Sørøst-Asia: «Hvis jeg lever i morgen …»

De kommer til tro på evangeliet i landsbyen. De trenger forbønn.

Foto: Daniel Hop-Hansen

Foto: Daniel Hop-Hansen

Jeg gikk under noen mangotrær. Noen tenåringsjenter så opp mot grenene. En av dem strakk en jernrive over hodet. En av mangoene dalte ned, og ei av jentene klarte å ta den imot. De skar den opp med en kniv, og de lurte om jeg ville smake. Da vi kom fram til hytta, spurte Samuel Li om jeg ville ha en banan også. Det føltes som nåde over nåde – først mango, så banan – og smaken var søtere enn hjemme i Norge.

Samuel Li* har grunnlagt en bibelskole i Sørøst-Asia, hvor mange av studentene kommer fra hmong-folket. Jeg er glad for at jeg fikk muligheten til å besøke dette arbeidet. Samuel fortalte meg om hvordan mange fra denne folkegruppen er blitt kristne. Og det var spesielt en historie som jeg ikke glemmer:

En landsby forvandles
Det var en mann som lyttet til en kristen radiosending. Han bodde i en landsby hvor alle var dypt forankret i forfedrekult – hvor man dyrker sine forfedre eller deres ånder. Da denne mannen fikk høre evangeliet, kom han til tro. Han bestemte seg for å bli en kristen.

Men det var ikke lett, for det var ingen andre kristne i landsbyen. Og hele strukturen i dette samfunnet var bygd opp ved at man gikk til sjamanen og ofret når man ble syk eller trengte hjelp. Hvordan ville landsbybeboerne og sjamanen reagere, nå som han hadde funnet en ny redningsmann?

Det var mye som var på spill. Men han hadde funnet en ny livsvei. Han brente alteret, og det som hørte til, og ba Gud om beskyttelse. Landsbyen reagerte med vantro og frykt, men han fortalte dem: «Hvis jeg lever i morgen, så må det være noe i dette». Sjamanen likte dette dårlig. Kanskje ikke så rart, for menneskene pleide å gi ham penger og mat i forbindelse med ofringen. Hvordan skulle det gå med inntektene hans nå?

Tidlig på morgenen flokket det seg mennesker rundt huset til mannen. Hvordan hadde denne natten gått? Hadde de onde åndene tatt livet hans? Da gikk det et stort gisp gjennom folkemengden. Mannen levde fortsatt. Det endte med at hele landsbyen gav livet sitt til Kristus.

En annen utfordring var den kristne dåpen. Mannen hadde hørt om dåp på radioen, og det var ingen i landsbyen som kunne døpe dem. Så mannen døpte seg selv i elva, og etter det døpte han hele landsbyen.

På veien tilbake, under mangotrærne, ble jeg fylt med takknemlighet – en glede over at mennesker kommer til tro på evangeliet, og at Guds rike går frem, noen ganger på underlig vis. Jeg vinket til noen studenter ved bibelskolen, og tenkte at når jeg kommer tilbake til Norge har jeg mye å fortelle.

Dette var noen glimt fra en reise jeg var på for noen uker siden, og som gjorde dypt inntrykk på meg. Samuel som fortalte denne historien, er som sagt grunnlegger av en bibelskole. Mange av studentene kommer fra etniske grupper hvor kristendommen har vært noe fremmed. Nå trenger de nye troende å bli grunnfestet i kristen tro og lære. De har tatt modige steg – la oss støtte dem i bønn.

Bønnemner:
- Be om visdom og styrke for Samuel Li og hans team i deres arbeid med bibelskolen.
- Be om at studentene ved bibelskolen må bli grunnfestet i sin tro og vokse i kunnskap og forståelse av evangeliet.
- Be om beskyttelse og veiledning for de nye kristne i landsbyene, slik at de kan stå fast i sin tro til tross for utfordringer og motstand.

Vennlig hilsen
Stefanusalliansen
Daniel Hop-Hansen

*Samuel Li er ikke hans virkelige navn, av sikkerhetshensyn.