Biskop Thomas

Biskop Thomas  


Det sa biskop Thomas i sin julepreken i januar 2011, få dager etter nyttårsbomben mot al-Qiddissin-kirken i Alexandria, der minst 23 kirkegjengere mistet livet. Bildet øverst viser et Jesus-maleri fra kirken som ble tilsølt av blod (foto: Compass Direct). Her kan du lese biskopens sterke preken på norsk.

*

I Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn – én Gud. Amen.

Det nye året kommer til oss med en sjokkerende menneskelig krise som har rystet våre hjerter og følelser. Våre tanker, sinn og følelser er i opprør. Vi føler tristhet, smerte og sinne. Dette året kommer til oss gråtende og i stor smerte, lik en mor som føder sitt barn. Julen kommer til oss i år og ber oss innstendig om å gå i dybden av det guddommelige bildet som Gud har skapt for oss, for å bli det Gud ønsker for oss. Kristus ble født for å gi oss den guddommelige modellen for menneskeheten.

Mens dere beveger dere mot det bildet av Kristus som finnes i hver og en av dere, oppnår dere den fullbyrdelse av menneskeheten som Kristus ble født for. Gud skapte mennesket i sitt bilde, og Gud ønsket at mennesket skulle være Guds avbilde på jorden. Jesus kom for å vise oss dette avbildet til fulle, slik at vi kunne gjenkjenne Ham gjennom vår menneskelighet. For at vi skulle forstå det som ligger bakenfor vår menneskelige viten, og vokse inn i evigheten, ble Han født for oss, i oss, for å bære oss til himmelen. Når vi er i Ham, og Han i oss, bærer vi vår Jesus-likhet hver dag. Vi har denne likheten, og vi må gjenkjenne den i oss selv.

Bildet av Guds vilje for oss

Rom 8,28-29: «Vi vet at alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje. Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter hans Sønns bilde, så han skulle være den førstefødte blant mange søsken.»

Guds vilje for våre liv er at vi skal bli lik Kristus. Derfor, når noe skjer i våre liv, enten nær oss eller langt borte, følger hver hendelse Guds vei. Slik kan vi nå den guddommelige fullbyrdelse vi er ment for. Når vi forstår og erkjenner dette, vil vår vilje tilpasse seg denne visjonen, slik at Guds vilje kan skje i oss. Og denne visjonen er menneskehetens frelse.

Bildet av den nåværende lidelsen

Rom 8,18-24: «Jeg mener at det vi må lide her i tiden, ikke er for noe å regne mot den herlighet som en gang skal åpenbares og bli vår. Alt som er skapt, venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. For det som er skapt, ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som gjorde det slik. Likevel var det håp, for det skapte skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få del i den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. Vi vet at alt som er skapt, stønner og lider som i fødselsveer helt til denne dag. Og ikke bare det, men også vi som har fått Ånden, den første frukt av den kommende høst, vi sukker med oss selv og lengter etter den dag da vårt legeme blir fridd ut, og vi blir Guds barn helt og fullt. For i håpet er vi frelst. Et håp som en alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det han ser?»

Den guddommelige mening med smerte er å forandre mennesker. Kanskje skjer ikke denne forandringen i samsvar med vår forståelse av tiden. I stedet kan sjokk og traumer vi utsettes for etterlate varige spor i oss. Noen ganger er vår respons på sjokket negativ, og folk svarer med det onde. Noen ganger er vår respons på sjokket positiv, og folk svarer med det gode. Den rasjonelle og kloke personen vil alltid velge å svare med det gode. Kristus bar korset og utgytte sitt blod for å gi liv til verden. Og vi bærer på likhet med Herren Jesus Kristus.

Derfor tvinger sjokk og traumer oss til å utdype vårt forhold til Gud, for å oppnå indre forandring. I tillegg tvinges vi til å gå i dybden av vårt forhold til andre, for å oppnå en menneskelig forandring. Sjokk og traumer gjør mennesker mer åpne og medfølende med hverandre. Midt i sjokket og traumene kan mennesker komme nærmere hverandre. Slike sterke situasjoner, som når det utgytes blod, skaper store forandringer. Utgytelsen av Kristi blod har vært den viktigste påvirkningen på menneskers liv gjennom alle tider. Og blodsutgytelser fortsetter å skape store forandringer i mennesker. Folk blir mer åpne for anger og omvendelse, åpne for å vende tilbake til Gud, mer åpne mot Guds Ord og Guds guddommelige vilje. Denne guddommelige vilje, som arbeider i oss, gjør iblant at vi gjennomlever smerte. Likevel må vi stole på at Gud bærer oss, slik at Han blir æret i oss. Smerte er som en ny fødsel, som setter oss fri til å la vårt forhold til Gud vokse seg dypere.

Bildet av Kristi liv i oss

Jesu Kristi lære var ikke bare ord, men handlinger, ånd og sannhet. Kristus underviste vidunderlige prinsipper som vi alle må bære i oss for å kunne vokse. Kristus forandret hele verdensbildet, når det gjelder vårt forhold til andre mennesker. For eksempel:

Bildet av å elske din fiende

Matt 5,44-45: «Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, så dere kan være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett.»

Å elske din fiende kan synes vanskelig eller helt umulig. Men, dersom du går i dybden av dette budet, så finner du liv. Fordi å vise tilgivelse er det første skritt på veien mot helbredelse. Å tilgi dem som krenket deg, fjerner ikke kravet om rettferdighet. Men det er helbredelse for sjelen. Tilgivelse er ikke et forhold mellom deg og den andre. Det er et forhold mellom deg og Gud. Gud, som har tilgitt hele verden ettersom han tilgav deg selv, tilgir også den andre.

Rom 12,17-21: «Gjengjeld ikke ondt med ondt, legg vinn på å gjøre det som er rett for alle mennesker. Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere. Ta ikke hevn, mine venner, men overlat straffen til Gud. For det står skrevet: Straffen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren. Men det står også:

Er din uvenn sulten, så la ham få mat, er han tørst, så la ham få drikke.

Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode.

La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode!»

Å holde seg til dette, å elske fienden og tilgi dem som krenker deg, er det sterke fundamentet for det kristne livet. Gi rom for den guddommelige rettferdighet, og Han vil belønne enhver etter hans/hennes gjerninger. Men, husk:

Å identifisere spenningen

I kriser gjør folk feil når de skylder på hverandre. Hør hva Paulus sier i Efeserne 6,12:

«For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.»

Disse kreftene som apostelen Paulus skriver om, de er djevelen og hans soldater som narrer og bedrar mennesker. Kjære dere: Alle mennesker, hver eneste person av kjøtt og blod, er akkurat som oss. Vi er i en sirkel av kjærlighet, ikke av spenning. Vi er ikke mennesker som slåss; vi må elske mennesker. Vi bryr oss om deres velvære, deres frelse og vil det beste for dem. Det er derfor budet om å elske våre fiender ble gitt oss. Elsk alle mennesker, i ånden til de kristne bud. Tilgivelse er det første skrittet mot indre fred og helbredelse. Like fullt må det være rettferdighet og rettigheter – men: I kjærlighet.

Bildet av fred

Joh 14,27: «Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.»

Det bildet av fred som vi får fra Kristus, er ikke det samme som verdens forståelse av fred. Verden forstår fred som det å være uten problemer, eller en tid fylt av ro og stillhet. Men den fred Kristus gir, som er over all forstand, fyller enhver med fred – midt i krisene og de store utfordringene. La oss i dag bære likheten med vår Herre Jesus Kristus ut til verden.

*

Budskapet om kjærlighet. Budskapet om tilgivelse. Budskapet om fred. Budskapet om å handle rett mot alle folk, hvert menneske, uten diskriminering. Dette åpne hjertet gir vi til samfunnet vårt.

Vi ber for sjelene til martyrene som er løftet til himmelen. Vi ber for sårene. Vi ber for dem som lider i Alexandria og overalt i verden. Vi ber om beskyttelse for vårt land, Egypt, og at vårt samfunn må vernes mot alt ondt. Vi ber om fred, godhet og for alles omvendelse. Må Herren være med dere.

Biskop Thomas,

biskop av El-Qussia og Mer,

6. januar 2011

*

(Prekenen er oversatt fra arabisk til engelsk, av biskopen selv, og dernest fra engelsk til norsk av Stefanusalliansen.)