Amina Hasan Golden har levd i et mangfold av sunni-muslimer, shia-muslimer, kristne, jesidier og mandeere hele livet.

Amina Hasan Golden har levd i et mangfold av sunni-muslimer, shia-muslimer, kristne, jesidier og mandeere hele livet.  


– Volden i Irak kommer fra skolene og moskeene. Det eneste som læres der om ikke-muslimer, er at de følger falske religioner, sier Amina Hasan Golden.

Hun er daglig leder i den irakiske organisasjonen Masarat som nå skal undervise om landets religiøse minoriteter. Stefanusalliansen støtter et pilotprosjekt der representanter for i første omgang fire minoriteter skal lage undervisningsmateriell om egen religion – til bruk ikke minst i lærer- og imamutdanning i Irak.

Et mangfoldig liv
Amina Hasan Goldens far er shia-muslim, hennes mor er sunni. Hun vokste opp i Bagdad med en jesidi-kvinne som barnepike – jesidiene er den minoriteten IS forsøkte å utrydde.

Seks år gammel ble Amina sendt til kristen privatskole. Som muslim fikk hun også der innføring i islam, kristendom var kun for de kristne.

Det første glimtet av religion fikk hun i første klasse – Amina så et kors om halsen på biskopen, skolens øverste leder. Hun spurte barnevakten hva korset er, og fikk til svar at det er de kristnes religiøse symbol. Kvinnen viste henne et smykke med jesdienes religiøse symbol.

– Jeg spurte mor om jeg kunne bruke disse symbolene, men det kunne jeg ikke, siden jeg er muslim.

 

En imam snakker kanskje til tusen hver eneste uke, hva imanene sier om minoriteter er viktig.

Amina Hasan Golden

 

«De er urene!»
I sjette klasse fikk Amina hijab. På ungdomsskolen fikk hun mandeere som venner, de hører til en liten gnostisk trosretning som regner seg som etterfølgere av Johannes Døperen. Bestemoren forbød henne å spise deres mat, «de er ikke en abrahamittisk religion».

Da måtte Amina spørre faren hva det er. Hun fikk forklart at Abraham er stamfar til muslimer, jøder og kristne. «Jesidier og mandeere er ikke blant disse», sa faren. Amina bekjente urolig at hun hadde spist hos jesidi-kvinnen. Men det var, sa faren, ikke farlig: maten ble laget av mennesker.

Amina Hasan Golden studerte media og arbeidet i irakisk TV. Hun fikk se mandeere som på sitt hellige sted gikk fem ganger ut i vannet. Hvordan kunne de da, spurte Amina Golden Hasan, være «urene»? Hun kom til at dette er en feilaktig stereotypi som brukes for å holde mandeerne utenfor det «rene» selskap.

Som journalist i avisen Zawra kom hun til Amarah, en irakisk by med mange mandeere. Der lble eieren av en restaurant overrasket over at hun som var muslim, virkelig ville spise hos ham. Ingen andre enn mandeere ville spise der. Amina Hasan Golden både spiste og lot eieren ta bilde av dem sammen – det fikk hedersplass på veggen.

Dette religiøse mangfoldet vil hun at imamer, lærere, politikere og mediefolk skal lære om, for at de skal spre kunnskap og toleranse i et land herjet av krig – og av vold mot minoriteter.

Terror mot kirke
I 2005 ble den irakiske organisasjonen Masarat dannet – av Amina Hasan Golden og journalisten og akademikeren Saad Salloum. Sistnevnte fikk Stefanusprisen i 2018 sammen med dominikanerpresten Ameer Jaje for sitt fredsskapende arbeid. Masarat vil styrke respekten for minoriteter, gjennom bøker, magasiner og filmer.

I 2006 brøt borgerkrigen mellom sunni- og shia-muslimer ut, etter den amerikanske invasjonen som i 2003 fjernet sunniene fra makten og innsatte shiaene.

I 2010 angrep seks selvmordsterrorister fra Den islamske staten/al-Qaida kirken Sayedat al-najat i Bagdad. De drepte 58 og skadet nesten 80.

Da gikk Masarat til regjeringen og sa at volden kommer fra skolen: Når alle muslimer lærer at bare islam er sann, skapes et farlig ideologisk jordsmonn som ekstremistene utnytter for å angripe minoritetene.

 

«Når alle muslimer lærer at bare islam er sann, skapes et farlig ideologisk jordsmonn som ekstremistene utnytter for å angripe minoritetene.»

 

Imamer er viktige
Masarat koplet til seg flere religiøse ledere, som den kaldeisk-katolske patriarken Louis Sako og shia-muslimenes ayatollah av Najaf. Mellom 2010 og 2016 arrangerte Masarat en rekke workshops og laget bøker om minoriteter og om islams forhold til disse. Nå skal det satses på undervisning. Med støtte fra Stefanusalliansen opprettes et eget institutt –­ The Institute for Diversity Studies (Institutt for studier i mangfold).

– Imamene lærer i praksis ingenting om mangfold. En imam snakker kanskje til tusen hver eneste uke, hva imanene sier om de religiøse minoritetene er viktig. Lærere lærer også svært lite eller ingenting om minoriteter, til og med på universitetsnivå. Da vi tok dette opp, svarte utdanningsministeren at dette er systemet – som det ikke kan gjøres noe med.

Saad Saloum (t.h.) var med på å starte Masarat i 2005. Han fikk Stefanusprisen i 2018 sammen med dominikanerprest Ameer Jaje (.t.h) I midten Hilde Skaar Vollebæk fra Stefanusalliansen.

Men Masarat vil gjøre noe. Gjennom det nye instituttet skal representanter for fire minoriteter utforme undervisningsmateriell om sin egen religion.

– Vi er glad for Stefanusalliansens hjelp. Så langt har vi laget lærebøker om bahaier og jesidier. Nå skal vi lage lærebøker om kristne og mandeere, sier Amina Hasan Golden.

I oktober skal muslimske lærde som underviser imamer, inviteres til et tre måneders kurs om minoriteter. Fra februar skal journalister, politikere og andre undervises. I skoleferien neste år får lærere tilbudet. Målet er at universiteter og religiøse læresteder skal inkludere materiellet i sitt pensum. Instituttet vil i fremtiden også arbeide med pensum i barneskolen.

– Volden og diskrimineringen starter med falske stereotypier og med manglende forståelse og kunnskap om minoritetene, sier Amina Hasan Golden og legger til:

– Muslimer må blant annet lære at Irak var Midtøstens første kristne kongedømme, før muslimene kom.

Først publisert i Magasinet Stefanus 4-2019

 

Støtt vårt arbeid i Irak

Stefanusalliansen støtter arbeid med å lage nytt pensum for lærere og imamer, gjenoppbygging av en kristen landsby og traumehjelp til jesidi-jenter. Mer gaven: Irak

Gi en gave

AKTUELT

Ei knust kyrkje i Irak etter IS-herjingar.

Møtet med IS-uhyret

IS-bestialiteten har skremt også mange muslimar. Vi må støtta dei som konverterer – og ikkje skulda muslimar som tek avstand frå vald, for å lyga om religionen sin.

PROSJEKT