Alle unntatt en av de protestantiske kirkene i Algerie er stengt av regimet. Her fra en tidligere politiaksjon mot en av disse.
De var samlet for å be.
Vi vet ikke hva de ba om den dagen. Kanskje ba de for familiene sine. Kanskje ba de for menigheten. Kanskje ba de om mot til å holde fast på troen i en vanskelig tid.
Så kom politiet.
En spesialstyrke slo til mot stedet der de kristne var samlet. Mobiltelefoner og identitetspapirer ble beslaglagt. Bibler og annen kristen litteratur ble tatt med. Mennene ble holdt tilbake gjennom natten og avhørt. Kvinnene fikk reise hjem, men måtte møte til nye avhør dagen etter.
Nå risikerer de å bli stilt for retten.
Da jeg leste om dette, stoppet jeg opp ved ordene fra Salme 56:
«Du har talt mine hjemløse skritt,
mine tårer har du samlet i din lærflaske.»
For noen av disse kristne kjennes kanskje veien ekstra utrygg akkurat nå. Hva skjer videre? Blir det tiltale? Mister vi det lille fellesskapet vi har igjen?
Men Gud kjenner hvert skritt de tar.
Han kjenner navnene deres. Han kjenner frykten som kan komme når telefonen ringer eller noen banker på døren. Han kjenner familiene deres. Og han ser hver tåre.
Presset mot kristne i Algerie har vart i flere år. Nesten alle de protestantiske kirkene i landet er blitt stengt. Likevel fortsetter kristne å møtes. De fortsetter å be. De fortsetter å holde fast ved Jesus.
Denne uken kan vi få være med og bære dem fram for Gud.
La oss be:
Be om at de tolv kristne må få erfare Guds nærhet, fred og styrke i tiden som ligger foran.
Be om at familiene deres må bli bevart fra frykt og motløshet.
Be om at eventuelle anklager mot dem blir frafalt, og at de får rettferdig behandling.
Be om at kirkeledere og kristne i Algerie må få mot til å holde fast ved troen.
Be om at presset mot kirkene må ta slutt, slik at kristne kan samles fritt og leve ut troen sin i fred.
Vennlig hilsen
Stefanusalliansen
Daniel Hop-Hansen