‘Det blir dessverre mer tros-forfølgelse før det en dag vil lysne’

Forfølgelsen av kristne og andre minoriteter vil bli enda verre, før det en dag lysner, sier folkerettsjuristen Cecilie Hellestveit. 

Intervju: Johannes Morken 

– Forfølgelsen av kristne er alvorlig, og den tiltar. Ukloke vestlige tiltak for å beskytte dem vil gjøre vondt verre, sier Hellestveit til Magasinet Stefanus. 

Hellestveit, som er en kjent offentlig stemme om krigens folkerett, arbeider også med beskyttelse av religiøse minoriteter, blant annet i Midtøsten. Der har den kristne befolkningen de siste 20 årene vært i sterk tilbakegang. 

Kanarifugler ble lenge plassert i gruver. Når de sluttet å synge, var det så lite oksygen at arbeiderne måtte komme seg ut. Slik fungerer religiøse minoriteter i dag som «kanarifugler i gruven›, påpeker Hellestveit. 

– Når minoritetene utsettes for forfølgelse, vold eller politisk og sosialt press, er det en tydelig indikasjon på at samfunnene går i feil retning, sier hun. 

 

Totalitære myndigheter som er opptatt av kontroll, frykter kristne som ideologiske motkrefter. 

Cecilie Hellestveit

Flere tunge, globale trender rammer religiøse minoriteter samtidig. Landene der presset mot de kristne er aller størst, ligger i et belte fra Nigeria i vest til Kina i øst. 

Demokratiet svekkes 
– Dessverre ser vi at svake demokratier blir mer autoritære. Autoritære samfunn beveger seg mot å bli diktaturer – i Asia, Midtøsten, Latin Amerika og Sentral-Asia, påpeker Hellestveit.  

– Kristne forbindes ofte med vestlige land. Med eller uten grunn stilles det spørsmål ved deres lojalitet.  Autoritære og totalitære myndigheter som er opptatt av kontroll, frykter kristne som ideologiske motkrefter. Det gir oss et dilemma: Dersom vi i vest roper for høyt om beskyttelse av kristne, bekrefter vi myndighetenes fortelling. Vi må søke kloke måter når vi vil prøve å beskytte de kristne og alltid å spørre de lokale til råds. 

Klemt inne i krig og konflikt 
Hellestveit påpeker også at de fleste av de 53 pågående væpnede konfliktene i verden skjer i det samme «beltet». 

– Der er bildet enda mørkere. Kristne blir klemt mellom krigende aktører. Mange velger å dra, som i Irak. Også i Syria er tallet på kristne sterkt redusert. Foreløpig synes de nye makthaverne å være oppmerksomme på at de må sikre de kristne. Men vi er spente. 

Der kirken velsigner krig 
I flere land kommer religiøse minoriteter under press fra politisk utnyttelse av nasjonal religion – det være seg i land dominert av hinduisme, islam eller buddhisme. 

Hellestveit påpeker at Russland blir mer og mer totalitært under Putin, som knytter staten tett til den russisk-ortodokse kirken. 

– Religion knyttes så tett til politisk makt at det blir en altoppslukende fortelling, uten plass til kristne og andre minoriteter, sier Hellestveit. 

Hun er også bekymret for Putins «lek med antisemittismen». 

–  Jeg tror Putin bevisst bruker retorikken om å «avnazifisere Ukraina» for å leke med antisemittismen. Putin vil at Ukraina en dag skal innse at deler av eller hele landet er tapt på jøden Volodomyr Zelenskyjs vakt. Hva skjer med den ukrainske antisemittismen da? Russland presenterer sin egen historie ved helt bevisst å spille på fordommer. 

«Vår egen Frankenstein» 
I mange land i Afrika er islamsk ekstremisme på fremmarsj. Den blodige kampen om islams rolle utspiller seg blant annet i Nigeria. 

– Maktkamper som handlet om ressurser eller etniske konflikter, ble pakket inn i radikal islam. Etter 10– 20 år og med en ny generasjon er dette blitt en ren religiøs bevegelse, sier Hellestveit og fortsetter: 

–  Islamsk ekstremisme (i Afrika) er blitt «vår egen Frankstein». Vi har latt dette skje. Flere afrikanske statsmakter kjemper en ganske fortapt kamp. Vi har sett scenarioer der statsapparatene i flere land kollapser og sitter igjen bare med byer langs kysten. Det er, for å si det rett ut, sinnssykt. 

Islamsk ekstremisme (i Afrika) er blitt «vår egen Frankstein».

Cecilie Hellestveit

Islam og minoriteter 
– Hvordan kan vi beskytte kristne i møte med islamsk ekstremisme? 

– Det er meget krevende. Men la meg nevne ett poeng: Vi har en tendens til å rope opp hvor ille det er i muslimsk lov.  Jeg mener vi heller kan prøve å få frem at det finnes ingen tradisjon eller lovskole i islam uten plass til religiøse minoriteter, i alle fall med et minimum av beskyttelse. Dette må vi insistere på også i møte med det monsteret som Boko Haram representer. 

«Vestlig kolonialisme» 
India går i autoritær retning, Kina i totalitær. I begge landene går dette hardt ut over religiøse minoriteter.  I en mer og mer polarisert verden styrker Kina og India sin rolle i det «globale sør», mot Vestens posisjoner. Hellestveit sier det «funker dårligere og dårligere å løfte frem vår verdensorden som forbilde».  

– Jeg vil ikke gi opp vår verdensorden, heller ikke ytringsfriheten. Men vi må innrømme at ikke alle har fått gitt sine innspill i utviklingen av det vi ser som universelle menneskerettigheter. Europeerne har vært kolonialistiske og nedlatende. Land i det globale sør vil ikke lenger la seg diktere. Det er en reaksjon også på at Vesten har brukt doble standarder ved brudd på folkeretten. Vi opplever en «pay back time». Det koster å ha prinsipper, men det er de prinsippene vi har, sier Hellestveit og legger til: 
 
– Dette er en maktkamp som nok vil vare i 10-15 år. Da tror jeg det blir lettere å få til noe alle kan samle seg om når det gjelder menneskerettigheter og verdier. 

– Er du optimist eller pessimist for trosfriheten? 

– Jeg tror det blir lysere på lengre sikt. Men inntil da ser det ganske mørkt ut. Vår utfordring er å finne kloke måter å beskytte religiøse minoriteter på, vi må sørge for at de er der den dagen det lysner. 

FØRST PUBLISERT I MAGASINET STEFANUS 3-2025