Illustrasjonsfoto: Pexels/Pixabay.
Mens mange av oss ser frem til sommerferien, sitter mer enn 40 kristne konvertitter med muslimsk bakgrunn fengslet på Den arabiske halvøy – arrestert på grunn av sin tro.
Tidligere i år skrev vi om dem. Nå har vi fått nye rapporter: De er fortsatt fengslet.
Dette er ikke et godt sted å være. Når familiene får mulighet, sender de inn mat og medisiner. Flere kjemper med motløshet og usikkerhet om fremtiden.
Samtidig har vi fått høre noe oppmuntrende. Troende har funnet hverandre bak murene. De samles til bønn og oppmuntrer hverandre til å holde fast ved håpet. Midt i fangenskapet har de fått et fellesskap.
Vi takker Gud for dette, men ber samtidig inderlig om at de må bli løslatt snart.
Av sikkerhetshensyn kan vi ikke dele alle detaljer. Men jeg kjenner partnerne som har sendt oss disse rapportene. Jeg har møtt dem personlig, og vet at de er mennesker vi kan ha stor tillit til. Derfor følger jeg nøye med når de deler nytt fra dette området.
Dette minner meg om noe jeg selv opplevde for noen år siden. Et av de første bønnebrevene jeg skrev for Stefanusalliansen, handlet om en nær venn av disse troende. Også han satt fengslet. Mange ba for ham, og etter noen uker fikk vi høre at han var blitt løslatt tidligere enn forventet. Senere fortalte han at han hadde fått dele evangeliet med andre innsatte, og erfart Guds nærvær midt i fangenskapet.
Fortellingen om Paulus og Silas har fulgt meg siden. Den minner meg om at ingen fengselsmur er tykk nok til å stenge Gud ute.
Da Paulus og Silas satt fengslet, var Gud der. Da vår kristne venn satt fengslet, var Gud der. Og jeg er overbevist om at Gud også er til stede hos disse 40 troende.
Snart er det sommerferie for mange av oss. Vi får hvile og nyte lyse dager. Men Jesus Kristus tar ikke pause. Han sitter ved Faderens høyre hånd og ber for sitt folk.
La oss derfor huske på disse troende i sommer. Når vi sitter på terrassen, går en kveldstur eller nyter rolige dager, kan vi løfte dem fram for Gud. Han kjenner navnene deres. Han kjenner familiene deres. Og han har ikke glemt dem.
La oss be konkret for dem:
- At de over 40 troende som fortsatt sitter fengslet må bli løslatt så snart som mulig.
- At de må kjenne Jesu nærvær, fred og styrke mens de er i fangenskap.
- At Gud må bruke fellesskapet mellom de troende i fengselet til å gi håp – og føre mennesker til tro, også bak murene.
Vennlig hilsen
Stefanusalliansen
Daniel Hop-Hansen