Fryktet henrettelse. Hans første bønn lød: ‘Jeg vil ikke dø. Amen’

Han fryktet for å bli henrettet. Nå forteller Timothy Cho verden om forbrytelsene i Nord-Korea. Men han har lært seg å gjøre det uten hat.

– Da jeg klarte å flykte fra Nord-Korea, hatet jeg absolutt alt. Nå har jeg lært å kjempe mot hatet og traumene, sier Timothy Cho til Magasinet Stefanus.

Han vokste opp i en respektert familie i Nord-Korea. Faren underviste i historie på en videregående skole.

– Som lærer skulle han vri på historien og hjernevaske unge om Kim-familien. Etter å ha gjort dette i årevis ble han frustrert og sint. Jeg vet ikke hvordan, men han konfronterte sine overordnede. I Nord-Korea er det en alvorlig forbrytelse å protestere mot Kim eller kaste en bok som omtaler Kim-familien. Hele familien ble satt i fare, forteller Cho.

I Nord-Korea er det en alvorlig forbrytelse å protestere mot Kim eller kaste en bok som omtaler Kim-familien.

«Sønn av en forræder»
En dag niåringen kom hjem fra skolen, var huset tomt. Timer før hadde familien spist frokost. Nå hadde foreldrene flyktet.

– De hadde bestemt seg for å flykte uten meg, for at ikke hele familien skulle bli arrestert. Far fortalte mange år senere at det var den vanskeligste beslutningen de hadde tatt i hele sitt liv. Hver gang jeg deler historien og hører meg selv fortelle, blir jeg nedfor. Vi er en av mange familier som er blitt revet i stykker under Kim-regimet.

På skolen ble niåringen stemplet som «sønn av en forræder». Han forlot skolen og ble et av mange gatebarn. De sov på jernbanestasjonen eller på gata og levde på det lille de fant. Timothy tok en togtur til onkelen som hadde mat, men han nektet å gi Timothy noe. Så dramatisk var hungersnøden på 90-tallet. Han oppsøkte sin bestemor som bodde oppe i fjellene, og der overlevde han ved å hjelpe henne å dyrke mat.

Trodde Bibelen var forbannet
Da Timothy Cho var 17, ville han i militæret for å få et normalt liv. Men som «sønn av en forræder» ble han nektet. Da bestemte Cho seg for å flykte. Etter å ha svømt over Tumen-elva som grenser til Kina, møtte Cho en mann som sa han ville hjelpe gutten i sikkerhet.

– Jeg fulgte ham hjem. Men da jeg så en bibel og et kors i huset hans, forstod jeg at han var kristen. Jeg ble redd. Jeg hadde lært at Bibelen var forbannet og at kristne kidnappet barn og solgte dem. Jeg løp vekk, sier Timothy Cho.

Sammen med 17 andre tok Timothy seg gjennom Kina til grensa mot Mongolia. Da de trodde de var i sikkerhet, oppdaget de en bil med kinesiske skilt. Flyktningene forstod at de fortsatt var i Kina. Da de prøvde å løpe, uten å vite hvor grensa var, begynte soldatene å skyte. De ble arrestert og satt i et militærfengsel i to uker.

50 fanger var stappet inn i cella. Fangene måtte sove stående. Cho oppdaget at en mann som lente seg mot ham, var død – av tortur og sult.

– Jeg trodde jeg ville bli drept slik han var blitt.

Den eneste som overlevde
Fangene ble ført videre til et fengsel i Mandsjuria og så til et grensefengsel, før de ble sendt tilbake til Nord-Korea.

– Jeg var den eneste av oss 18 som overlevde fangeleiren i Nord-Korea. Jeg så mennesker bli torturert og dø rundt meg. Da jeg mirakuløst ble sluppet ut, var jeg knapt i stand til å stå eller gå.

Jeg var den eneste av oss 18 som overlevde fangeleiren i Nord-Korea.

 

Cho bestemte seg for å flykte igjen, denne gangen til storbyen Shanghai. Sammen med noen andre klatret han over gjerdet til den amerikanske skolen med et papir hvor de hadde skrevet: «Vi er nordkoreanske flyktninger. Hjelp oss!»

Men skolen varslet politiet. Foran hundrevis av elever ble de slått og fraktet til det internasjonale fengselet. To fluktforsøk hadde sendt Timothy i fem fengsler.

– Jeg var sikker på at vi ville bli sendt tilbake til Nord-Korea og at jeg denne gangen ville bli henrettet.

Begynte å be i et fengsel
På cella satt syv andre fanger. Cho gråt hver natt. De andre hadde aldri møtt noen fra Nord-Korea og spurte hvorfor han gråt. En sørkoreansk kriminell ga ham en bibel og spurte: «Har du lest denne boken?»

– Igjen gjorde boken meg redd. Jeg sa at jeg ikke ville lese og at boken var forbannet. Men mannen svarte: «Du har nok tid i fengselet – hvorfor ikke lese, den kan gi deg trøst.» Han sa at jeg kunne be til Gud for å overleve. Jeg var desperat. Jeg trodde jeg kom til å bli drept og tenkte at jeg hadde ingenting å tape, sier Timothy Cho.

Men han visste ikke hvordan han kunne be.
– Medfangen min sa at jeg bare skulle si «Amen» på slutten av mine ønsker. Min aller første bønn var: «Gud, jeg vil ikke bli drept. Amen.» Og: «Jeg vil ikke tilbake til Nord-Korea. Amen.» Jeg ba hundrevis av slike bønner. Veldig korte og veldig desperate. Etter hvert ga det meg trøst. Men ingenting skjedde. Jeg forstod ikke Gud.

Men etter åtte ukers bønn dukket to menn opp i fengselet for å snakke med ham. De var diplomater og fortalte at Kina for første gang hadde valgt å deportere flyktninger til et tredjeland og ikke tilbake til Nord-Korea.

En elev ved skolen hadde varslet en journalist om det dramatiske hun hadde sett da flyktningene ble arrestert. Internasjonale medier skrev om de nord-koreanske flyktningene i Shanghai. Det ble protestaksjoner utenfor kinesiske ambassader.

–  Jeg tenkte at det var slik Gud arbeidet. Jeg takket Ham, sier Cho og legger til:

– Et bibelvers jeg fortsatt husker fra fengselet, er: «Jeg vil ikke etterlate dere som foreldreløse. Jeg vil komme til dere.»

Slet med hat og traumer
Via Filippinene kom Cho til England der han i dag bor. Men det tok tid å komme til rette med grusomhetene han hadde vært gjennom.
– Jeg var lenge sint og slet med traumer. Jeg hatet mine foreldre. Jeg hatet Nord-Korea. Jeg hatet dem som arresterte meg og slo. Jeg snakket ikke koreansk på nesten fem år og sa ikke til noen at jeg var født i Nord-Korea. Jeg ropte til Gud: «Hvorfor var du ikke i Nord-Korea da folk ble torturert og døde?» sier Cho, og fortsetter:

– Hver gang jeg ba, hørte jeg noe i øret: «Jeg elsker deg, sønn.» Jeg trodde det var noe feil med hørselen. Men en kveld jeg kom hjem ved midnatt og gråt og ropte, åpnet jeg Bibelen. Det første jeg leste, var Jesu ord på korset: «Far, tilgi dem for de ikke vet hva de gjør.» Jeg hadde lest det før. Men denne gangen trengte ordene inn i hjertet mitt.

Da Chos mor lå for døden i 2018 og hun ikke kunne snakke tydelig, ringte legen til ham for å si på hennes vegne: «Sønn, kan du tilgi meg?»

‘Mor, jeg har allerede tilgitt deg’

– Jeg satt på en buss i Manchester og svarte: «Mor, jeg har allerede tilgitt deg.» Hun gråt for all lidelsen jeg hadde vært gjennom. Hun gråt også av glede da hun fikk høre om livet jeg hadde fått i England: Jeg hadde fått gå på universitet, og jeg skulle ha praksis-jobb i parlamentet. Akkurat da ville hun bare leve, se meg gift og få barn. Hun døde fredelig to uker senere. Jeg deltok i begravelsen i en kirke i Seoul i Sør-Korea. Jeg satte meg ned og visste: Nå er hun et godt sted uten smerte. Jeg sa: «Vi møtes igjen.»

Tenkte på all kjærligheten
Cho fikk hjelp til å bearbeide hatet. Han tenkte på all kjærligheten han hadde opplevd.

– Jeg tekte på en kvinne som ga meg brød da vi var arrestert i Kina. Hun sa: «Du må overleve og fortelle historien til verden». Jeg tenkte på en kvinne som holdt hodet mitt over vannet da vi flyktet over Tumen-elva, hun risikerte livet for meg. Jeg tenkte på gangsteren i fengselet i Shanghai. Jeg ble i stand til å si: «Gud, jeg tilgir dem som har gjort meg vondt.»

– Hvordan klarer du å tilgi dem som sendte deg i fengsel og drepte andre?

Timothy Cho, som selv er blitt far til to barn, tenker seg om noen sekunder.
– Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si det. Men jeg kan ikke se at det setter meg fri at jeg gjør det samme med dem som de gjorde mot meg. Jeg vil heller be dem vende seg til Gud og si til dem som gav dem ordrer, at de må vende om. Jeg er blitt i stand til å kjempe mot traumene, hatet og sinnet.

Jeg så at vi ikke skal hate, men elske.
 

Cho legger til: – Vi kristne er heldige. Gud elsket oss så høyt at han sendte sin sønn. Jesus ble selv forfulgt, torturert og drept. Det eneste han hadde gjort, var å preke om kjærlighet. Det mektige ordet kjærlighet kom inn i hjertet mitt. Jeg så at vi skal ikke hate, sier Timothy Cho og avslutter:

– Vi skal protestere mot overgrep. Vi skal tale og handle på vegne av millioner i Nord-Korea, for deres menneskerettigheter og krav på frihet. Men vi skal gjøre det med kjærlighet.

Timothy Cho deltar under flere av årets fakkeltog for forfulgte, i regi av Stefanusalliansen og Åpne Dører. Han arbeider for en tverrpolitisk gruppe av parlamentarikere i det britiske parlamentet.
 

FØRST PUBLISERT I MAGASINET STEFANUS 6-2025