– Katastrofal lov godkjent i Egypt - Stefanusalliansen

 


Egypts president Abdel Fattah el-Sisi har godkjent en kontroversiell lov som setter strenge grenser for frivillige organisasjoner.

Den som bryter loven, kan få inntil fem års fengsel eller store bøter.

– Denne loven eliminerer det sivile samfunn i Egypt, enten det er menneskerettsorganisasjoner eller bistandsorganisasjoner, sier menneskerettsadvokaten Gamal Eid til Al Jazeera.

Loven forbyr både innenlandske og utenlandske organisasjoner i å engasjere seg i rettighetsarbeid og alt som kan sies å skade nasjonal sikkerhet, offentlig orden, offentlig moral eller folkehelsen.

Loven er kritisert både av FN og Human Rights Watch. Den innfører en statlig kontrollkomite for frivillige organisasjoner, NGO-er. Dette kontrollorganet skal blant annet føre tilsyn med alle NGO-er som får utenlandsk finansiering. Det skal også rapporteres dit om lokal finansiering. Kontrollorganet skal ha medlemmer fra blant annet utenriksdepartementet, forsvarsdepartementet, innenriksdepartementet og medlemmer av etterretningen og finanstilsynet.

Loven vil gjelde 47 000 ikke-statlige organisasjoner. I mars i fjor opplyste myndighetens elv at over 100 utenlandske organisasjoner «arbeidet fritt i landet».

Nettsiden til Al Jazeera som har rapportert inngående om denne loven og dens uheldige sider, er blokkert i Egypt.

Frykt
Bassem Maher, som bygger opp et NGO-arbeid i fred- og utvikling i Kairo, sier til Stefanusalliansen at Sisis godkjenning av loven møtes med en blanding av forvirring og frykt. Han sier at loven ble til under merkelige omstendigheter. Sosialdepartementet som har ansvar for å organisere det sivile samfunn i Egypt, utarbeidet først et lovforslag som mange fryktet ville være strengere enn tidligere lovgivning. Det forslaget ble diskutert med en rekke aktører i det sivile samfunn. Det ble utviklet steg for steg.

– Men plutselig kom et medlem av parlamentet med et annet lovforslag, og det ble vedtatt av parlamentet i november, sier Maher.

Det ble forelagt president Sisi for signering. Lovvedtaket ble sterkt kritisert av en rekke aktører innen menneskerettsarbeid. Hos presidenten ble det satt på vent - «lagt på tørkeloftet».

– Vårt inntrykk var at det var for mye press på presidenten til at han ville signere loven. Inntrykket av det ikke ville bli signert, ble styrket av at det tok så lang tid fra loven ble vedtatt og sendt over til presidenten, sier Maher.

Dempet press
Men så skjedde det likevel.

– Men etter president Trumps besøk til Saudi-Arabia og etter møtet mellom Sisi og Trump i Washington, synes det internasjonale presset på Sisi å ha blitt redusert. Etter at Sisi vendte tilbake til Egypt, signerte han loven 30. mai. I Egypt er alle aktørene i det sivile samfunn forvirret, det er til og med store donororganisasjoner som USAID, sier Maher og legger ti:

– De fleste internasjonale donororganisasjoner besøker nå sine partnere i Egypt for å forsøke å forstå konsekvensene av denne «katastrofale» loven og hvordan de kan operere innenfor den. Det er selvfølgelig vanskelig å forutsi hvordan konsekvensene blir. Men loven vil helt sikkert begrense arbeidet til det sivile samfunn, og jeg tror det er kjernen i loven. Den stemmer overens med en politikk som går ut på å ha full kontroll over, og til og med, stenge offentligheten. Så alt fra å gi mat til de fattige til å forsvare menneskerettigheter kan lett kriminaliseres etter denne loven. Som jeg sa: Dette er en katastrofal lov, sier Bassem Maher til Stefanusalliansen.

EU  bekymret
EUs talsmann for internasjonalt samarbeid er bekymret og uttaler at det er en risiko for at det sivile samfunns bidrag til Egypts politiske, økonomiske og sosiale utvikling blir vanskeligere. Ikke minst er EU bekymret for restriksjonene på å motta økonomisk støtte – innenlands eller utenfra. Han sier at loven vil vanskeliggjøre EUs samarbeid med Egypt siden mnye av dette hviler på ikke-statlige aktørers innsats. EU-parlamentet ber Sisi revurdere loven.

– Den verste
Mohamed Zaree ved Cairo Institute for Human Rights Studies sier til Reuters at den nye loven om NGO-er er «den verste i historien» og at den i praksis vil forby NGO-ers arbeid i landet.

Han har allerede fått forbud mot å reise utenlands og er anklaget for at han «mottar penger fra utenlandske aktører for å skade den nasjonale sikkerhet». Myndigheten har lenge hevdet at enkelte NGO-er mottar utenlandsk støtte for «å skape kaos».

Det skal etter loven koste 16.500 dollar å starte arbeid i Egypt, melder Al Jazeera.. Tillatelsene må fornyes jevnlig. Alle typer sentre må re-registrere seg som NGO-er under sosialdepartementet, uansett hvilken tjeneste de tilbyr.

– En farse
Heretter trenger alle tillatelse for å utføre feltarbeid og publisere funn.

– Det vil være en farse å si at Egypt tillater NGO-er siden alle må underkastes kontroll av sikkerhetsmyndighetene, sier Sarah Leah Whitson i Human Rights Watch til Al Jazeera..

Loven forbyr en organisasjon i å etablere hovedkvarter uten skriftlig tillatelse. Organisasjoner som flytter hovedkvarteret sitt fra den opphavelig registrerte adressen, kan risikere fengselsstraff eller bøter opp til 30.000 dollar.

Harde grep
Både regimet og den koptiske kirke har vært under bliodige angrep fra IS den siste tiden. 

Etter terroren mot to koptiske kirker i Egypt – i Tanta og Aleksandria – på palmesøndag, innførte president Sisi unntakstilstand.

– Hvordan påvirker unntakstilstanden situasjonen for kopterne og for det egyptiske samfunnet?

– Personlig tror ikke jeg at unntakstilstanden har hatt noen positiv effekt for kopterne. Jeg kan ikke sa at den ga dem ekstra sikkerhet eller mer preventive tiltak mot terrorisme som er rettet mot dem. Under unntakstilstanden er kopterne fortsatt under angrep – terroren mot bussen i Minya er på noen måter verre enn påsketerroren. Du må dessuten huske på at unntakstilstand ikke utgjør en avgjørende forskjell i Egypt. Politiet har allerede et vidt spenn av tiltak de kan gripe til. Så unntakstilstanden gjør det verre for politiske aktivister og for friheten generelt, og gjør det ikke bedre for kopterne, sier Maher.