Vi kan ikke tie om Vietnams brutalitet mot fredelige aktivister

Mens Norge styrker samarbeidet med Vietnam, jakter regimet i Hanoi fredelige aktivister for trosfrihet med absurde anklager om «terrorisme».

Da utviklingsminister Åsmund Aukrusts 10. februar møtte sin vietnamesiske kollega i Hanoi, inngikk de et «grønt partnerskap» – om utviklingspolitikk, klima, bærekraft, handel, næringsliv og kampen mot plastforurensning. Menneskerettigheter var dessverre ikke nevnt med et eneste ord i Utenriksdepartementets rapport.

Bare ti dager før Aukrusts besøk, 30. januar, sendte Vietnam ut en arrestordre på den respekterte menneskerettsforsvareren dr. Nguyen Dinh Thang. Han ble absurd nok etterlyst for «terrorisme». Nå har en vietnamesisk domstol dømt Thang, in absentia, til 11 års fengsel.  

Vietnam har de siste to årene trappet opp jakten på menneskerettsforkjempere som befinner seg utenfor landets grenser. Disse aktivistene avdekker religiøs forfølgelse og andre menneskerettighetsbrudd i Vietnam. Men kommunistregimet i Hanoi vil ikke at verden skal vite.

Farlig stempel 
Dr. Thang, som har amerikansk statsborgerskap, er president i menneskerettsorganisasjonen BPSOS som Stefanusalliansen har samarbeidet tett med. Organisasjonen dokumenterer brudd på trosfriheten og andre menneskerettigheter i Vietnam. Dette mislikes av Hanoi-regimet, som ugrunnet hevder at BPSOS er knyttet til «terror». 

Dr. Thang har forsvart en annen kjent vietnamesisk aktivist, Y Quynh Bdap, som har kjempet for trosfriheten for fjellfolkene (montagnard) på det sentrale høylandet i Vietnam. Bdad flyktet til Thailands hovedstad Bangkok i 2018 for å unngå enda et opphold i fengsel. I Bangkok var han med på å starte organisasjonen Montagnards Stand for Justice (MSFJ) som dokumenterer brudd på trosfriheten for fjellfolkene.

Frykter tortur 
I 2024 ble Bdap arrestert etter krav fra Vietnam. Vietnam beskyldte Bdap for å ha stått bak væpnede angrep på et offentlig bygg i hans hjemmeprovins Dak Lak i juni 2023. I en masserettssak ble Bdap, in absentia, dømt til ti års fengsel for «terrorisme». Dette skjedde til tross for at han og Montagnards Stand for Justice hadde tatt klart avstand fra angrepene. Med god grunn ga MSFJ uttrykk for frykt for at myndighetene i Hanoi ville bruke angrepene som påskudd for nye tiltak mot menneskerettsaktivister.

Både hans forsvarer og FN-eksperter advarte Thailand om faren for tortur dersom Bdap ble deportert. Men 28. november i fjor ble han utlevert. Vi kan bare ane hva han er utsatt for.

I Vietnam er han blitt fremstilt på en statlig TV-kanal med en tvungen tilståelse av angrepene og av at han skal ha handlet på ordre fra Nguyen Dinh Thang. Hans «tilståelse» ble så brukt for å rettferdiggjøre arrestordren på Thang. Nå er altså også sistnevnte dømt in absentia basert på det vi trygt kan fastslå er falske anklager om terrorisme.

Bdap og Thang er offer for en brutal taktikk: å stemple fredelige aktivister som «ekstremister» eller «terrorister» for å prøve å legitimere forfølgelse.

Norge må ta opp Vietnams brutalitet overfor to svært anerkjente menneskerettsforkjempere som forsvarer rettighetene til Vietnams minoritetsfolk. Norge kan i første omgang be om at ambassaden i Hanoi får besøke Y Quynh Bdap i fengselet, eller be om at han får besøk fra FNs høykommisjonær for menneskerettigheter (OCHCR).

Taus om menneskerettigheter 
I sin utenrikspolitiske redegjørelse i Stortinget 3. mars fortalte Espen Barth Eide at en frihandelsavtale med Vietnam trolig vil bli inngått i år. Også Barth Eide var dessverre taus om menneskerettigheter.

At menneskerettigheter derimot hører hjemme i handelsavtaler, ble fremhevet av statsminister Jonas Gahr Støre da Norge/Efta for to år siden inngikk en slik avtale med India.

Spørsmålet er nå: Hvordan vil Norge bruke forhandlingene med Vietnam for å forbedre situasjonen for landets mange samvittighetsfanger?

PUBLISERT I VÅRT LAND 25.6. 2026