Her får pastorer og misjonærer hvile ut etter forfølgelse

Mens trykket letter noe i Usbekistan, strammes grepet for evangeliske kristne i det store nabolandet i nord, Kasakhstan.

I et land nær Sentral-Asia støtter Stefanusalliansen Josefs hus, et senter der pastorer, misjonærer og andre ledere med familier fra Sentral-Asia og Nord-Kaukasus kan komme. De får opphold i to til flere uker – for hvile, familiefellesskap, samtale og bønn. Her får de en pustepause og hjelp til å bearbeide presset og trakasseringen hjemme.

Josefs hus tar imot en til to familier om gangen. Nær 90 mennesker, barn medregnet, har fått komme til Josefs hus siden starten i 2017.

I mars kom en pastorfamilie fra Kasakhstan – med fem barn. Pastoren leder en karismatisk menighet i et område der hans menighet er den eneste som er registrert. Flere andre menigheter har mistet registreringen og driver derfor ulovlig.

Under hardt press må en pastor vise styrke for ikke å fremstå for svak for dem som trenger ham.

Kristina på Josefs hus

Gir hjelp
Lederne av disse menighetene trenger hjelp fra den registrerte menigheten. Pastoren lar dem holde konferanser i «hans» kirkebygg og lagre kristen litteratur i lageret.

– Myndighetene vet at han hjelper undergrunnskirkene og forsøker å stoppe dette. Pastoren kalles inn til avhør. Ulike offentlige tilsyn kommer for å prøve å ta ham på noe, enten det gjelder brann eller helse, uten å klare det. Han er blitt falskt anklaget for å skjule penger. Familien har hatt væpnet politirazzia midt på natta, uten at de kunne finne noe, sier Kristina, en av lederne for Josefs hus.

– Slike aksjoner over flere år har forverret pastorens helse. Noen av barna er blitt ydmyket av lærere foran klassen fordi de er kristne, forteller hun.

Hardt press
– Under hardt press må en pastor vise styrke for ikke å fremstå for svak for dem som trenger ham. Hadde han vist sin svakhet, ville han skremt dem unødig. På Josefs hus kunne han derimot la masken falle. Vi snakket i timer. Han delte historiene om presset og forfølgelsen. Han gråt, det var første gang på mange år han lot tårer trille, sier Kristina.

– Etter å ha vært hos oss noen dager, sa pastoren at han kjente frihet ved å dele og ved å bli bedt for. Da han kom hjem, ringte pastoren og takket. Han sa: «Dere visste ikke at før vi kom til Josefs hus, var vi bestemt på å trekke oss fra tjenesten. Vi så at vi ikke klarte mer, selv om vi var til hjelp for andre. Nå ser vi at vi ikke vil trekke oss. Vi har fått ny styrke. På hjemturen gjorde vi en avtale med Gud om at vi vil holde frem.»

– Blir det vanskeligere i Kasakhstan?

– Ja, det blir vanskeligere både der og i andre land i Sentral-Asia. Da forholdene i Usbekistan ble forverret fra 2004/2005, kunne vi holde konferanser i Kasakhstan. Men gradvis er forholdene blitt verre. Av dem som har kommet til Josefs hus i år, har flest vært fra Kasakhstan, sier Kristina.

FØRST PUBLISERT I MAGASINET STEFANUS, 7-2019