«De ga dem lange sverd» er en rapport om Myanmars hærs nøye planlagte fordrivning av rohingyaer.

«De ga dem lange sverd» er en rapport om Myanmars hærs nøye planlagte fordrivning av rohingyaer.  


I slutten av august er det ett år siden en av verdens verste flyktningkriser skapte sjokk hos dem som lot seg sjokkere. Mer enn 700 000 rohingyaer flyktet hals over hode, mange til nabolandet Bangladesh. De flyktet for sine liv etter at hæren i Myanmar angrep, brente mange av rohingyaenes landsbyer og drepte titusenvis av den muslimske minoritetsbefolkningen i den fattige Rakhine-staten.

Overgrepene skjedde i Aung San Suu Kyis hjemland der hun nå leder regjeringen, selv om hæren har et grunnlovsfestet grep om makta. Angrepene varte i ukevis.

Redselsbildene fra flukten og av ødelagte landsbyer fikk en rekke observatører til å snakke om folkemord. Ordet «folkemord» er ikke brukt av FN som derimot har slått fast at dette er et «skoleeksempel på etnisk rensing».

Hæren i Myanmar hevdet at den spontant slo tilbake etter at væpnede rohingya-opprørere hadde angrepet en rekke politistasjoner 25. august i fjor.

Men dette var ikke en spontan militæraksjon. Det var en nøye planlagt og massiv brutalitet for å fordrive en minoritet som Myanmar nekter statsborgerskap. Hærens forberedelser og voldelige handlinger dokumenteres til fulle i en omfattende og fersk rapport fra organisasjonen Fortify Rights. Dette er en menneskerettsorganisasjon som med base i Sørøst-Asia undersøker og dokumenterer overgrep, støtter menneskerettsforsvarere og presser på for løsninger.
 

Delte ut sverd
Tidlig om morgen 25. august i fjor angrep Arakan Rohingya Salvation Army (ARSA) flere politistasjoner i den nordlige delen av Rakhine-staten. Dette var angrepet som hæren brukte som påskudd. Også her i vest ble fortellingen at hæren hadde slått til på grunn av dette angrepet. Men rapporten fra Fortify Rights, «They gave them long Swords», dokumenterer en helt annen historie: forberedelsene hadde vært omfattende lenge før 25. august, og styrkene som ble satt inn, var helt ute av proporsjoner i forhold til angrepet fra ARSA.

Hæren i Myanmar har i årtier stått for systematiske brudd på menneskerettighetene for rohingya-folket, et folk «ingen vil ha». Myanmar nekter rohingyaene statsborgerskap og hevder de ikke hører til i landet.

9. oktober 2016 angrep så en gruppe rohingya-menn og –gutter, utstyrt for det meste med stokker og kniver, tre politiposter. Ni politimenn skal ha blitt drept. Hæren i Myanmar angrep i etterkant 40 landsbyer og fordrev anslagsvis 94 000 sivile.

Det internasjonale samfunn gjorde ingenting. Det merket hæren og andre myndigheter i Myanmar seg, bemerkes det i rapporten fra Fortify Rights. Mellom oktober 2016 og august 2017 satte myndighetene i Myanmar i gang storstilte forberedelser for sine neste trekk:

Gjorde dem forsvarsløse

• Hæren drev systematisk «avvæpning» av sivile rohingyaer. Hæren konfiskerte alle kjøkken- og gårdsredskaper som kunne tenkes brukt som våpen i selvforsvar. I rapporten forteller sivile hvordan soldater tømte hus og hjem for kniver og andre gjenstander.

• Hæren rev systematisk ned gjerder og andre «hindringer» rundt rohingya-hjem slik at soldatene fikk bedre siktlinje mot landsbyene.

• Hæren trente opp og bevæpnet ikke-rohingyaer i delstaten Rakhine. I rapporten forteller overlevende hvordan hæren delte ut sverd til ikke-rohingyaer, derav navnet på den oppskakende rapporten: «De ga dem lange sverd».

• Hæren stoppet humanitær hjelp og stoppet tilgang for humanitær hjelp til rohingyaene. Slik ble befolkningen langvarig svekket av mangel på mat og annen hjelp.

• Hæren iverksatte portforbud bare for muslimer i den nordlige delen av Rakhine-delstaten.

• Hæren bygget opp et militært nærvær helt ute av proporsjoner sammenlignet med den trusselen som faktisk forelå.

Massive aksjoner
25. august slo så hæren og politiet til. Minst 27 bataljoner fra hæren med opptil 11 000 soldater var involvert, det samme var tre politibataljoner med anslagsvis 900 politifolk. Hæren aktiviserte også ikke-rohingyaene som var bevæpnet under forberedelsene til folkemordet.

Alt dette sammen viser, skriver Fortify Right, et nivå av hærens forberedelser som ikke tidligere er dokumentert. Hæren planla ifølge rapporten gjennom 2016 og 2017 å «rense» Rachine-staten. Alle disse systematiske forberedelsene faller ifølge rapporten inn under FNs  definisjon av «forberedelser» for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.

Rapporten dokumenterer åtte forbrytelser mot menneskeheten: mord, total ødeleggelse, voldtekter, deportasjon eller tvangsfordriving, tortur, fengsling, tvungne forsvinninger og forfølgelse – i tillegg til tre aksjoner som kan karakteriseres som folkemord, med det for øye å ødelegge rohingya-samfunnet helt eller delvis.

Fortify Right har laget 245 intervjuer i Myanmar og Bangladesh med øyenvitner og overlevende, ledende militære i Bangladesh, folk i hæren og politiet i Myanmar, medlemmer og tidligere medlemmer av opprørsgruppen ARSA og hjelpearbeidere. Intervjuene ble gjort fra oktober 2016 til juni 2018.

Hva er så status nå?

I juni underskrev regjeringen i Myanmar en avtale med FN om «frivillig, trygg, verdig og bærekraftig» repatriering av de 700 000 rohingya-flyktningene. Men det ser ut til at myndighetene i Myanmar har ignorert den internasjonale fordømmelsen mot den etniske rensingen, og Aung San Suu Kyis regjering insisterer fortsatt på at bare flyktninger med korrekte ID-papirer kan returnere.

Mange rohingyaer er pessimistiske, meder avisen The Guardian. Amnesty rapporterer at flere rohingya-landsbyer, av dem ble noen brent ned til grunnen, er blitt byggeplass med hus, veier og infrastruktur for hæren.  Amnesty har også dokumentert hærens overgrep. Amnesty frykter at retur-avtalen ikke vil sikre retur for flyktningene. Og ikke vet vi hva som kommer etter returen, dersom flyktningene faktisk får vende hjem, til et land der hæren og ikke-rohingyaer drap og fordrev et folk de ville bli kvitt. Hvordan skal de stole på «velkomstkomiteen»?

Vil ha sak i Haag
Fortify Rights slår fast at det internasjonale samfunnet sviktet da hæren i Myanmar drap, voldtok, torturerte og med tvang fordrev rohingyaer i oktober og november 2016. Den manglende reaksjonen åpnet veien for folkemord ved at hæren i Myanmar uforstyrret kunne forberede langt mer omfattende forbrytelser og overgrep året etter. Organisasjonen krever handling. Ikke minst krever Fortify Rights at FNs sikkerhetsråd bringer forbrytelsene inn for Den internasjonale straffedomstolen i Haag. Fortify Rghts krever også av Sikkerhetsrådet en global våpenembargo mot Myanmar og internasjonale sanksjoner mot de enkelte lederne som var ansvarlige for forbrytelsene.

Støtt kamp for Myanmars minoriteter

Stefanusalliansens partnere i Myanmar kjemper for minoritetenes rett til å tro.

Gi en gave

AKTUELT

PROSJEKT