Øyvind Norderval intervjues av Hilde Skaar Vollebæk under et jubileumsarrangement for Stefanusalliansen.

Øyvind Norderval intervjues av Hilde Skaar Vollebæk under et jubileumsarrangement for Stefanusalliansen.  


Øyvind Norderval var 14 år da faren, biskop Monrad Norderval, var med på å starte Misjon Bak Jernteppet i november 1967.

– Far og jeg hadde et tett forhold. For ham var det maktpåliggende å gjøre meg bevisst på de totalitære krefter, sier Norderval, professor i teologi. 

–  Far forklarte meg sammenhengen mellom hans aktivitet under krigen – det endte med internering på Falstad, og kampen mot kommunismen. «Der enkeltmenneskets verd krenkes, må kirken til enhver tid stille opp. Det er det evangeliet dreier seg om,» sa han. For ham var det en soleklar konsekvens å gå inn i Misjon bak Jernteppet. Han fikk mye pepper fra folk i Den norske kirke og ble av enkelte stemplet som reaksjonær, men ettertiden gav ham rett, sier Norderval.

Etter stiftelsesmøtet for Misjon bak Jernteppet kom Richard Wurmbrand hans kone Sabina og sønnen Michael til Tromsø. Biskopen i Oslo hadde nemlig takket nei til å slippe den rumenske ex-fangen til i byens kirker, siden han var for «kontroversiell». Men Norderval åpnet domkirken i Tromsø, og senere ble hovedstadens kirker også åpnet.

– Det gjorde uutslettelig inntrykk da Wurmbrand spurte meg, unge gutten: «Vet du hva diktatur er?»  Så tok han av skjorten og viste meg arrene fra torturen han var blitt utsatt for med glødende jernstenger.

Norderval minnes at Per Lønning og hans far var nære fortrolige i bispekollegiet. Det kom likevel til et oppgjør i forbindelse med en delegasjon av registrerte baptister fra Sovjet på besøk i Norge i mars 1973. Norderval uttalte i Morgenbladet at slike delegater var autoritetstro og representerte ikke de forfulgte troende, han sa at «de var mer kommunister enn kristne». Per Lønning var «forferdet» over karakteristikken.

– Men Lønning og far fikk sammen igjennom en uttalelse fra bispemøtet om trosforfølgelsene i øst, i 1971.

Norderval mener den kirkelige diskusjonen etter Jernteppets fall i 1989 ble «et hult indrekirkelig oppgjør uten konsekvenser». Mellomkirkelig Råd hadde holdt kontakten med offisielle kirkerepresentanter, og stod fast på at de hadde handlet rett –  noe de ikke hadde gjort. Den gangen var Sør-Afrika saken, med Østblokken leflet man. Mellomkirkelig Råd burde ha beklaget sin agenda fra Jernteppets tid.

Norderval er glad for at MbJ i dag favner videre under navnet Stefanusalliansen.

– Jeg har påtalt at Den norske kirke ikke går klart ut mot forfølgelsen av kristne trossamfunn i Midtøsten. Det er en skam, sier Øyvind Norderval.

 

AKTUELT