Iranske kristne protesterer mot regime-vold mot demonstranter - Stefanusalliansen
En demonstrant i London høsten 2022 med krav om frihet i Iran. Dette var en støttedemonstrasjon for de som deltok i massedemonstrasjoner inne i Iran under slagordet «Kvinner, liv, frihet». Foto: Shutterstock

En demonstrant i London høsten 2022 med krav om frihet i Iran. Dette var en støttedemonstrasjon for de som deltok i massedemonstrasjoner inne i Iran under slagordet «Kvinner, liv, frihet». Foto: Shutterstock  

Iran   

En global organisasjon for kristne fra Iran er dypt bekymret for voldsbruken som regimet i Iran bruker mot de landsomfattende protestene.

Verdensalliansen av iranske kristne (WICA) oppfordrer regimet i Teheran til ikke «å gjenta tidligere praksis med voldelig undertrykking av protester». Det melder menneskerettsorganisasjonen Article18. 
Masseprotester
Siden 28. desember har det pågått massedemonstrasjoner som har spredt seg til 80 byer i Iran. Myndighetene har svart med harde middel. Ved starten av denne uken var minst 29 demonstranter døde.

Demonstrasjonene ble utløst av skyhøy inflasjon – på 42 prosent. Millioner har mistet kjøpekraft. Den første reaksjonen fra regimet var at de ville lytte. Etter kort tid begynte demonstranter å kreve at regimet går av. Regimet svarte med harde middel mot dem som demonstrerte.

 

«Systematisk fravær av rettferdighet»
Den ett år gamle Verdensalliansen for iranske kristne (WICA) fastslår i en uttalelse at protestene ikke bare en reaksjon på økonomiske vanskeligheter. Alliansen påpeker at protestene har sin rot i et «systematisk fravær av rettferdighet» og derfor bunner i en langt dypere krise i Den islamske republikken.

Den 2. januar advarte USAs president Donald Trump de iranske myndighetene mot å drepe demonstranter, og skrev på sosiale medier at USA ville «komme dem til unnsetning».

WICA ble dannet i fjor for å gi iranske kristne en «samlet stemme».

Organisasjonen oppfordrer de iranske myndighetene til å «respektere borgernes menneskeverd og avstå fra å gjenta tidligere praksis med voldelig undertrykking av protester».

 

Fordømmer stempling
Alliansen fordømmer Teheran-regimets stempling av demonstrantene som «opprørere». WICA fastslår at dette er «et middel til å rettferdiggjøre vold mot dem» som har gått i gatene for å protestere. Den øverste lederen av Irans rettsvesen, Gholam-Hossein Mohseni-Eje'i, skrev på X at myndighetene «ikke vil vise nåde mot opprørerne».

«Fredelig protest er en ubestridelig rettighet for enhver borger, og skade på demonstranters liv og eiendom må verken ignoreres eller normaliseres», heter det i uttalelsen som ble publisert søndag.

Med i Verdensalliansen av iranske kristne (WICA) er blant andre menneskerettsorganisasjonen Article18 som støttes av Stefanusalliansen. Med i styret er Article18s direktør Mansour Borji.

 

Oppfordrer til bønn og samvittighetsfull handling
I uttalelsen fra Verdensalliansen av iranske kristne heter det også:

«Vi oppfordrer iranske kristne til å engasjere seg i bønn, ansvarlig refleksjon og samvittighetsfull handling – slik at de, veiledet av tro og moralsk samvittighet, kan finne måter å støtte rettferdighet, beskytte menneskeliv og stå sammen med dem som lider. Vårt håp er fortsatt at Iran kan bevege seg mot en lysere fremtid, forankret i rettferdighet, medfølelse og respekt for alle borgeres rettigheter.»


Redaktør Johannes Morken i Stefanusalliansen sier at de også er dypt bekymret for at rgeimet i Teheran nok en gang synes å ta i bruk harde middel mot folkelige protester.

– Fredelig protest er en rettighet, men dette er en mange rettigheter det iranske regimet nekter sitt eget folk.  Regimet i Teheran undertrykker, også med brutal makt og vold, både ytringsfrihet, trosfrihet, minoriteters rettigheter og kvinners frihet, sier Morken.

«Kvinner, liv, frihet»
De forrige masseprotestene i Iran startet høsten 2022 etter at den kurdisk-iranske kvinnen Mahsa Amini døde i moralpolitiets hender. Hun var arrestert for å ha «brukt hijaben feil». Også den gangen ropte demonstrantene krav om at regimet måtte gå av. Regimet svarte på «Kvinner, liv, frihet»-protestene med hardhendte midler. Revolusjonsgarden, den paramilitære basij-styrken og opprørspolitiet ble den gangen satt inn. Flere tusen ble arrestert og nærmere fem hundre mennesker mistet livet den gangen.

Prosjekt