det lille protestantiske samfunnet i Tyrkia består for det meste av konvertitter. Det rammes hardt av at utenlandske kristne kastes ut av landet.
Men nå synes deportasjonene å ha stoppet opp
Fjoråret ble et trist rekordår for utenlandske kristne som i årevis har vært engasjert og hatt lederansvar i protestantiske menigheter i Tyrkia. Hele 46 personer ble i fjor rammet. De ble enten nektet ny oppholdstillatelse, eller de ble nektet innreise igjen etter å ha vært utenlands. Kode N82, som de fleste får, ser ut til å være en livslang utestengelse fra Tyrkia, selv om myndighetene hevder at den bare er et krav om å søke på nytt.
Rekordår
Siden 2019, da Tyrkia satte i gang deportasjonene, er 178 utenlandske kristne kastet ut eller utestengt. Mer enn fjerdeparten ble altså rammet i 2025.
– Det allerede lille protestantiske samfunnet er alvorlig truet av denne negative utviklingen. De fleste har bodd i vårt land i mange år, sammen med sine familier. De har ingenting på rullebladet sitt. Dessuten har vi fått et stort humanitært problem. Hele familier havner i en kaotisk situasjon når ett medlem får innreiseforbud, sier Den protestantiske alliansen (TEK) i sin årsrapport for 2025.
Ramazan Arkan leder Den protestantiske alliansen i Tyrkia. Foto: Johannes Morken
Stopper opp?
Pastor Ramazan Arkan, som er leder for TEK, sier at heldigvis synes deportasjonene nesten å ha stoppet opp. De fleste av de 46 kodene i 2025 ble gitt tidlig på året. I 2026 har det så langt bare vært noen få.
– Tyrkia har vært utsatt for press og oppmerksomhet utenfra, også fra ambassadene til flere land der de utstengte kommer fra, sier Arkan.
Tyrkia har vært utsatt for press og oppmerksomhet utenfra
Ramazan Arkan
Europeisk advarsel
Den 12. februar 2026 vedtok Europaparlamentet å advare Tyrkia mot praksisen med å deportere utenlandske journalister og kristne. Det ble slått fast at deportasjon av utenlandske journalister og kristne, med henvisning til hemmelige sikkerhetsgrunner og uten en rettferdig rettergang, er et brudd på både menneskerettighetene og religions- og ytringsfriheten. Utenriksdepartementet i Tyrkia avviste dagen etter disse anklagene som grunnløse.
USCIRF gjentok nylig sin anbefaling til det amerikanske utenriksdepartementet om å sette Tyrkia på sin Special Watch List for alvorlige brudd på religionsfriheten. Anbefalingen samsvarer med tiltak som Den europeiske menneskerettsdomstolen og Europaparlamentet har iverksatt, som svar på at Tyrkias aksjon mot utenlandske kristne.
– Tyrkias vilkårlige stempling av utenlandsfødte protestantiske kristne som nasjonale sikkerhetstrusler er ment å intimidere det kristne samfunnet og hindre dem i å samles til gudstjeneste. Alle, uavhengig av oppholdsstatus, har rett til religions- og trosfrihet etter internasjonal rett, sier USCIRF-leder Vicky Hartzler.
– I prakais synes altså deportasjonene nærmest å ha stoppet opp. Men vi vet aldri med Tyrkia, dette kan starte opp på nytt, sier Ramazan Arkan i TEK.
Siden ingen kirker har fått lov til å åpne teologiske seminarer, har de protestantiske kirkene mangel på pastorer. Utenlandske kristne har flere steder gitt avgjørende bidrag til ledelse. Når de kastes ut, rammes kirkene. Det tar tid å lære opp nye ledere i menighetenes egen regi.
Familier lever i frykt
De siste årene har mange utenlandske medlemmer av det protestantiske samfunnet levd med frykt for at de kan bli deportert når som helst. «For å unngå dette kaoset og stresset har noen enkeltpersoner eller familier valgt å ikke delta på møter eller andre aktiviteter, eller de har forlatt landet frivillig», sier TEK.
De siste årene har mange utenlandske medlemmer av det protestantiske samfunnet levd med frykt for at de kan bli deportert når som helst
TEK
Lignes med terrorister
Noen har til og med fått koden G87 og blir ansett for å utgjøre en generell sikkerhetstrussel. Om disse sier TEK:
«I andre land brukes en slik kode for personer som deltar i væpnede angrep, terroraktiviteter eller er medlemmer av terrororganisasjoner. At denne koden i vårt land brukes, uten bevis, på medlemmer av det protestantiske samfunnet som ønsker å leve ut sin tro, som tar avstand fra vold og ikke har noe strafferegister, har gjort oss dypt bedrøvet og påført oss stor skade.»
Stengt kirkelokale
TEK tar på nytt opp at de aller fleste protestantiske menigheter ikke har tilgang til historiske kirkebygg og derfor samles andre steder. De nektes registrering som trossamfunn og må i stedet registrere seg som foreninger eller stiftelser. Denne registreringen gir imidlertid langt svakere rettigheter enn om de var registrert som trossamfunn med kirkebygg.
I 2025 ble et protestantisk kirkelokale stengt av lokale myndigheter, som anklaget menigheten for å bruke et klubbhus til gudstjenester. En annen menighet opplevde det som en trussel da lokale myndigheter spurte om lokalet deres ble brukt til gudstjenester eller ikke.
Tvinges til å lære islam
Kristne skoleelever har rett til fritak fra undervisning i religion, moral og kultur. De har derimot ikke fritak fra det alternative faget, som også inneholder vesentlige deler islamsk pensum.
TEK er bekymret for den økende mengden hatretorikk i sosiale medier. Også kirkenes egne sosiale mediekanaler brukes av personer som vil spre hat og trusler. Sosiale medier er blitt en plattform for angrep, polarisering og alle former for diskriminering, heter det i TEK-rapporten.