Bilde: Asif Pervaiz (i hvitt) sammen med Stefanusalliansens partner, Sajid Christopher Paul HFO (t.h), advokat Saif ul-Malook (t.v for Asif) og en fengselsansatt. Foto: Human Friends Organization.
En pappa sitter fengslet. Han er dødsdømt – uten bevis. Mens årene går, er det en familie som venter. Sammen løfter vi blikket mot håpet som bæres gjennom natten: at morgenen skal komme.
Noen kvelder, når det har blitt stille i huset vårt, kan jeg bli stående litt ekstra i døråpningen.
Se på barna mine. Trekke pusten. Vite at de er trygge.
Så lukker jeg døren forsiktig.
Men det finnes en familie i Pakistan som ikke får den roen.
Asif Pervaiz er pappa. Akkurat som meg.
Han har fire barn. De vokser opp uten ham.
Siden 2013 har han sittet fengslet, anklaget for blasfemi etter at han nektet å konvertere til islam. Det finnes ingen bevis mot ham. Likevel ble han i 2020 dømt til døden.
Og mens årene går, er det ikke bare han som venter.
Det er en kone som venter, Maroline.
Fire barn venter.
Venter på en far som skulle vært der ved middagsbordet. Ved leggetid. I de små øyeblikkene som blir et liv.
I stedet lever familien med usikkerhet og press. Gjennom vår lokale partner får de hjelp til det mest nødvendige. Men ingen kan erstatte en pappa.
Saken til Asif er igjen løftet frem for retten. En ny begjæring er sendt inn for å få behandlet anken. Det gir et glimt av håp – men også en ny runde med venting.
I Johannesevangeliet kapittel 21 – dagens evangelietekst i kirkeåret – møter vi disiplene ute på sjøen. De har fisket hele natten uten å få noe.
For denne familien har det også vært natt lenge nå.
En lang natt av venting, urett og usikkerhet. En årelang, bekmørk natt.
Men så, leser vi i Johannes-evangeliet, – ved morgengry – står Jesus der på stranden. Og i møte med ham snur hele situasjonen for disiplene. Finnes det også et håp for Asif, Maroline og de fire barna?
Bak oss ligger påsken. Vi har sunget det: «Påskemorgen slukker sorgen».
Det er ikke bare en sang. Det er et håp vi holder fast i.
La oss ikke slutte å be for en familie som fortsatt venter på at natten skal bli til dag.
La oss be:
– Be om at ankesaken til Asif Pervaiz behandles raskt, og at han blir frifunnet og gjenforent med familien.
– Be for familien hans – om trøst, styrke og håp midt i savnet.
– Be om at natten må vike, og at rettferdighet og sannhet får bryte fram.
Vennlig hilsen
Stefanusalliansen
Daniel Hop-Hansen