Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide holdt appell etter fakkeltoget i Oslo 6. november 2017. Fakkeltoget var arrangert av Stefanusalliansen og Åpne Dører.

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide holdt appell etter fakkeltoget i Oslo 6. november 2017. Fakkeltoget var arrangert av Stefanusalliansen og Åpne Dører.  


Domkirken i Oslo var nesten fullsatt før flere hundre mennesker mandag gikk i fakkeltog til Utenriksdepartementet. Temaet var kamp mot

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (bildet) talte etter at hun hadde mottatt et opprop fra Stefanusalliansen og Åpne Dører.

Her kan du lese hele appellen til Ine Marie Eriksen Søreide

– Begrensninger på tros- og livssynsfriheten truer menneskerettighetene. Retten til å praktisere sin tro er en grunnleggende menneskerettighet, slått fast av FNs medlemsland i Menneskerettighetserklæringa. Det er statenes ansvar å beskytte menneskerettighetene. Likevel er menneskerettighetene i dag under press internasjonalt. Det er et økende gap mellom de forpliktelser statene har påtatt seg og etterlevelsen av menneskerettighetene i praksis, sa utenriksministeren og la til:Fakkeltog med Kjell Ingolf Ropstad og Knut Arild Hareide. Arrangert av Stefanusalliansen
– Manglende etterlevelse skyldes ofte manglende evne og manglende systemer for å beskytte rettighetene. Men det skyldes også manglende vilje. Mange stater undergraver aktivt menneskerettighetene. I økende grad samarbeider disse landene i internasjonale fora for å svekke systemene vi har etablert for å fremme og beskytte menneskerettighetene.

 

Begrensninger på tros- og livssynsfriheten truer menneskerettighetene».

Ine Marie Eriksen Søreide

Flere hundre deltok i fakkeltog i Oslo 6. november 2017. Fakkeltoget gikk fra Oslo domkirke til Utenriksdepartementet.

Ine Eriksen Søreide la til:

– Derfor kreves det mer av oss. Derfor må vi bli bedre til å samarbeide mer på tvers av geografi, kultur og religion. Og derfor må vi styrke samarbeidet med det sivile samfunnet – med dere.

Hun sa også at hun hadde sett fram til fakkeltoget.

– Det varmer å møte så mange mennesker med et sterkt engasjement – for verdens forfulgte. Tro er viktig for mange mennesker. Det er et anker for trygghet. Tro gir livsretning. Og samler til fellesskap. Men når vi ser oss omkring i verden i dag, blir vi minnet på at religion også brukes av de som vil bryte ned. Forfølgelse av troende går aldri av moten, skriver Helge Simonnes så treffende i dagens Dagsavisen.

– Fremme av menneskerettighetene står helt sentralt i norsk utenrikspolitikk. Beskyttelse av religiøse minoriteter er en prioritert del av dette. Vi jobber langs flere spor.

• Norge løfter situasjonen for religiøst forfulgte inn i direkte dialog med andre land.

• Forholdene i Rakhine og for rohingya-minoriteten i Myanmar er ekstremt bekymringsfull. Dette har vi tatt opp med Aung San Suu Kyi.

• Sivile og militære myndigheter må få slutt på voldshandlingene, beskytte befolkningen og gi tilgang for humanitær hjelp. Det vil jeg også understreke under mitt kommende besøk til Myanmar.

• Forholdene til religiøse minoriteter tar vi også opp i FN og i andre multilaterale sammenhenger.

• Under høynivåuken til FNs generalforsamling i høst arrangerte Norge det årlige Trygve Lie-symposiet. I år handlet det om å gjøre en dugnad for tros- og livssynsfrihet.

• For bare få dager sider gjentok Norge budskapet om religiøs toleranse i FNs generalforsamling.

• Ytringsfriheten må vernes om og fremmes – utrettelig, hver dag og i alle land.

KrFs Kjell Ingolf Ropstad sa i appellen sin at «trosfriheten er menneskerettighetenes kanarifugl» - den som varsler når det er «slutt på oksygenet i gruva».

Regjeringen har på bistandsbudsjettet for 2018 satt av 78 millioner kroner til trosfrihet og minoriteter, en økning fra 10 millioner i 2013 og en økning på 30 millioner fra 2017. Ropstad lovet å plusse på i budsjettforhandlingene som nå starter i Stortinget.

Støtt kampen for trosfriheten

90 prosent av våre midler kommer fra enkeltpersoner, menigheter og grupper.

Gi en gave

AKTUELT