Skal Egypts kristne noensinne bli trygge?

For en drøy uke siden var Egypts koptere samlet for å feire palmesøndag. Feiringen endte med blodbad for de som var samlet i St. George kirken i Tanta og St. Markus kirken i Alexandria. 49 ble drept og 110 ble skadet. IS har tatt på seg ansvaret for dobbeltangrepet. I februar ble sju koptere drept i byen Al-Arish på Sinai. Den samme måneden publiserte IS en propagandafilm der de sier at de vil renske Egypt for kristne og advarer mot flere angrep. De to siste hendelsene førte til at flere hundre kristne flyktet fra Al-Arish til andre deler av Egypt. Dette skjedde bare et par måneder etter IS sitt selvmordsangrep mot en katedral i Kairo der 29 kirkegjengere ble drept. Siden desember har totalt 80 koptere mistet livet.

KLARTE IKKE
Til tross for at president Al-Sisi gjentatte ganger har lovet å beskytte kopterne i Egypt og til tross for at det økte trusselbildet mot koptere var allment kjent, klarte myndighetene altså ikke å forhindre dobbeltangrepet på palmesøndag. Reuters skal ha blitt fortalt at en bombe ble oppdaget og uskadeliggjort i nærheten av kirken i Tanta cirka en uke før angrepet. Likevel rapporteres det at sikkerhetstiltakene i Tanta nærmest var ikke-eksisterende den skjebnesvangre palmesøndagen. Andre steder har politibeskyttelse, men mange koptere hevder at sikkerhetsfolk som er utplassert ved kirkene ikke er motivert til å gjøre jobben sin ordentlig.

Etter dobbeltangrepet svarte Al-Sisi med å erklære tre måneders unntakstilstand. Det er ingen som benekter at det er svært krevende og utfordrende å bekjempe terrorisme, men spørsmålet er om dette grepet vil gjøre situasjonen bedre. The Arabic Network for Human Rights Information, ANHRI, advarer mot at unntakstilstanden kommer til å føre til økt vold og terrorisme. Det gir myndighetene mer makt til å ytterligere innskrenke de allerede sterkt begrensede menneskerettighetene i Egypt. ANHRI hevder at sikkerhet kun kan oppnås gjennom en fungerende rettsstat og respekt for menneskerettighetene. Egypterne er vant til å leve med begrensninger på deres frihet og rettigheter. Siden 1914 har egypterne levd med unntakstilstand i drøyt 83 år. Når den siste perioden ble opphevet i 2012, hadde den vart i over 40 år under Mubaraks jernhånd uten at man klarte å få slutt på angrep mot minoriteter.

RETORIKK
Presidentens retorikk etter terrorangrep er ofte medfølende overfor kopterne og full av løfter om bedring, men tilliten blant kopterne begynner å bli tynnslitt. Sinnet og skuffelsen vokser blant de mange som ga ham sin støtte når han tok makten i 2013 og så på ham som den som skulle redde dem fra det muslimske brorskapets islamiseringsprosjekt.

Den egyptiske skribenten og forskeren Mariam Kirollos, skrev nylig i en kronikk i VG at dagens svært sårbare situasjon for Egypts kristne er et resultat av både voldelig ekstremisme og dårlig politisk styring. Problemet stikker dypere enn «trosbasert hat, uvitenhet og terroristers forsøk på å splitte Egypts befolkning». I altfor lang tid har staten ikke bare lukket øynene for, men også i noen tilfeller aktivt bidratt til, diskriminering og vold mot Egypts religiøse minoriteter. Kopterne er ikke de eneste som lider. Også Egypts sjiamuslimer opplever hatefulle ytringer, vold og diskriminering både fra salafister, media og staten. Ateister likeså.

VED ROTEN
Egypts myndigheter må angripe problemet ved roten. Koptere og andre religiøse minoriteter må få tilbake tilliten til myndighetene. Myndighetene må vise at de medfølende ordene følges opp med handling. Diskriminerende lovverk, som blant annet gjelder bygging og reparasjon av andre gudshus enn moskeer, blasfemilover og religiøs tilhørighet på ID-kort må forandres. Praksisen av tvungne forsoningsmøter etter mobbevold mot koptere på landsbygden må forandres og den påfølgende straffefrihet må ta slutt. Altfor ofte har koptere og andre minoriteter opplevd at politiet ikke kommer tids nok eller ikke griper inn når deres liv, sikkerhet og eiendom trues. Altfor mange ganger har angriperne sluppet straff, til tross for tydelige bevis. Myndighetene må slutte å se gjennom fingrene med forskjellsbehandling i skolesystemet og arbeidslivet. Koptere holdes som regel utenfor viktige offentlige stillinger og nektes stillinger i statlig sikkerhet- og etterretningstjenester. Myndighetene må ta tak i hvordan islamske ledere svartmaler minoriteter og nærer opp under religiøst motivert hat. På sikt må Egypt få på plass et utdanningssystem som bygger bro over den religiøse polariseringen i landet og bidrar til respekt for et religiøst mangfold.

RETTFERDIG
Det Egypt likevel mest av alt trenger er rettferdige og velfungerende myndigheter som tar sitt ansvar for å sikre minoriteter like rettigheter og gi dem mulighet til å leve trygt i sitt eget land. De trenger et rettferdig rettsvesen. For å låne Kirollos ord enda en gang: «Vi trenger myndigheter som kan hindre at sekterisk vold finner sted, som kan dømme de som står bak volden, og som kan gi oppreisning til ofrene.»

Rett før påske lovet Børge Brende i forbindelse med Utenriksdepartementets nye stortingsmelding om utviklingspolitikk at støtten til religiøse minoriteter skal dobles. I meldingen lover regjeringen å jobbe for økt beskyttelse av religiøse minoriteter og utvikling av rettsstatsprinsipper. Timingen kunne ikke være bedre. Dobbeltangrepet palmesøndag viser et brennende behov for dette i Egypt!

Stefanusalliansen utfordrer norske myndigheter til å finne måter å møte dette behovet. Her er en mulighet til å vise at løftene i stortingsmeldingen følges opp med handling. Egypts kristne, sjiamuslimer og andre religiøse minoriteter har ventet lenge nok! De har rett til å være trygge i eget land! 

FØRST PUBLISERT SOM KRONIKK I VÅRT LAND 19.04.2017