24 år senere deler Shohrat Piriyev fra Turkmenistan fortsatt evangeliet med sitt eget folk.
Gamle partnere, nye prosjekter
Institute for Bible Translation sitt viktigste arbeidsområde er bibeloversettelse for folkegrupper i det tidligere Sovjetunionen som fortsatt ikke har tilgang til Bibelen på sitt eget språk.

Bibelengasjement i Sentral-Asia
Institute for Bible Translation (IBT) i Russland er en av Stefanusalliansens eldste partnere. Deres viktigste arbeidsområde er bibeloversettelse for de folkegruppene som bor i det tidligere Sovjetunionen som fortsatt ikke har tilgang til Bibelen på sitt eget språk.
Tekst: Vija Herefoss
Foto: IBT Russland
I 2015 feiret IBT sitt 20-årsjubileum med en imponerende merittliste: Hele Bibelen er oversatt til åtte nye språk, det nye testamente til 19 språk og Barnebibelen er nå tilgjengelig på 15 språk. Deres arbeid har gitt mange mennesker muligheten til å oppdage bibelfortellingenes skatter og å erfare at Gud «snakker» til dem på deres eget språk.
Utfordrende
Å oversette hele Bibelen til et nytt språk er et krevende og møysommelig arbeid. Det kan ta opptil 15 år å produsere en ny bibeloversettelse, og å se sluttresultatet av dette arbeidet gir stor glede og tilfredshet. Men å få Bibelen utgivelsesklar er bare én av utfordringene til IBT. I mange av kontekstene der IBT arbeider, er det lagt betydelige restriksjoner på religions- og trosfriheten. Dette gjør det ofte svært vanskelig å distribuere de nye bibelutgivelsene og kan føre til at de ikke alltid er allment tilgjengelig for leserne.
Det finnes også andre utfordringer, for eksempel manglende interesse for nye bibeloversettelser. Noen av folkegruppene som mottar de nye oversettelsene er minoritetsgrupper som i mange tiår (og iblant århundrer) har levd under russisk herredømme. For mange av dem er kristendommen religionen til russerne, som fremdeles kan bli sett på som utlendinger i disse landene. Videre har mange mennesker som bor i Nord-Kaukasus og Sentral-Asia en muslimsk identitet og ser kristendommen som noe fremmed for deres nasjonale og kulturelle identitet. For disse menneskene betyr ofte aksept for den kristne tro at de blir fremmede for sitt eget folk.
For å si det med en kristen fra altai-folket: «Hvis du er blitt en kristen, vil din egen klan og familie vende seg bort fra deg. I deres øyne har du blitt en fiende av ditt eget folk, forrådt ditt land og ditt hjem og til og med mistet retten til å kle deg i folkedrakten vår. Ved å gå til Kristus, har du fått en russisk Gud!»
En annen utfordring med å gjøre de nye bibeloversettelsene mer allment tilgjengelige, er at mange av de lokale kulturene i Sentral-Asia har en sterk muntlig tradisjon og legger mer vekt på historiefortelling, sang og resitasjon fremfor å bruke trykte tekster.
Nye, spennende prosjekter
For å møte disse utfordringene har IBT startet en rekke såkalte bibelengasjement-prosjekter i Sentral-Asia. Prosjektene tar sikte på å øke interessen for de nye bibeloversettelsene og å gjøre dem lettere tilgjengelig og mer brukt. Stefanusalliansen er med på å støtte disse prosjektene. Et av de viktigste prinsippene for bibelengasjement-prosjektene er å vise at det finnes en kontinuitet mellom den lokale kulturen og kristendommen. Slik håper de å utfordre oppfatningen om at evangeliet er russisk eller vestlig og fremmed for de lokale kulturene. Denne tilnærmingen bygger på en idé som den irske missiologen M.A.C. Warren formulerer slik: «Gud har ikke forlatt ham [mennesket] uten et vitne i en hvilken som helst nasjon, til enhver tid. Vår første oppgave i tilnærmingen til et annet folk, en annen kultur, en annen religion, er å ta av oss skoene, for det stedet vi nærmer oss er hellig. Ellers kan vi komme til å tråkke på andre menneskers drømmer. Eller enda verre: Vi kan glemme at Gud var her før oss.»
Medarbeiderne ved IBT prøver å følge dette prinsippet ved å se etter likheter mellom bibelhistoriene og den lokale kulturen. De går til lokale folkeeventyr, visdomsord og populære historier om profetene, som er viktige i islamsk tradisjon, og stiller spørsmål som: «Har denne folkegruppen en betydelig samling av visdomsord og ordtak? I så fall, ligner disse på Salmene eller ikke? Hvilke, om noen, bibelske personer er mennesker i dette samfunnet allerede kjent med og interessert i å lære mer om?»
Når denne informasjonen er samlet, prøver IBT å finne de best mulige måter for å vise sammenhengen mellom lokale tradisjoner og Bibelen. Et godt eksempel på dette arbeidet er utgivelsen av Ordspråkene på dungan-språket. For å vise likhetene mellom dungan-folkets visdom og Ordspråkene, ansatte IBT-teamet lokale kunstnere for å lage illustrasjoner som viser de bibelske personene kledd i tradisjonelle dungan-antrekk.
Populær bokserie
I andre bibelengasjement-prosjekter utgir man små, fargeillustrerte bøker i en serie som kalles «Profetenes Liv». Disse bøkene er i hovedsak ment for kontekster hvor kristne og muslimske samfunn lever side om side, og der begge religiøse tradisjoner deler ærbødigheten for de gammeltestamentlige profeter. I mange tilfeller har de lokale folkegruppene hørt om profetene i Bibelen, og i noen tilfeller har de litt kjennskap til dem gjennom deres egne tradisjoner; det gjelder for eksempel for Noah, Abraham, Job, David, Salomo, Daniel og Jesus. Men de har ikke tilgang til de bibelske profethistoriene på sitt eget morsmål. IBT håper at disse bøkene vil gi de lokale kirkene en ressurs for dialog med folk fra andre trossamfunn. Gjennom «Profetenes Liv» kan de dele hva Bibelen sier og gi folk en ressurs for å engasjere venner og naboer i samtaler om tro, samtidig som man styrker interessen for Bibelen.
Strupesangeren
IBT er også opptatt av å distribuere bibeloversettelser i former som er mest mulig akseptable for det enkelte publikum. Mange mennesker i Sentral-Asia foretrekker å lære gjennom andre medier enn skriftlig tekst, for eksempel lyd og video. Derfor tar noen av bibelengasjement-prosjektene sikte på å produsere lydopptak med ulike bibeltekster. Et vellykket eksempel er å bruke lokale folkesangere til å spille inn Salmene, i en musikalsk stil som er kjent og kjær for lokalbefolkningen. En av deltagerne i dette prosjektet forteller:
«Våre folk foretrekker å lytte fremfor å lese, og det er utgangspunktet for det jeg gjør nå: Å lage en moderne audioversjon av salmene, tilrettelagt for moderne situasjoner og med et moderne vokabular. Det er en mer fordøyelig utgave av den bibelske visdommen, presentert i altai-poesiens tonefall: Jeg leser ikke min versjon av Salmene i kirken – jeg synger dem! Jeg er strupesanger, og det er en nasjonal kunstform. Når jeg tar del i strupesangkonkurranser, bruker jeg Salmene. Slik forbereder jeg altai-publikummet til å motta den bibelske visdommen.»
Verdifullt i Guds øyne
Bibelengasjement-prosjekter kan benytte seg av ulike verktøy og metoder. Men de har alle én ting felles: De tar sikte på å gi folk muligheten til å oppleve den inkarnerte Gud, å oppleve ham komme til dem og bebo deres kultur og hverdagsliv. Å «høre Gud tale» på deres eget morsmål er en viktig del av denne opplevelsen. Ikke bare fordi det gjør Bibelens budskap nærere og mer forståelig, men også fordi det viser at deres eget språk er verdifullt i Guds øyne. Mange folkeslag har opplevd at deres språk er blitt systematisk marginalisert. For dem er denne erkjennelsen svært viktig, fordi det anerkjenner verdien av deres nasjonale identitet og kultur.
TO BILDER:
1
«Jeg leser ikke min versjon av Salmene i kirken – jeg synger dem!» Det sier denne kristne mannen fra altai-folket, som deltar i et av bibelengasjement-prosjektene til IBT.
2
For å vise likhetene mellom dungan-folkets visdom og Ordspråkene, ba IBT lokale kunstnere om å lage illustrasjoner som viser de bibelske personene kledd i tradisjonelle dungan-antrekk.