Jesidi-jente i Irak.

Jesidi-jente i Irak.  


Norge og det internasjonale samfunn må gjøre mer for å bidra til rettferdighet for jesidiene (også skrevet jezidiene eller yezidiene), mener norske jesidier og flere organisasjoner, blant dem Stefanusalliansen. Men aller først: Hvem er jesidiene? Noen tror de er en kristen minorietet. Det er de ikke. IS stemplet dem som vantro og kalte dem til og med djeveldyrkere og forsøkte å utslette dem fra 3. august 2014.

Jesidiene er en religiøs minoritet som har en flere tusen år lang historie i det som nå er den kurdiske delen av Irak. Lalesh i Nord-Irak er jesidienes hellige by, og Baba Sheikh er deres religiøse overhode.

Tror på én Gud
Jesidier tror på én Gud og hans 7 engler. Elementer fra naturen er også sentrale i deres tro. Sola er det viktigste og omtales som «Guds lys» eller «Guds gjenskinn». Ild er også sentralt i deres religiøse ritualer.

Det anslås at det er ca. 1 million jesidier i verden. Over halvparten er nå på flukt utenfor eller i Irak som følge av krig og konflikt i området i flere tiår, og særlig etter IS-massakren på jesidiene 3. august 2014 ved Sinjarfjellet i Nord-Irak. Over halvparten av jesidiene er nå på flukt utenfor Irak eller i Irak som følge av krig og konflikt i området i flere tiår, særlig etter IS-massakren 3. auguyst 2014. Vi ble alle opprørt av TV-bilder om massakren på Sinjar-fjellet.

Norske jesidier har utarbeidet en liste med krav og anbefalinger til det internasjonale samfunn for å bidra til oppreisning og forsoning for jesidiene. Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp, Stefanusalliansen og Human-Etisk Forbund stiller seg bak disse kravene, som også understøttes av forsker Ingvill Thorson Plesner ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), heter det i en pressemelding fra organisasjonene. Kravene, som er sendt til Utenriksdepartementet, kan leses her. 

 

Jesidier på flukt, i en leir for internt fordrevne, i Duhuk i Nord-Irak, april 2018. Foto: Pål Brenne

Må anerkjenne folkemordet

Da IS angrep Sinjar 3. august 2014, ble mesteparten av jesidibefolkningen drevet på flukt. Nesten 6500 ble tatt til fange og holdt som slaver av IS-krigere, mange i flere år. Systematisk voldtekt var ett av våpnene som ble brukt i IS’ militære strategi for å utslette jesidiene.

– Det første steget er å anerkjenne at det jesidiene ble utsatt for, var folkemord. FNs granskningskommisjon har slått fast at IS forsøkte å utslette jesidiene som religiøs gruppe, og at de gjennomførte drap på og vold mot tusener av mennesker for å oppnå dette. Nylig ble 200 massegraver avdekket i Irak. Det må settes inn ressurser for å dokumentere det som skjedde, og de ansvarlige overgriperne må straffeforfølges. At folkemordet anerkjennes og dokumenteres er nødvendig for forsoning, sier forsker Ingvill Thorson Plesner ved Senter for studier av HL-senteret.

IS-overlevere trenger oppfølging

Fortsatt er omtrent 3000 jesidiske menn, kvinner og barn savnet, og de fleste av de som ble drevet på flukt da IS angrep bor nå i flyktningleirer og midlertidige bosettinger. Stefanusalliansen møtte jesidi-flyktninger i en leir utenfor byen Duhouk i den kurdiske delen av Irak i april. Der får de hjelp til å komme i gang med utdanning. En rekke av dem kunne melde at de har slektninger, familiemedlemmer eller venner som fortsatt er i fangenskap hos IS.

– Jesidiene som har overlevd IS-fangenskap har enormt behov for medisinsk hjelp, i tillegg til psykisk og sosial rehabilitering. Dette gjelder spesielt kvinnene som har vært holdt som IS-slaver og blitt utsatt for seksuelle overgrep. I tillegg må vi jobbe med lokalsamfunnene disse kvinnene er en del av, for å hindre at de blir stigmatisert, sier Lisa Sivertsen, konstituert generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

Mange jesidier ønsker å vende tilbake til Sinjar og landsbyer i nærheten, men området er ikke trygt.

– Det må settes inn mer ressurser til gjenoppbygging av områdene som ble ødelagt under folkemordet. Ett av tiltakene er minerydding, for området er forsøplet av livsfarlige improviserte miner og eksplosiver som IS har lagt igjen, sier Henriette Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.
 

Jesidienes rettigheter må sikres

I tillegg til de nødvendige tiltakene for å dokumentere folkemordet og straffe de ansvarlige, må det settes i verk tiltak for å forebygge fremtidige overgrep, massakre og folkemord.

– For å unngå at noe lignende skjer i fremtiden må man sikre rettighetene til jesidier og andre minoriteter i Irak, blant annet gjennom styrking av politivesenet og domstoler og forsoningstiltak som gjør det mulig med fredelig sameksistens. I tillegg trengs tilstrekkelig informasjon om overgrep mot jesidiene og andre minoriteter. Det internasjonale samfunnet har et ansvar for å bidra til at det som skjedde med jesidiene ikke skjer igjen, sier Trond Enger, generalsekretær i Human-Etisk Forbund med støtte fra Ed Brown, generalsekretær i Stefanusalliansen.

To seminarer
Fredag 7. desember retter vi oppmerksomheten mot folkemordet på jesidiene med to seminarer: Et fagseminar med internasjonale eksperter på dagtid, og et kveldsarrangement om rettferdighet etter folkemordet. Til seminarene kommer forskere, internasjonale eksperter og jezidiske og norske sivilsamfunnsorganisasjoner. Arrangører er HL-senteret, Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp, Stefanusalliansen, Human-Etisk Forbund og Kulturhuset Yezidiene i Norge. Les mer om arrangementene og meld deg på her.

For mer informasjon og ytterligere kommentarer, kontakt:

Ingvill Thorson Plesner, forsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, tlf 977 28 290.

Revin Aswad, styreleder i Kulturhuset Yezidiene i Norge, tlf 458 14 491.

Nariman Hame, student ved UiO, epost narimanhame@gmail.com

Støtt traumebehandling etter overgrep

Jesidier og kristne i Irak trenger hjelp. Nå. Stefranusalliansen støtter Hope Center i Kurdistan i Nord-Irak som driver traumebehandling.

Gi en gave

AKTUELT

I skulestøtteprosjektet til Resurrection Church Beirut får flyktningbarna både læring og leik.

Ny framtid etter IS-terror

Brutale krigar og flukt frå IS har stole skulegangen frå irakiske og syriske barn. I Libanons hovudstad får 75 av dei ein ny billett til framtida.

Fader Salar ble værende i Tel Skuf da folket flyktet for andre gang. Han står modig i den gjenreiste katedralen.

Hilsen fra langfredagsfolket

«Vi er et langfredagsfolk», sier fader Salar, prest nord i Irak. «Vi korsfestes igjen og igjen», sukket truet tyrkisk prest i sine bønner.

PROSJEKT