Tegningen er kalt Auschwitz Xinjiang. Kunsteren Baducao har laget dette for CSW for å vise leirene uigurer sperres inne i.

Tegningen er kalt Auschwitz Xinjiang. Kunsteren Baducao har laget dette for CSW for å vise leirene uigurer sperres inne i.  


I Xinjiang-prvinsen i Kina er mellom en og tre millioner uigurer, kazakere og medlemmer av andre etniske minoriteter sperret inne i leire. De er arrestert uten tiltale eller rettssak. Kina kaller leirene for «omskoleringsleire». Men det er dokumentert grove brudd på menneskerettighetene, og Kina utsettes for økende internasjonal kritikk. Kritikere kaller leirene for interneringsleire og til og med konsentrasjonsleire.

Følgende blogg er skrevet av en ekspert på uigurisk kultur og belyser hvordan livet er i Xinjiang-provinsen. Les den engelske versjonen her

Tenk deg en verden der alle bevegelsene dine blir observert. Hvem du kjenner, hvem du besøker og til og med hva du snakker om, blir overvåket. Du kan bli stoppet på en buss midt under reisen eller stoppet utenfor bilen din ved et av politiets utallige sjekkpunkt. Eiendelene dine, identiteten din, ansiktet ditt, fingeravtrykk ditt og din iris blir skannet flere ganger om dagen, og innholdet på telefonen din kan sende deg til fengsel for resten av livet.

Dette har vært den nye virkeligheten for mer enn 10 millioner uigurer i Xinjiang-provinsen, nordvest i Kina, siden den tidligere guvernøren i Tibet, Chen Quanguo ble innkalt til å ta over styret. I øynene til president Xi Jinping og det kinesiske kommunistpartiet er dette Kinas nest mest urolige provins.

Det nye regimet i Xinjiang har samlet biologiske data og DNA fra alle uigurer i regionen. Det er montert enorme mengder overvåkingsutstyr, det er satt opp milevis av piggtrådgjerder og det er bygget politistasjoner nærmest på hvert gatehjørne.

Enda mer bekymringsfullt er byggingen av et stort nettverk av leirer hvor opptil tre millioner uigurer er blitt fengslet for «forbrytelser» som «uvanlige skjegg», lange skjørt, hodeplagg eller bare å ha en pyntegjenstand innskrevet i arabisk kalligrafi.

En plutselig arrestasjon
Dagene går. For hver 500 meter er det politi, og du lurer på om de en dag vil peker ut deg som "farlig" eller "mistenkelig". En fem minutters kjøretur for å kjøpe melk kan være starten på en arrestasjon som i neste omgang tar deg til en leir for opplæring, uten at du får mulighet til å si farvel til familien.

Neste gang dine slektninger får høre om deg, er når de kanskje et års tid senere får en overraskende telefon fra deg, som en belønning for at de har husket presidentens taler. Samtalen er på kinesisk, som ikke er ditt morsmål.

Og denne aller første samtalen, etter at de lenge har vært urolige og undret seg på om du var i live eller død, vil bare vare i et par korte minutter. Den vil skje på det nye språket som du har lært i leiren. Og du vil du bare kunne snakke om hvor privilegert du er som i det hele tatt har fått ringe.

Om nettene ligger du og lytter du til lydene i trappene. Er det en nabo som kommer tilbake fra jobben, en venn som kommer for å ringe, eller politiet som kommer for å sjekke notatboken din?

Bevæpnet politi vil blokkere inngangsdøren din, mens de søker etter spor etter bøker av forbudte forfattere, for eksempel en gammel koran. Eller de leter etter en telefon med forbudte apper. 

Hvis du er uheldig, vil de bestemme seg for å ta deg, sannsynligvis først til en omskolerings-leir, før de bestemmer seg for om "forbrytelsene" dine fortjener en enda strengere dom. I så fall blir familien din kastet ut, døren blir forseglet, og de må søke tilflukt hos naboer eller venner til støvet har lagt seg.

Ingen er immun
Ingen er immun mot politiets raid. Selv ikke sangere, dansere, lærere, leger og akademikere er unntatt, og selv  partimedlemmer har forsvunnet for aldri å komme tilbake til i dag.

Xinjiang-provinsen, hjemmet til uigurene, er tre ganger størrelsen på Frankrike. Dette er en nøkkelforbindelse mellom Kina og Europa i Beijings press for å bygge en ny silkevei for sin handel med resten av verden. Dette kan det være en begrunnelse for undertrykkelsen. Mange uigurer lengter for sin del etter sitt eget hjemland og ser lengselsfullt over grensene til Sentral-Asia, der alle landene fikk sin uavhengighet (etter Sovjetunionens fall).

Islam kan også delvis forklare volden og undertrykkelsen, da uigurene overveiende er muslimer og praktiserer sin religion med varierende grad av fromhet. Noen uigurer flyktet fra Kina for å slå seg sammen med IS i Syria, og selv om antallet er lite, er deres landsmenn blitt behandlet som om de var en del av de samme ekstremistgruppene. 

Utrydde alle religioner
Men ingenting av dette forklarer egentlig den drakoniske sinisiseringskampanjen (Kinas språklige og kulturelle assimilering) som president Xi Jinping har satt i gang. Han fikk i 2018 fjernet tidsbegrensningen på hvor lenge en president kan sitte og gjorde seg selv  til leder på livstid.

Han undertrykker ikke bare islam, men alle religioner med en alvorlighetsgrad og besluttsomhet vi ikke har sett siden Mao. Ikke bare moskeer, men også kirker og buddhistiske templer er blitt revet over hele Kina. Ledere er blitt fengslet, og menigheter er blitt tvunget til å resitere ateistiske, kommunistiske slagord og propaganda under gudstjenestene.

Fratatt passene
Alle uigurer ble i 2016 fratatt passene sine og sine rettigheter. 

Mange av de som har klart å flykte, er nå i Tyrkia eller i europeiske land, de er traumatiserte, deprimerte, rotløse og statsløse. De snakker ustanselig om hjemlandet, barna, konene og ektemennene som de har etterlatt seg og som de ikke lenger kan kommunisere med, av frykt for hva det vil medføre for slektningene. Å kommunisere med dem kan føre dem i fengsel for livet. Kina og Tyrkia forhandler også om en utleveringsavtale som, dersom den blir gjort gjeldende, gjør at uigurer som hgar flyktet fra forfølgelse til Tyrkia, risikerer å bli tvangssendt tilbake til Kina.

Jeg snakket med Eziza som nå bor sammen med 50 000 andre uigurer i Istanbul i Tyrkia. Han fortalte meg en hjerteskjærende historie om da hun flyktet fra Xinjiang i 2018. Hun flyktet etter at mannen hennes ble arrestert, og hun visste at hun også ville bli arrestert. Hun flyktet med sine to døtre som fremdeles hadde pass. Men hun ble tvunget til å etterlate sin syv år gamle datter, som ikke hadde pass, hos naboene. Datteren ble snart tatt og ført til et av myndighetenes barnehjem. Hun vet at hun aldri mer vil se datteren eller mannen sin igjen. Og hun lever i daglig smerte med det lille bildet hun har igjen av sin datter. Alle bilder og videoer forsvant fra telefonen hennes etter at telenummeret hennes ble beslaglagt i hjemlandet.

Undertrykkelsen fortsetter
Kvalene for Eziza er ulidelige, og hun er ikke alene. Dette er livet til de fleste uiguriske eksilene som er atskilt fra røttene og slektningene sine.

Den kinesiske regjeringens undertrykkelse fortsetter raskt i Xinjiang. Siden 2016 har opptil tre millioner uigurer blitt dømt utenomrettslig til "omskolering" i en av mange leire. Flertallet av de som er løslatt, er blitt sendt til fabrikker for å lage klær eller komponenter til store vestlige selskaper. Noen av disse unytter bevisst uigurisk slavearbeid. Det er mange som ennå ikke er klar over dette. 

Siden de biologiske dataene til alle uigurer er samlet i en database, frykter menneskerettighetsaktivister og alle uigurer som er utenfor Kina, for sikkerheten til sine familier og venner som er i hendene på en regjering som heller ikke har vært sjenert over å ta organene til politiske fanger.

For Eziza og tusenvis som henne fortsetter pinen, og det ser ut til at det ikke er noen ende i sikte.

AKTUELT

PROSJEKT