Shahbaz Bhatti forsvarte de lidende, måtte bøte med livet. En gruppe kvinner ber for ham etter hans død.

Shahbaz Bhatti forsvarte de lidende, måtte bøte med livet. En gruppe kvinner ber for ham etter hans død.  


  • HØR ARTIKKELEN SOM LYDFIL FRA KABB


Det er formiddag i Islamabad, Pakistans hovedstad, 2. mars 2011. Pakistans minoritetsminister Shahbaz Bhatti har satt seg i bilen utenfor sin mors hjem. To menn stormer til. Minst åtte skudd treffer Bhatti. Kroppen blir oversprøytet med blod. Drapsmennene kaster fra seg pamfletter: «Vantroende kristen», underskrevet «Taliban al-Qaida Punjab».

I London slår hans venn Ben Rogers som vanlig på PC-en i det han våkner. Han får sjokknyheten, selv om han var forberedt på at dette kunne skje. Rogers hadde fra 2004 til 2009 jobbet tett sammen med Bhatti som da var en ung og modig katolsk grasrotaktivist.

På tiårsdagen for drapet skrev Rogers på UCANews blant annet om en dramatisk natt i 2007. Et kristent samfunn i Charsadda i Khyber Pakhtunkhwa-provinsen i Pakistan sto overfor ekstremisters ultimatum: de måtte konvertere til islam eller møte konsekvensene.

Et truet samfunn
Da fristen nærmet seg, satt Rogers i London og tenkte på det beleirede samfunnet og den faren som ventet. Han grublet på om han skulle ringe Shahbaz Bhatti. Da han ringte, fikk han vite at Bhatti faktisk var i Charsadda.

«Det han så sa til meg husker jeg for alltid. ‘Ben, gudskjelov at du ringte. Folk her er livredde. De forventer et angrep når som helst, og de tror ingen vet eller bryr seg. Bare det faktum at du ringte betyr at jeg kan forsikre dem om at det er en person der ute som vet, som bryr seg, som ber og som snakker ut og prøver å hjelpe: en som bryr seg nok til å ringe for å finne ut hvordan det er. Det vil gi dem styrke og oppmuntring.’ Og mirakuløst nok, det forventede angrepet kom aldri.» Skriver Rogers.

Bhatti gikk inn i politikken, først ble han valgt inn i nasjonalforsamlingen i 2008. Etter få måneder ble han utnevnt til Pakistans føderale minister for minoritetssaker. Han ville gjøre en forskjell ved å fremme menneskerettigheter, spesielt for minoriteter og de fattigste. Posten hans ble for første gang en del av selve kabinettet, som den eneste kristne.

Bhatti fikk bare tre år som minister, men han brukte tiden godt. I oktober 2009 kom han til London for å tale til konferansen til Christian Solidarity Worldwide (CSW), der Rogers arbeidet. Det første Bhatti gjorde, var å be om forbønn.

Så sa han: «Jeg lever for religionsfrihet, og jeg er klar til å dø for den saken. Vi har en forpliktelse til å skape endring i menneskers liv. Vi vil skape forandring i livet til dem som lever i mørket. Vi vil skape forandring i livene til dem som ikke har et håp, og vi vil bringe frem et smil på ansiktene til dem som lever under alvorlig trakassering og utsettes for overgrep.»

 

Jeg lever for religionsfrihet, og jeg er klar til å dø for den saken.

Shahbaz Bhatti

 

I kamp for Asia Bibi
I juni samme år ble den kristne kvinnen Asia Bibi fengslet i Pakistan, anklaget for blasfemi. I november året etter ble hun dødsdømt. Shahbaz Bhatti kastet seg inn i kampen for henne. Asia Bibi forteller i boken «Endelig fri» at ministeren besøkte henne i fengselet en rekke ganger. Bhatti kjempet for bedre soningsforhold og for hennes frigivelse – og for opphevelse av blasfemiloven.

Asia Bibi forteller at det var Bhatti som kom til fengselet og fortalte henne at guvernøren i Punjab-provinsen, Salman Taseer, den 4. januar 2011 var blitt drept av sin egen livvakt. Muslimen Taseer ble meiet ned fordi han tok Asia Bibi i forsvar og forsøkte å oppheve blasfemiloven.

Drapet viste hvilke krefter Taseer og Bhatti hadde utfordret. Bhatti mistet en nær alliert og visste at han selv kunne bli neste offer. Men Bhatti ville ikke vike. I februar ble han gjenoppnevnt til regjeringen, noe Bhatti selv kalte et «mirakel», skriver Knox Thames, en annen av Bhattis venner, i Christianity Today.

Bekjente troen
Så, den 2. mars 2011, kom Bhattis tur. Livet endte i en blodpøl i bilen.

Han var forberedt. Fire måneder før drapet spilte Bhatti inn en uttalelse som skulle ligge klar i tilfelle han skulle bli tatt av dage. Han sa at voldens krefter, Taliban og pro-al Qaida, «ønsker å tvinge sin radikale filosofi på Pakistan» – med trusler mot alle som står dem imot.

«Når jeg leder denne kampanjen mot sharialoven og for opphevelsen av blasfemiloven og snakker for undertrykte, marginaliserte og forfulgte kristne og andre minoriteter, truer Taliban meg.»

Bhatti gjorde det klart at han «lever for de lidende, og jeg vil dø for å forsvare deres rettigheter».

Bhatti avsluttet med sin bekjennelse: «Jeg ønsker å fortelle at jeg tror på Jesus Kristus, som har gitt sitt eget liv for oss. Jeg vet hva korset betyr, og jeg følger korset.»

Da han besøkte Asia Bibi i fengselet for å fortelle at guvernør Taseer var drept, sa han at hun selv en dag skulle bli fri. Det skjedde, drøyt åtte år senere, en dag Bhatti altså ikke fikk oppleve.

 

Jeg ønsker å fortelle at jeg tror på Jesus Kristus, som har gitt sitt eget liv for oss. Jeg vet hva korset betyr, og jeg følger korset.
 

Shahbaz Bhatti

 

Moderne martyr
Bhattis støttespillere har kjempet for at Bhatti skal saligkåres. Ben Rogers kaller ham en moderne martyr. Bhattis bibel er utstilt i Basilica di San Bartolomeo all'Isola i Roma, en markering av dagens martyrer.

Rogers skriver: «Den beste måten å hedre Shahbaz på ved dette 10-årsjubileet, er å fornye vår innsats for å forsvare rettighetene hvert eneste menneske har til å leve fritt og i fred. Hyllester til Shahbaz Bhattis liv er fantastiske og riktige. Men de vil bare ha reell betydning dersom vi alle fortsetter kampen som Shahbaz ga sitt liv for. La oss gjøre hans visjon og hans arv til vår virkelighet.»

 

FØRST PUBLISERT I MAGASINET STEFANUS 3-2021

Bestill gratis abonnement: Send MAGASIN til 2377

AKTUELT

PROSJEKT