En krigers reise mot Kristus

Jeg ble født i en religiøs muslimsk familie i Nord-Jemen. Jeg var selv svært religiøs og gjorde alt som var påkrevd. Jeg meldte meg tidlig inn i Houthi-hæren. Da krigen startet i 2015, ble jeg general. Jeg kjempet, drepte og hadde et hardt hjerte. 

Men etter hvert som krigen fortsatte, ble jeg desillusjonert. Hvordan kunne muslimer fortsette å drepe hverandre, bare fordi de tilhører en annen muslimsk retning? Jeg forlot slagmarken og åpnet en matbutikk for å ha en annen måte å leve på enn å slåss. Den gangen var det å ha en stilling i Houthi-militsen å regne som en jobb, i dag hadde det vært farligere å ville slutte. 

Jeg begynte å søke 
En dag hørte jeg noen si at kristne var de som sto muslimer nærmest. Det fikk meg til å begynne å søke etter informasjon om kristendommen på internett. Jeg kom i kontakt med kristne på sosiale medier og fikk mange samtaler. Bergprekenen berørte virkelig hjertet mitt. Jeg tok skritt mot lyset og fikk en drøm som bekreftet at jeg hadde funnet sannheten. Jeg ga livet mitt til Jesus. 

Jeg begynte å dele min nye tro med mennene som jobbet i butikken. De lyttet. To av dem ga livet sitt til Jesus. Da kona mi hørte hva vi snakket om, informerte hun familien sin. En morgen forsvant hun med telefonen og laptopen min. En dag dukket politiet opp i butikken. Jeg ble satt i fengsel.  

Min kone krevde skilsmisse. Jeg mistet henne, min sønn som jeg ikke har sett siden, bilen, huset, butikken og arven. Ukene i fengselet var fulle av mental og fysisk tortur. Da jeg følte jeg ikke orket mer, fikk jeg plutselig lov til å forlate fengselet. Jeg visste at Guds hånd var med i det. Da familien og naboene innså at jeg ikke hadde ombestemt meg, prøvde de å drepe meg. Jeg måtte flykte og kom til et annet land i Midtøsten. 

Jeg ble svært oppmuntret, også til å fortsette å dele min tro og ikke skjule den. 

Ahmed 

 

Lengter etter min sønn 
Jeg har bodd i dette landet i noen år. Troen vokser. Det tar tid å bli kvitt gamle vaner, men Herren er tålmodig og nådig. Årene har ikke vært enkle, men det er ingen vei tilbake. Jeg savner sønnen min og håper han har det bra. 

For noen måneder siden ble jeg kontaktet på sosiale medier der jeg bruker pseudonym. Mannen spurte om jeg var den og den. Da jeg fortalte ham at ja, det er meg, fortalte han at han hadde lett etter meg lenge. Han var en av naboene mine i Jemen, en som hadde ønsket å drepe meg.  

«Men», sa mannen, «da jeg så at du var blitt kristen, begynte jeg å tenke. Hvordan kunne du, som var så religiøs, konvertere til en annen tro? Det må være noe bak. Jeg begynte å lese om kristen tro på internett og kom i kontakt med kristne der. Nå har jeg, sammen med familien, begynt å følge Jesus! Jeg skylder deg en stor takk!» 

Forfølgelse og frukt 
Jeg ble svært oppmuntret, også til å fortsette å dele min tro og ikke skjule den. Selv om jeg har opplevd mye forfølgelse, har Herren latt frukt komme ut av det. 

Jeg vet ikke om livet noen gang blir lett, eller om jeg får se sønnen og familien igjen. Men Herren har gitt meg en åndelig familie. Jeg har evig liv og et hjem som venter i himmelen. 

Ahmed er et pseudonym. Av sikkerhetsgrunner bruker vi ikke hans virkelige navn. 

• Vil du vite mer om forfølgelsen av kristne, bahaier og andre religiøse minoriteter i houthikontrollerte områder i Jemen, les denne oppdateringen fra Den amerikanske kommisjonen for internajsonal trosfrihet (USCIRF)

FØRST PUBLISERT I MAGASINET STEFANUS 5-2025