Valg gav politisk daggry i Nepal

Nepal har nylig vært vitne til det mange observatører betrakter som et historisk politisk øyeblikk. Utfallet av det siste parlamentsvalget – gjennomført under svært komplekse og usikre omstendigheter – har åpnet et nytt kapittel i landets politiske liv. Den uventede valgseieren til Rastriya Swatantra Party (RSP) har utløst en intens offentlig debatt om hvilken retning Nepals politiske system nå kan ta. 

Det overveldende mandatet RSP fikk av velgerne, under ledelse av fremtredende skikkelser som Balen Shah, Rabi Lamichhane og andre offentlige personer – deriblant noen håndverkere og også enkelte kjendiser – markerer et betydelig skifte i landets politiske landskap. Blant særlig yngre velgere ser resultatene ut til å gjenspeile et økende ønske om åpenhet, politisk ansvarlighet og en slutt på de langvarige problemene med korrupsjon og politisk stagnasjon som har hemmet Nepals demokratiske utvikling. 

En ny begynnelse
For mange borgere symboliserer derfor dette valget muligheten for en ny begynnelse. En politisk kraft som vokser frem utenfor de tradisjonelle partistrukturene, kan gi en sjelden anledning til et fornyet demokratisk styresett. Velgere over hele landet har uttrykt håp og forventninger om ansvarlig lederskap, godt styresett, økonomisk åpenhet, bedre arbeidsmuligheter og et folke-sentrert og velferdsfokusert politisk system. 

Like fullt reiser en slik politisk overgang viktige spørsmål for samfunn som tradisjonelt har stått utenfor maktens sentrum. For dem utløser slike omskiftninger ikke bare optimisme, de trenger også årvåkenhet og grundig ettertanke. Dette gjelder spesielt for Nepals religiøse minoriteter – deriblant den raskt voksende kristne befolkningen. 

Like fullt reiser en slik politisk overgang viktige spørsmål for samfunn som tradisjonelt har stått utenfor maktens sentrum.

Sekularisme og spenningene knyttet til religionsfrihet 

Nepals moderne politiske identitet hviler på flere grunnleggende prinsipper: en demokratisk republikk, føderalisme, inkludering og sekularisme. Nepals grunnlov fra 2015 markerte et historisk vendepunkt i landets historie. Ved å erklære Nepal som en sekulær republikk, brøt grunnloven med århundrer der staten formelt var knyttet til én bestemt religion, og lovet likeverdig respekt for borgere av alle trosretninger. 

I prinsippet garanterer grunnloven tros- og livssynsfrihet. Artikkel 26 fastslår at enhver har rett til å omfattes av, utøve og beskytte sin religion (selv om den offisielle oversettelsen fra nepali til engelsk sier «rett til å bekjenne, praktisere og beskytte», noe som kan misforstås som om grunnlovsbestemmelsen tillater at man forkynner og fremmer sin religion offentlig. I den opprinnelige nepalske teksten er ordet «bekjenne» faktisk utelatt). Samtidig forbyr imidlertid det samme konstitusjonelle rammeverket religiøs konvertering, eller aktiviteter som anses å oppmuntre til konvertering. Disse begrensningene er ytterligere forsterket gjennom bestemmelser i straffeloven av 2017. 

Denne juridiske ordningen har skapt en spenning mellom konstitusjonelle forpliktelser til trosfrihet og lovbestemmelser utformet for å opprettholde sosial harmoni. Forskere som studerer religionsfrihet, har ofte påpekt at slike rettslige tvetydigheter kan skape et klima der religiøse minoritetssamfunn opplever usikkerhet omkring full utøvelse av sine rettigheter (Fox, 2015; Finke & Martin, 2014). 

Nylige rapporter om at myndighetene har instruert distriktsadministrasjoner om å overvåke kristen-relaterte aktiviteter, har utløst bekymring blant kristne ledere og borgerrettighetsforkjempere. Selv om staten kan rettferdiggjøre slike direktiver som tiltak for å ivareta sosial stabilitet, tolker religiøse minoriteter dem ofte som bevis på at deres ordinære religiøse praksis fortsatt blir møtt med mistenksomhet. 

Nylige rapporter om at myndighetene har instruert distriktsadministrasjoner om å overvåke kristen-relaterte aktiviteter, har utløst bekymring blant kristne ledere

Lederskap, offentlig oppfatning og minoriteters tillit 

Politisk lederskap spiller en avgjørende rolle i å forme offentlig oppfatning av inkludering og like borgerrettigheter for alle. I Nepals nåværende politiske kontekst har enkelte medlemmer av den kristne minoriteten uttrykt bekymring over tidligere handlinger og uttalelser som er knyttet til nye politiske ledere. 

Som ordfører i Kathmandu storbykommune oppnådde Balen Shah stor popularitet for sin handlekraftige lederstil. Enkelte tiltak – som at han fikk fjernet juledekorasjoner under påskudd av å skulle fjerne plastmaterialer – fikk imidlertid noen ikke-hinduiske trossamfunn til å stille spørsmål. De var usikre på om slike handlinger utelukkende var begrunnet i miljøhensyn, eller om de også reflekterte underliggende kulturelle eller ideologiske preferanser. 

På samme måte skal Rabi Lamichhane, da han var innenriksminister, ifølge rapporter ha utstedt et rundskriv som instruerte lokale myndigheter til å overvåke utlendinger knyttet til kirker og kristne misjonsorganisasjoner. Fraværet av referanser til lignende aktiviteter i templer eller klostre vakte bekymringer hos enkelte observatører, som fryktet at ulike religiøse samfunn ble underlagt ulik granskning. 

Ansvar for alle. Ingen særbehandling
Det er viktig å understreke at offentlige ledere med nasjonale ambisjoner har et ansvar for å berolige alle samfunnsgrupper. Demokratisk lederskap krever et synlig engasjement for likhet, inkludering og beskyttelse av minoriteters rettigheter. 

Samtidig bør det påpekes at nepalske kristne ikke er ute etter særbehandling. Deres grunnleggende ønske er ganske enkelt å kunne tilbe i fred og utøve sin tro med verdighet og respekt – slik de er formant til å be for myndighetene som styrer over dem (1. Timoteus 2,1–2). 

Gjennom flere tiår har det kristne samfunnet i Nepal vokst hovedsakelig takket være sosialt arbeid snarere enn politisk mobilisering. Kirker og kristne organisasjoner har bidratt betydelig innen utdanning, helsevesen, katastrofehjelp og sosiale velferdsprogrammer. Etter de ødeleggende jordskjelvene i 2015 var for eksempel kristne organisasjoner blant dem som deltok aktivt i gjenoppbyggingsarbeidet. Gjennom slik tjenesteorientert innsats – spesielt rettet mot marginaliserte og sårbare grupper – har det kristne miljøet blitt en viktig bidragsyter til Nepals sosiale utvikling. 

Kirker og kristne organisasjoner har bidratt betydelig innen utdanning, helsevesen, katastrofehjelp og sosiale velferdsprogrammer.

Bibelsk perspektiv på de politiske endringene 

For kristne er politiske begivenheter ikke bare spørsmål om offentlig politikk; de har også åndelig betydning. Bibelen oppmuntrer troende til å be for myndighetene, slik at ulike samfunn kan nyte fred, stabilitet og frihet til å leve et respektfullt og gudfryktig liv (1. Timoteus 2,1–2). Samtidig er kristne kalt til å vise respekt for styrende institusjoner (Romerne 13,1) og strebe etter fred med alle mennesker (Hebreerne 12,14). 

Dermed bør den kristne responsen på politisk endring ikke være preget av frykt eller fiendtlighet. Snarere bør den komme til uttrykk gjennom bønn, klokskap, ydmykhet og ansvarlig deltagelse i samfunnet. Kristne tenkere har lenge understreket at når menneskelig verdighet eller grunnleggende friheter trues, har troende et moralsk ansvar til å tale sant og med medfølelse (Witte & Green, 2012). 

Utfordring eller mulighet? 

Nepal står i dag ved et kritisk politisk veiskille. Fremveksten av et nytt lederskap reflekterer en utbredt folkelig etterspørsel etter rettferdighet, integritet og nasjonal fornyelse. Lykkes de nye politiske lederne i å oppfylle disse forventningene, vil fordelene komme alle deler av samfunnet til gode – også religiøse minoriteter. 

Etter hvert som konstitusjonelle og juridiske reformer utvikler seg videre, blir det viktig for politiske beslutningstakere å ta hensyn til bekymringene hos trossamfunn som historisk har opplevd marginalisering eller utelukkelse. I så måte kan det dette øyeblikket også representere en anledning for Nepal til på ny å bekrefte sin forpliktelse til pluralisme og like borgerskapsrettigheter. 

Ekte nasjonal enhet kan ikke oppnås ved å undertrykke mangfold. Tvert imot, enhet blomstrer når borgere fra ulike religiøse, kulturelle og etniske bakgrunner føler seg likeverdig respektert og trygge innenfor fellesskapet. 

Ekte nasjonal enhet kan ikke oppnås ved å undertrykke mangfold.

Kristent ansvar i det offentlige rom 

For den kristne befolkningen i Nepal representerer denne politiske overgangen ikke bare en samfunnsmessig utvikling, men også et øyeblikk av sivilt og åndelig ansvar. Kirkene må fortsette å tjene samfunnet med ydmykhet og omsorg for mennesker fra alle trostradisjoner. Kristne ledere bør forbli engasjert i konstruktiv dialog med statlige institusjoner, organisasjoner i sivilsamfunnet, interreligiøse nettverk og medier for å fremme religionsfrihet, sosial harmoni og gjensidig forståelse. 

Selv om Nepal lenge har vært beundret for sine tradisjoner med religiøs toleranse og sameksistens, har de senere år også vært preget av økende religiøs nasjonalisme og ekskluderende retorikk. Slike tendenser truer med å undergrave den langvarige kulturen av harmoni som har kjennetegnet samfunnet i Nepal. 

Å bevare Nepals tradisjon for fredelig sameksistens krever derfor både klokt politisk lederskap og en felles forpliktelse blant alle samfunnsgrupper til å opprettholde toleranse, generøsitet og gjensidig respekt. 

Konklusjon 

Når Nepal nå innleder et nytt kapittel i sin politiske historie, samles mange borgeres håp og bønner om en felles visjon: et styresett basert på rettferdighet, ansvarlig lederskap og et samfunn der enhver borger behandles med verdighet. 

For religiøse samfunn – inkludert den utsatte kristne minoriteten – er ønsket enkelt, men dyptgripende: at Nepal skal fortsette å utvikle seg til et land hvor tilhengere av alle trosretninger kan leve fredelig, bidra til nasjonal utvikling og praktisere sin tro fritt, under forsikring om likhet og rettferdighet.  

I en slik visjon er demokratisk fornyelse, sosial harmoni og religionsfrihet ikke konkurrerende idealer, men gjensidig forsterkende grunnpilarer for en stabil og fremgangsrik fremtid. 

BP Khanal stilte til parlamentsvalget i Nepal for Janajagaran Party Nepal, men kom ikke inn. Han er teolog, kristen tenker og aktivist for menneskerettigheter og demokrati.