24 år senere deler Shohrat Piriyev fra Turkmenistan fortsatt evangeliet med sitt eget folk.
– Samme spilleregler som i Sovjet-tiden
– På Sovjetunionens bristepunkt var situasjonen for trosfrihet noe bedre enn den er i visse tidligere sovjetstater i dag, sier Kinahan og Corley i Forum 18 News Service.

John Kinahan (t.v.) og Felix Corley er redaktører i nyhetsbyrået Forum 18, som dekker trosfrihetsovergrep i tidligere sovjetstater. (Foto: Jan-Eivind Viumdal)
– Selv under ekstremt press samler religiøse grupper seg for å utøve sin tro. Det er inspirerende!
MAGASINET STEFANUS 4-2015
Mange av de tidligere sovjetstatene har i dag fortsatt strenge religionslover som begrenser trosfriheten for innbyggerne. (Foto: Stefanusalliansen)
Mange av Magasinet Stefanus’ lesere har fulgt arbeidet vårt siden oppstarten i 1967. Da var fokuset på forfulgte kristne bak Jernteppet. Hvordan har det egentlig gått med de tidligere sovjetstatene? Vi har snakket med John Kinahan og Felix Corley, begge redaktører i nyhetsbyrået Forum 18 News Service som dekker trosfrihetsovergrep i tidligere sovjetstater.
Ønske om makt og kontroll
– Det er store forskjeller mellom de tidligere landene i Sovjetunionen, forteller Kinahan og Corley.
– Noen land har valgt en åpen og demokratisk linje, som Estland, Latvia og Litauen. Men det finnes også land hvor arven fra sovjettiden fremdeles står sterkt, som i Russland, Hviterussland, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Usbekistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Kirgisistan. I disse landene lider menneskene under den samme diskriminering og forfølgelse som i den senere sovjettiden, og i noen tilfeller verre.
– Myndighetene i disse landene ønsker å kontrollere alt. Ikke bare trosfrihet, men menneskerettigheter generelt lider under dette. Myndighetene går særlig etter mennesker som deler sin tro med andre, i tillegg til journalister og sivilsamfunnsaktivister – enhver som ønsker å handle fritt uten myndigheters kontroll og inngripen, forteller Kinahan og Corley.
Makthaverne følger de samme spillereglene som under sovjettiden, men begrunnelsen har endret seg.
– Det er ikke lenger den kommunistiske ideologien som er drivkraften. Det er ønsket om makt, og å bevare makten innad i familien. De autoritære myndighetene slår ned på det de ser som potensielle trusler for makten, som religiøse grupper.
Strenge religionslover
Statene har strenge religionslover som begrenser trosfriheten for innbyggerne. De krever at religiøse grupper registreres nasjonalt, noe som ofte er svært vanskelig å få til. Resultatet er at mange grupper opererer uregistrert, og dermed ulovlig. Uregistrert religiøs aktivitet slås hardt ned på med arrestasjon og bøter. Tilfeller av tortur er registrert i fengsler og fangeleirer i Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan og Russland. I Usbekistan brukes tortur bevisst for å få fanger til å frasi seg sin tro (USCIRF, 2015).
Selv registrerte grupper opplever sterk statlig kontroll.
– Muslimske samfunn er fullstendig dominert av myndighetene, som blant annet utnevner sjefsmufti. I Turkmenistan utnevner myndighetene også regionale imamer, forteller Kinahan og Corley.
Myndighetene i disse landene henviser ofte til sikkerhetstiltak mot ekstremisme, når de prøver å forsvare restriksjonene overfor majoritetsreligionen.
Sensur på religiøs litteratur er utbredt, og uregistrerte religiøse grupper har ofte ikke lov til å importere eller være i besittelse av religiøst materiell. Religiøs undervisning er også svært begrenset, og Tadsjikistan er det eneste landet i verden som forbyr ved lov mindreårige å delta på organiserte, religiøse aktiviteter, utenom begravelser (USCIRF, 2015).
Fortiden innhenter gamle sovjetfanger
– Flere steder er det de samme menneskene og familiene som sitter med makten i dag som under sovjettiden. De benytter seg også av samme teknikker for diskriminering og forfølgelse av troende, forteller Kinahan og Corley.
(Foto: International Council of Churches of Evangelical Christian Baptists)
Eldre mennesker som ble fengslet for sin tro under sovjettiden, opplever i dag å bli fengslet eller bøtelagt for sin tro på nytt. Et eksempel er Yegor Prokopenko (bildet), en 86 år gammel baptist fra Kasakhstan. Under sovjettiden ble Prokopenko fengslet flere ganger på grunn av sin fredelige, religiøse aktivitet. Han satt blant annet tre år i arbeidsleir, fra 1982 til 1985. Prokopenko har i senere tid, siste gang i 2013, blitt idømt bøter for å ha deltatt på gudstjenester i en menighet som ikke er statlig registrert.
Inspirerende mennesker
Kinahan og Corley har jobbet i Forum 18 News Service siden oppstarten i 2003. De rapporterer om alt de kan, men noen ganger kan de ikke fortelle offentlig om historier og mennesker de møter, fordi det vil utsette dem for fare. De er enige om hva som har gjort mest inntrykk gjennom årene:
– I alle land vi dekker, er det mennesker som er villige til å stå opp for sine rettigheter og for sin tro. Selv under ekstremt press samler religiøse grupper seg for å utøve sin tro. Det er inspirerende!
Kilder: Forum 18 News Service og United States Commission on Freedom of Religion or Belief (USCIRF), 2015.
FAKTA:
Forum 18 News Service er et nyhetsbyrå som rapporterer om trosfrihetsbrudd for mennesker av ulik eller ingen tro – i Sentral-Asia, Sør-Kaukasus, Russland og Hviterussland. Etablert i 2003 med støtte fra Dansk Europamission og Stefanusalliansen. Leder for menneskerettighetsavdelingen i Stefanusalliansen, Ed Brown, er styreleder i Forum 18. Les nyhetssaker fra Forum 18 på www.forum18.org