Foto: Arkiv.
Da Stefanusalliansens partner møtte familiene, bodde de fortsatt i provisoriske telt i skogen. De hadde forlatt landsbyen i all hast, krysset en elv og slått seg ned på andre siden – med det lille de rakk å ta med seg. Deres hjem var blitt knust og brent. Likevel var det en stille og urokkelig besluttsomhet som preget samtalen: De ville ikke fornekte Jesu navn.
I oktober var 18 kristne samlet til gudstjeneste i et hus i Salavan-provinsen i Laos. Midt i samlingen ble boligen der de hadde sin gudstjeneste, omringet av lokale myndigheter. Gudstjenesten ble avbrutt, og fire kristne familier – til sammen 18 mennesker – ble jaget på flukt. Lederen i landsbyen erklærte husfellesskapet som ulovlig. I området regnes uregistrerte forsamlinger med mer enn fem personer som forbudt. Naboer som forsøkte å komme med mat og hjelp, ble stoppet.
Familiene lever fortsatt i en svært krevende situasjon. Barna, foreldrene og de eldre bærer på traumer etter det som skjedde. Samtidig vitner Stefanusalliansens partner om en tro som ikke har sluknet.
– På tross av alle vanskeligheter er de fast bestemt på å fortsette å tro på Jesus Kristus. De vil ikke fornekte Hans navn.
Dette er ikke bare deres historie. Også andre kristne i Laos lever med begrenset trosfrihet og risiko for overgrep når de samles i Jesu navn. På tross av slike vanskeligheter er det mange menigheter i Laos.
I dag er Matteus 5,13–16, evangelieteksten for kirkeårets tekster. Der finner vi utrykket: «Dere er jordens salt!» Jeg opplever at de kristne i Laos er jordens salt. Videre kan vi lese om salt som mister sin kraft, og som tråkkes ned av mennesker. I Laos ser vi en kirke som reiser seg på tross av – en kirke som ikke har mistet sin kraft.
Bønneemner:
Be for de fire kristne familiene som lever i en svært sårbar situasjon – om beskyttelse, helbredelse for traumene og rettferdighet.
Be for barna i familiene, som har opplevd vold og flukt – om trygghet, håp og framtid.
Be for situasjonen i Laos – at kristne skal få frihet til å tro, samles og dele evangeliet uten frykt.
Vennlig hilsen
Daniel Hop-Hansen
Stefanusalliansen