Ed Brown foran ruiner i den kristne byen Karakosh på Ninive-sletta, tre mil fra storbyen Mosul.

Ed Brown foran ruiner i den kristne byen Karakosh på Ninive-sletta, tre mil fra storbyen Mosul.  


Generalsekretær Ed Brown har nylig besøkt Nord-Irak, sett ødeleggelser og møtt mennesker som fortsatt gjennomlever marerittet.

– Jeg så en dobbel følelse hos mange: Jeg så frykt og fortvilelse, men i de samme øynene så jeg håp. Jeg har sett disse doble følelsene mange steder. For kristne ligger håpet i Gud, noe større enn dem selv, som hjelper dem gjennom den tragedien de har vært gjennom og fortsatt er i, sier Brown.

Gjenoppbygging
Stefanusalliansen har inngått en avtale med hjelpeorganisasjonen Capni – Christian Aid Program Northern Iraq. Stefanusalliansen skal bistå med å skaffe arbeidsplasser i en kristen landsby. Landsbyen ligger rett utenfor området der IS fordrev kristne og jesidier i 2014. Meget nær landsbyen klarte kurdiske styrker flere ganger å stoppe IS-forsøk på å trenge forbi sperringene og utvide terrorens rike – det såkalte kalifatet.

Landsbyen ligger like under Mar Mattai-klosteret fra år 360 som leserne av Magasinet Stefanus fikk møte i en bred resportasje i fjor – munken Yusuf var klar til å bli martyr dersom IS hadde tatt klosteret. Innbyggerne flyktet fra hovedstaden Bagdad i forfølgelsene som oppstod etter den amerikanske invasjonen i 2003. Så måtte de flykte igjen da IS angrep storbyen Mosul og landsbyene på Ninive-sletta i 2014. IS kom aldri inn i landsbyen, men frontlinja var ikke mange hundre meter unna – der kurdiske styrker stoppet en rekke IS-forsøk på å passere. Husene står, men veiene inn til Mosul – der mange hadde sitt arbeid – er ødelagt. Derfor er de i en desperat situasjon, og Capni vil hjelpe dem til å bli. 

– Arbeidsplasser er å sette mennesker i stand til å forsørge seg selv. Dette betyr at de kan fortsette å bo og leve i stedet for å flytte eller flykte. Når de gjennom Capni får lån til å starte opp, vil tilbakebetalingen i neste omgang gi andre muligheter til å skaffe seg et levebrød. Å skape arbeidsplasser er også en måte å skape møteplasser for kristne og muslimer etter at IS skapte en dyp mistro hos mennesker som måtte flykte. Mistilliten er meget dyp og meget lett å forstå, sier Brown.

 

Dette gir håp både for dem som har vendt tilbake til hjemme de flyktet fra, og til dem som forhåpentligvis snart våger å vende hjem.

 

Ser håp for Iraks kristne
Brown sier at han møtte mennesker som tar initiativ og risiko.

– Dette gir håp både for dem som har vendt tilbake til hjemme de flyktet fra, og til dem som forhåpentligvis snart våger å vende hjem. Det gir også håp for mennesker som bor i landsbyer IS aldri kom til, som den landsbyen Stefanusalliansen skal bidra i. Mennesker fortsatte å bo der, men de opplevde at området rundt dem ble lagt folketomt og øde av IS. De trenger også hjelp for å skaffe fotfeste for et liv, sier Brown.

Brown sier at Stefanusalliansen ønsker å bidra lenge i Irak, men at det i den første fasen er tegnet kortere kontrakter. I år bruker Stefanusalliansen drøyt 900 000 kroner i Irak.

– Det er et akutt og stort behov. Alt vi gjør i Irak er basert på innsamlede midler. Vi ber og håper at mange vil bidra, sier Brown.

Jesidikvinners traumer
Det andre nye prosjektet Stefanusalliansen nå går inn i, er traumebehandling for jesidikvinner som har kommet seg ut av IS-fangenskap. Partneren heter Hope Center og ligger i Duhok, den nordligste byen i den selvstyrte kurdiske regionen i Nord-Irak. De hjelper unge jesidikvinner som ble utsatt for sexslaveri hos IS.

Trosfrihet for minoriteter
Det tredje nye prosjektet er et samarbeid med organisasjonen Masarat, drevet av de to vinnerne av Stefanusprisen 2018 – Saad Salloum og fader Ameer Jaje.

– Vi skal støtte arbeidet for å påvirke ledere. Masarat skal utarbeide et pensum for religiøse ledere, akademia og andre for å påvirke hva barn og unge lærer om religiøse minoriteter. Jesidier, kristne og andre minoriteter må få rettigheter som fullverdige borgere. De må også av religiøse ledere, folk i akademi og andre omtales som og regnes med som fullverdige borgere, ikke som andreklasses borgere eller endog som trusler, sier Brown.

– I Irak vil vi både jobbe helt nede på gateplan med å støtte mennesker som skaper sin egen fremtid, men også på toppen i samfunnet for å sikre minoriteter som virkelig har fått kjenne faren for å bli presset helt ut, sier Ed Brown.

Iraks kristne er utsatt
I en årrekke har Stefanusalliansen støttet en partner som har drevet hjelp til farløse barn i Bagdad, hjelp til flyktninger og etablering av et stort nettverk av husmenigheter. Dette arbeidet fortsetter.

Svært mange kristne forlot Irak etter den amerikanske invasjonen i 2003 og det som ble borgerkrig i Irak. Så førte IS-overgrepene og den blodige islamistiske terroren i 2014 til ny flukt for både kristne, muslimer og jesidier, ut av landet og til leire for internt fordrevne.

– Ser du håp om fortsatt kristent nærvær i Irak?

– Mange faktorer spiller inn. Det handler både om ressurser til gjenoppbygging, der vi er den av mange som bidrar utenfra. Innsatsen må være langsiktig. Vi opplevde at flere bistandsaktører har flyttet pengene fra leirene for internt fordrevne flyktninger, og satt midlene inn i landsbyer der flyktningene ennå ikke våger å dra hjem til, sier Brown.

Dyp mistillit
Det er, legger han til, også et spørsmål om hvilke ressurser den irakiske regjeringen selv setter inn.

– Det er behov for både meningsfylt arbeid. Det er behov for gjenoppbygging av veier, strømforsyning og annen infrastruktur. Og det er stort behov for å bygge ny tillit etter at IS skapte dyp mistillit, sier Brown.

 

 

Støtt kristne og jesidier i Irak

Stefanusalliansen trapper opp innsatsen for kristent nærvær i Irak etter IS. Vi hjelper også jesidikvinner som er ofre for IS-ovegrep. Du kan bidra. Merk gaven: Irak

Gi en gave

AKTUELT

I skulestøtteprosjektet til Resurrection Church Beirut får flyktningbarna både læring og leik.

Ny framtid etter IS-terror

Brutale krigar og flukt frå IS har stole skulegangen frå irakiske og syriske barn. I Libanons hovudstad får 75 av dei ein ny billett til framtida.

PROSJEKT