Adventistkirke ble forbudt – ble stemplet som ‘ekstremistisk’.

Bare fire personer skal ha vært til stede da Alamudun distriktsdomstol forbød True and Free Adventist Church og begrunnet den med at den er «ekstremistisk». Dommen falt den 19. mars. Menigheten fikk vite om forbudet to dager senere, da det allerede var trådt i kraft.

• LES hele saken på engelsk hos Forum 18 Newsservice

De fire som var til stede i retten, var dommer Ayke Musayeva, hennes sekretær, aktor og en offiser fra NSC (Nasjonal sikkerhetskomité).

Advokaten til Syvendedags-adventistene i Kirgisistan, Akmat Alagushev, forbereder en anke til Høyesterett. Forbudet var basert på «ekspertanalyser» bestilt av NSC av bøker beslaglagt under razziaer. Ifølge religionsforsker Indira Aslanova oppfylte de ikke «grunnleggende vitenskapelige standarder».

Menighetens pastor Pavel Shreider er også stilt for retten. Han risikerer fengsel i syv år. Han er tiltalt for «oppfordring til rase-, etnisk, nasjonal, religiøs eller regional fiendtlighet».  Dette er anklager han avviser.

Rettssaken går ved en domstol i hovedstaden Bisjkek. Neste rettsmøte er 5. juni.. Han ble arrestert i november 2024 og ble torturert under avhør. Men hans klage på torturen ble avvist av National Centre for Prevention of Torture.

Dette skjer i et av flere land der trosfriheten strammes inn og der flere og flere stemples som ekstremister selv om du bare har fredelige trosaktiviteter.

«De kritiserer islam»
Mens pastor Shreider har sittet i fengsel og ventet på rettssaken, ble altså menigheten hans forbudt i et rettsmøte menigheten ikke var til stede i.
På spørsmål om hva som utgjorde «ekstremisme» i adevntist-menighetens lære eller praksis, svarte dommer Musayeva: «Har du ikke lest våre konklusjoner i dommen?»

Da Forum 18 svarte at vi hadde lest dommen og ikke fant noen ekstremistiske elementer, svarte hun: «De opphøyer sin religion over andre. De oppfordrer til religiøst hat når de kritiserer islam eller andre religioner.»

«Ekspertanalyser»
Forbudet baserte seg på fire «ekspertanalyser» av menighetens litteratur, bestilt av NSC. Muratbek Japarov, aktor i saken, sa at han støttet NSCs etterforskning etter å ha studert analysene og vitneutsagnene. Da Forum 18 påpekte at analysene ikke viste noen oppfordring til brudd på andres menneskerettigheter, svarte han: «Jeg er bare én representant for myndighetene. Dere må snakke med NSC og retten.»

Medina Tokonova, en av de to ekspertene fra Justisdepartementet som utarbeidet analysene, hevdet at hun korrekt vurderte menighetens lære som «ekstremistisk». Men hun nektet å svare på flere spørsmål uten tillatelse fra NSC.

«Absurde anklager»
Religionsforsker Indira Aslanova fra Senter for religionsstudier i Bisjkek kalte anklagene mot menigheten «absurde». Hun sa at analysene ikke oppfyller vitenskapelige standarder, mangler metode, bryter med vitenskapelige prinsipper og er deklarative uten tilstrekkelig faktagrunnlag.

En russisk religionsforsker, Oksana Kuropatkina, engasjert av menighetens advokat, uttrykte lignende bekymringer. Hun mente analysene var «skrevet slurvete, med grove brudd på vitenskapelig metode», og at det ikke ble funnet noen oppfordringer til vold eller diskriminering. Det dreier seg snarere om interreligiøs polemikk.

Ahmadia-samfunnet er forbudt
Ahmadija-muslimer har ikke kunnet samles offentlig siden juli 2011, etter at NSC erklærte dem som en «farlig bevegelse i strid med tradisjonell islam».

«Vi møtes verken offentlig eller privat til gudstjeneste,» fortalte medlemmer anonymt til Forum 18 den 20. mai 2025.

Falun Gong ble registrert i 2004, men ble under kinesisk press oppløst som «ekstremistisk» i 2005. En ny registrering i januar 2018 ble opphevet allerede i mars samme år.

Forsøk på å forby Jehovas vitner mislyktes

NSC åpnet i desember 2019 straffesak mot ikke-navngitte representanter for Jehovas vitners nasjonale senter i Bisjkek for oppfordring til hat. I 2021 ba NSC-sjef Kamchybek Tashiyev riksadvokaten om å forby Jehovas vitners litteratur og vurdere å forby hele organisasjonen. En rettssak i november 2021 for å forby 13 bøker og 6 videoer ble avvist på teknisk grunnlag.

Jehovas vitner fortalte Forum 18 den 20. mai 2025 at de ikke vet om saken fortsatt er åpen. Forum 18 kontaktet riksadvokatens kontor skriftlig, men hadde ikke fått svar innen 30. mai.

Strammer til trosfriheten
Kirgisistan var lenge regnet som det minst lukkede og strenge landet i Sentral-Asia. Men de siste årene har landet strammet til religionsloven. Trosfriheten og andre beslektede menneskerettigheter er under økende press. Denne tilstrammingen skjer parallelt med at Kirgisistan er blitt et viktigere land som transitt for handel som omgår sanksjonene mot Russland etter fullskala-krigen mot Ukraina i 2022. Kirgisistan er ett av de Putin-vennlige landene som har styrket sin posisjon siden 2022.

• LES Forum 18s analyse av Kirgisistans religionslov (februar 2025)

• LES: Når fredelig tro stemples som farlig ekstremisme

Innstrammingen rammer både muslimer og protestantiske kristne.

Misbruker ekstremismelover
Kirgisistan er også ett av de landene som definerer ekstremisme meget vidt og bruker anklager om ekstremisme for å forby organisasjoner og trossamfunn og straffe enkeltmennesker uten at de er knyttet til vold eller oppfordringer til vold. Ifølge Den amerikanske kommisjonen for internasjonal trosfrihet (USCIRF) misbruker de fem landene ekstremismelovene for å straffeforfølge religiøse aktiviteter som regimene misliker.