Chibok-jentene i Nigeria ble bortført av Boko Haram som bekjemper utdanning og gjør det med bortføring og brutal vold.

Chibok-jentene i Nigeria ble bortført av Boko Haram som bekjemper utdanning og gjør det med bortføring og brutal vold.  


Undertrykkelsen av religiøse minoriteter er mange steder tydelig og grufull allerede i skolen. I Pakistans sterkt islampregede skolebøker beskrives for eksempel hinduer som landets og muslimenes fiender og som onde, forvillede og kjetterske. Vår søsterorganisasjon Christian Solidarity Worldwide har dokumentert dette i en grundig rapport om diskriminering på grunn av tro i skoleverket i flere land: «Faith and a Future».

Brutalt
Det er brutalt for små skolebarn som er hinduer, å få dette servert i skolebøkene. Når det i skrives at jenter og religiøse minoriteter er mindre verdt enn landets religiøse majoritet, har det skadelige følger for skolebarna. I tillegg inspirerer skolebøkenes budskap til utfrysing og hat i skolehverdagen.

Et annet grotesk eksempel er terrorgruppen Boko Haram som i Nigeria kidnapper kristne jenter i sin voldelige kamp mot utdanning.

Jeg kunne nevnt langt flere eksempler på at jenter og kvinner i mange land nektes utdanning og jobb på grunn av sin tro eller sitt kjønn eller begge deler. Mange når heller ikke frem i rettsapparatet av samme årsak.

Stefanusalliansen står sentralt i en internasjonal idémyldring som vi håper skal forbedre kvinners stilling blant annet i skoleverk og rettsvesen. Vi gjennomfører en serie ekspertkonferanser med folk fra cirka 30 land. Dette gjør vi i samarbeid med Dansk institutt for menneskerettigheter, utenriksdepartementene i Norge og Danmark og FN. Alle kostnader dekket ved at vår 3-årige samarbeidsavtale med UD ble utvidet.

 

Jeg kunne nevnt langt flere eksempler på at jenter og kvinner i mange land nektes utdanning og jobb på grunn av sin tro eller sitt kjønn eller begge deler.

 

Trosfrihet og bærekraft
Vi ser på sammenhengen mellom trosfrihet, likestilling og noen av FNs bærekraftsmål. Under en workshop på Voksenåsen i Oslo sist uke var teamet trosfrihet, likestilling og FNs mål om god utdanning (mål 4) og rettsvern (mål 16). Til høsten står bærekraftsmålene om klima og retten til helse for tur.

Dette er ikke konferanser med mange talere. Dette er verksteder for folk med erfaring. Vi ser hvor viktig det er å samle folk fra ulike land.

Et spennende møte har vi for eksempel fått mellom stiftelsen Adyan i Libanon og den ikke-statlige organisasjon Masarat, en av Stefanusalliansens partnere i Irak. De utveksler erfaringer om det de gjør for å nå ut til nøkkelaktører i sine land – lærere, rektorer, sivilsamfunn, myndigheter og – i Irak – muslimske læresteder. De arbeider begge systematisk med å forandre pensum. Masarat har i Irak, med støtte fra Stefanusalliansen, opprettet et eget institutt som skal undervise lærere, imamer, mediefolk og politikere om religiøse minoriteter. Representanter for fire religiøse minoriteter skal selv utarbeide lærebøker om sine religioner. I dag står bare islam på skolenes pensum, selv for lærerstudenter på universitetsnivå.

Kjønnsperspektivet kommer hele tiden på toppen av minoritetsperspektivet. 

Ekstremisme over grenser

De ekstremistiske og voldelige kreftene opererer på tvers av landegrenser, både med idéer og personell – det gjelder IS, Boko Haram og andre. Da er det livsviktig at gode krefter som kjemper for frihet, også samarbeider tett på tvers av landegrenser.

Listen er lang over undertrykkende og skadelige praksiser som særlig rammer jenter og kvinner og som mange steder gis en religiøs begrunnelse – det være seg barneekteskap, tvangsekteskap, bortføring, omskjæring og forbrytelser for å berge familiens ære. 

Tidvis er det statene som står for undertrykkelsen. Andre steder snur statene og deres rettsvesen ryggen til når ytterliggående krefter undertrykker og forfølger minoriteter og lar jenter og kvinner betale dobbelt opp for forfølgelsen. Her er det avgjørende å slå fast at trosfriheten ikke beskytter religioner eller overgrep i religioners navn. Trosfriheten beskytter mennesker.

Handling for trosfrihet
Idémyldringen skal munne ut i forslag til konkrete tiltak. Disse skal spilles inn til utenriksdepartementene i Norge og Danmark. De skal dessuten overleveres til FN-systemet og særlig til FNs spesialrapportør for trosfrihet Ahmed Shaheed. Shaheed var selv med på Voksenåsen og skal inkludere våre tiltak i sin årsrapport for 2020.

USAs utenriksminister har satt søkelys på religionsfriheten og arrangerte sitt første toppmøte i juli fjor. Jeg skal presentere våre foreløpige funn for hans andre konferanse, i Washington i juli i år.

Vi har et håp om at arbeidet skal løfte problemet, skape engasjement og utløse politiske tiltak i en rekke land. Vi må bekjempe urett og styrke kvinners stilling og trosfrihet som vei til bærekraftige og fredelige samfunn.

DEBATTINNLEGG I VÅRT LAND 3. JUNI 2019