Hardt prøvet kirke etter terror i Egypt

Biskopen i Agder og Telemark bispedømme var uken fra Pinsedag på besøk hos biskop Thomas i Egypt. Reinertsens bispedømme har en mangeårig vennskapsavtale med biskop Thomas og hans bispedømme El Qusseia sør i Egypt.

I sin studiepermisjon dro Reinertsen til Egypt en uke for å være sammen med biskop Thomas, Stefanusalliansens partner. Terrorangrepet mot en buss i nabobispedømmet Minya en drøy uke før pinse førte til at samtalene foregikk på Anafora – retreat- og konferansestedet biskop Thomas har bygget opp nord for Kairo.

– Det var ekstra viktig å reise nå, sier Reinertsen.

Sorg og beredskap
Terroren mot en kirke i Kairo like før jul med 29 drepte, selvmordsbombene mot to kirker i Tanta og Aleksandria palmesøndag med 49 drepte, drapene på 8 kristne i Nord-Sinai i vinter og nedskytingen av 29 klosterfarere i Minya 27. mai med 29 drepte, har skapt stor sorg. Selvfølgelig er det også frykt, melder Reinertsen. Samtidig har terroren ikke skremt folk fra å leve ut kristentroen. Fullere kirker etter terroren enn før vitner om det.

Men på Anafora er sikkerheten tydelig skjerpet. Politiet er også tettere på enn før.

– Vi har et ansvar for å støtte forfulgte kristne og gi dem en stemme. Vi har også mye å lære av egyptiske kristne: en forfulgt kirke, en minoritet med livskraftige menigheter. Vi kommer fortsatt til å sende folk til Anafora, sier Reinertsen. På bildet er han sammen med biskop Thomas.

Ny sjanse
På Anafora møtte Reinertsen også egyptisk ungdom som får en ny sjanse. Reinertsen har skrevet dette reisebrevet om møtet med «dropouts» – ungdom som måtte slutte på skolen på grunn av familiens fattigdom. De får hjelp på Anafora:

«‘Dropouts’ har fått en ny mening for meg. På Anafora i Egypt fikk jeg møte 189 koptiske gutter som hadde kuttet ut skolegangen. De var ikke gått lei, men fordi familien var så fattige, måtte de slutte på skolen for arbeide på gården eller skaffe inntekt til familien på annen måte. På Anafora fikk de muligheten til å arbeide og få litt betaling som de kunne ta med hjem til familien. I tillegg hadde de undervisning på Anastasia som er et studiesenter inne på området. Målet er at de kan klare den utsatte eksamen som skal være i slutten av juli. Klarer de den, kan de begynne på skolen igjen til høsten. I fjor ble det holdt en tilsvarende leir. Resultatet var at samtlige dropouts var tilbake igjen ved skolestart. Biskop Thomas forteller at i år har de en utfordring: «Mange av guttene har ikke ordentlig sko. Vi har derfor tatt mål at føttene til guttene og fått en lokal skofabrikk til å produsere sko til alle de som trenger det. De får nye klær og helsesjekk.» La oss be for disse 189 guttene at de lykkes på eksamen i juli. Dette er kristen diakoni i praksis!

Morgenmøter
Morgenmøtene på Anafora er helt spesielle. Her møter det unge mennesker, noen menn, men aller mest unge kvinner og søstre for å orientere hverandre om dagens oppgaver og hva som skjer ute i verden. «I dag skal vi prøve en melkemaskin til vannbøflene.» «I dag skal søster Anna fiks vannpumpene, så vi blir uten vann i to timer.» Det slår meg hvor unge de er, og ikke minst hvor utrolig flinke de er. Mens jeg var der hadde de kurs i utviklingsstudier på universitetsnivå i samarbeid med universitetet i Lyon. En stor leir for koptiske gutter. Mye småindustri, lysstøping, produksjon av urter, keramikkverksted mm. I tillegg et rikt bønne- og gudstjenesteliv. Det er en helt spesiell atmosfære på stedet. Morgenmøtene avsluttes med at en person sier noe godt om en av de andre som er til stede. «Hva betyr dette mennesket for meg!» Vedkommen får et kors som han eller hun skal bære den dagen. Neste dag skal den som bærer korset gi det til en ny person. Ordet Anfaora betyr å løfte opp. Det skjer virkelig i praksis.

Gudstjenester
Å delta på gudstjenestelivet på Anafora er spesielt. Det foregår på koptisk og arabisk. De eneste ordene jeg forstår, er «Kyrie eleison» («Herre miskunne deg!») som blir gjentatt 41 ganger. Samtidig er det mennesker fra alle deler av verden til stede. Vi som taler andre språk blir bedt om å lese på vårt eget språk. Valg av tekster går etter de liturgiske bøkene. En kveld fikk jeg denne teksten fra Johannes 16. Det er Jesu ord til disiplene: «Dere skal sørge, men sorgen skal bli vendt til glede…. Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet skal bli fylt av glede.» Det var spesielt å lese disse ordene til en forfulgt kirke. Forfølgelsen kommer så utrolig nært. Samtidig lever vi alle i håpet om at Gud en gang «skal skape en ny himmel og jord hvor rettferdighet bor». På tross av vanskelig tider for kopterne, var det likevel denne gleden som preget alt de gjorde. Jeg hørte mer latter enn de fleste steder jeg har vært. Mine 6 dager i Egypt er over. Jeg kommer alltid rikere hjem enn jeg var da jeg reiste og er takknemlig for at Agder og Telemark bispedømme har vennskapsavtale med biskop Thomas og hans bispedømme.