Islamistenes åndelige vrangforestillinger

(Artikkelen ble først publisert som lederartikkel i Magasinet Stefanus 5-2017, signert konstituert generalsekretær Hilde Skaar Vollekæk. Magasinet er gratis og kommer sju ganger i året.)

For over femti år siden ble Sayyid Qutb ble henrettet av den egyptiske staten for sin radikale nytolkning av islam. Men Qutbs tanker har levd videre og formet kjernen i Det muslimske brorskaps ideologi. Hans hovedanliggende var å forklare motsetningen mellom det perfekte samfunnet som Koranens lære skulle sikre, og den fattigdommen, korrupsjonen og dekadansen som preget hans samtid. Svaret var å finne i at muslimer ikke tok sin tro på alvor, de underkastet seg ikke Gud. Dersom hver enkelt muslim omvendte seg og var oppriktig i sin religiøse iver, ville Guds velsignelser strømme fritt og sikre det perfekte samfunn.

I 2012 tolket mange i Det muslimske brorskap valgseieren for Mohammed Mursi (bildet) som nettopp Guds direkte inngripen og belønning for trofast streben. At Mursi manglet politisk innsikt og erfaring, var mindre relevant. Målet var oppnådd etter tiår med undertrykkelse. Nå lå alt til rette for å bygge det muslimske samfunn som eksempel til etterfølgelse i resten av verden.

Men sommeren 2013 grep militæret inn og avsatte president Mursi. For mange i Brorskapet var dette skakende – politisk, men også åndelig. Gud grep ikke inn, på tross av profetier og syner om mirakuløs hevn over nåtidens Farao i general Sisis skikkelse. I stedet ble hundrevis meiet ned av stridsvogner, tusenvis fengslet og Det muslimske brorskap erklært som terrororganisasjon.

Mens den eldste generasjonen i Brorskapets ledelse åpent innrømmet at de hadde tatt feil og feiltolket valgseieren som Guds gave og anerkjennelse, har mange av bevegelsens yngre medlemmer lett etter andre åndelige forklaringer på det fatale tapet av makt. Hvem har skyld i at Gud trakk sin velsignelse tilbake? Svaret ga seg nesten selv ettersom den koptiske kirkens lederskap støttet militærets inngripen. Hvem forledet folket bort fra den rene tro? Jo, kirker og klostre som i århundrer er blitt oppsøkt av muslimer som søker kirkens forbønn i livskriser, og dermed utvanner sann islam.

Mange brorskapsmedlemmer er blitt ytterligere radikalisert etter utenomrettslige fengslinger og tortur. Det er langt lettere å angripe sine medmennesker når disse stemples som Guds fiender. Volden mot kristne og andre minoriteter i Egypt har økt i intensitet og omfang de siste fire årene. I følge Middle East Concern har over 100 kristne mistet livet i målrettede angrep de siste ni månedene. I sommer oppfordret myndighetene kirkene til å avlyse alle aktiviteter utenfor kirkebygningene da de ikke kunne garantere for sikkerheten.

Sekulære argumenter kommer ofte til kort overfor åndelige vrangforestillinger. Unge menn fastlåste i raseri over at det perfekte, gudfryktige samfunn ikke er innen rekkevidde, lar seg ikke overbevise av politiske teorier om likeverd og medborgerskap. Men stadig flere kristne i Egypt og andre deler av Midtøsten våger nå å møte den åndelige skuffelsen radikale muslimer bærer på, og de har argumenter stadig flere lytter til. For også kristne kan anerkjenne lengselen etter å overgi seg til Gud og ønske Hans inngripen. Men evangeliet sprenger logikken om at gudsfrykt vil fremprovosere velsignelser. Evangeliets Gud krever ikke ufeilbarlighet av mennesket først. Selv i møte med overgrep og vold peker kristne i Egypt på tilgivelsens Herre. Dette er radikalitet som langt overgår alt Sayyed Qutb så for seg.