Iranske kristne refser regimet: ‘Søkte konflikt, ikke folkets beste’

Saken er 19. juni oppdatert med at alle kommunikasjonslinjer er brutt – les beretning om frykt lengre nede i saken

Mens bombene faller over Teheran og Tel Aviv, retter menneskerettsorganisasjon sterk kritikk både mot det iranske regimet og kritiserer Israels bombing av sivil infrastruktur. Det skjer i en uttalelse Article 18 har sendt ut. Article 18 dokumenterer situasjonen for kristne konvertitter i Iran og kjemper for trosfriheten.

– Den islamske republikken må legge bort sin oppildnende retorikk og ideologiske fiendtlighet, sier Article 18. Samtidig sier organisasjonen at Israels ødeleggelse av sivil infrastruktur gjør arbeidet for fred vanskeligere.

– Vi uttrykker dyp bekymring over den pågående konflikten mellom Den islamske republikken Iran og Israel. Våre tanker går til alle sivile – iranske, israelske og andre i regionen – hvis liv blir snudd på hodet av en vold de verken har valgt eller har kontroll over, sier Article 18 som støttes av Stefanuslaliansen.

– Som en menneskerettighetsorganisasjon er vårt engasjement for verdigheten til alle mennesker – uavhengig av nasjonalitet eller religion – og det akutte behovet for fred. Både iranske og israelske borgere fortjener muligheten til å leve i trygghet og frihet, uten frykt eller tvang.

«Legg bort fiendtlighet»
Article 18 uttrykker særlig omtanke for det iranske folk, «som har utholdt tiår med undertrykkelse, økonomiske problemer og isolasjon».

– Deres lidelser forverres ytterligere når deres regjering søker konflikt på bekostning av folkets velferd. Den islamske republikken må legge bort sin oppildnende retorikk og ideologiske fiendtlighet, og i stedet fokusere på sikkerheten, velstanden og de grunnleggende rettighetene til sine egne borgere. Det er et ansvar den har forsømt i over førti år. Den har intet mandat til å gamble med deres liv for religiøs-politiske ideologiers skyld, sier organisasjonen.

Den islamske republikken må legge bort sin oppildnende retorikk og ideologiske fiendtlighet

Article 18

 

Article 18 oppfordrer den israelske regjeringen til å avstå fra å angripe sivil infrastruktur i Iran.

– Å ødelegge systemer som er essensielle for overlevelse vil bare forverre menneskelig lidelse og gjøre enhver fremtidig vei mot fred og forsoning desto vanskeligere å gå.

Ber om fred og trosfrihet
Article 18 etterlyser ikke bare en slutt på konflikten, men også en rettferdig løsning som sikrer varig fred og rettferdighet og gjenoppretter verdighet.

– Etter hvert som konflikten endrer virkeligheten i Iran og regionen, ber vi om at kristne og andre lenge forfulgte religiøse minoriteter i Iran endelig kan få rom til å gjenvinne sine rettigheter og fritt bidra til nasjonens fremtid.

Article 18 er og blir, heter det, forpliktet til å kjempe for den grunnleggende retten til tros- og livssynsfrihet.

– Dette er en rettighet som mange blir nektet, men som er avgjørende for grunnlaget til et rettferdig og fredelig samfunn. Hadde denne friheten blitt virkelig respektert i hele regionen, ville kanskje en slik konflikt aldri fått slå rot, sier Article 18 i sin uttalelse.

– Håper dere regimet i Iran faller, direktør Mansour Borji?

– Vi lot det med vilje være uklart. Men det kan være en mulighet, svarer han.

Borji er mer bekymret for hevnagrep mot jøder enn for kristne som forfølges av regimnet. Den jødiske minoriteten teller flere tusen

– En av de mest utsatte gruppene i Iran nå er jødene i landet. De er blitt sett på med mistenksomhet, også før revolusjonen, men desto mer etterpå, sier Borji til Vårt Land.

– De har bodd i Iran i århundreder og tilstedeværelsen er trolig eldre enn folkegrupper som nå sitter med makten i Iran. Mistenksomheten, restriksjonene og diskrimineringen av dem gjør det ikke lett for jøder å leve i iran. I konfliktfylte tider som nå kan de lett bli et mål, sier Borji til Vårt Land.

Det sjiamuslimske regimet anklager kristne konvertitter for å være medløpere for Israel og Vesten. I rakettkrigen mellom Israel og Iran tror ikke Mansour Borji at kristne likevel er mer utsatt enn resten av befolkningen. Men han er bekymret for de kristne som sitter fengslet. Iranere rømmer fra byene, men fanger har ingen steder å dra. Article 18 sitter på informajson om at 64 kristne soner fengselsstraffer. De som venter på å få sin sak opp for retten, må vente i det uvisse mens krigshandlingene pågår.

• Nå kan norske menigheter støtte iranske kristne med eget prosjekt gjennom Stefanusalliansen
   

All kommunikasjon er brutt
Tirsdag kveld 17. juni ble internett koplet ut. En pastor i Pars Theological Center sier at han i hele krisen har holdt kontkat med ledere for huskirkene i to byer for å hjelpe dem gjennom krisen. Men da nettet ble koblet ut, ble all kontakt umulig. Alle kommunikasjonsplattformer som Zoom, WhatsApp og Telegram sluttet å fungere.

– Heller ikke vår felles bibellesing ble mulig. Dette er aller første gang vi ikke har kunnet gjennomføre våre møter på grunn av brudd i kommunikasjon. Jge har prøvd å ringe dem direkte, uten hell. Jeg er virkelig bekymret for dem både åndelig og praktisk når vi er uten forbindelse. De er redde og presset, men er sterke i troen og fellesskapet. Jeg ber og håper de er trygge, sier Karami.

Vi bruker ikke hans egentlig navn på grunn av sikkerheten for hans familie.

Han sier at han også er meget bekymret for sin egen familie som han heller ikke får kontakt med

– Deler av meg føler lettelse over at noen av terrorens ledere er borte. men jeg føler også sorg og smerte for de uskyldige som er rammet, og jeg føler frykt for hva som kommer til å skje, sier han.

«Mine gamle foreledre kan ikke flykte»
Robert Aserian i Pars Theological Center har jevnlig kontakt med kristne i Iran som veileder. Han forteller tirsdag 17. om morgenen om frykt også hos kristne i Teheran og andre byer.

– Hva skjer etter at Israel bad folk evakuere Teheran?

– Det er umulig for 12 millioner mennesker å evakuere Teheran. I beste fall vil halvparten kunne finne steder å reise til i andre byer i nærheten.

– Det er stor trafikk på veiene. Jeg kjenner ingen som har flyktet ut av Teheran. Mange eldre, som mine foreldre, kan ikke forlate hjemmene sine og reise lange avstander, sier Aserian. Han legger til:

– Be for Iran, be oss, be for kristne i Iran.