Pakistan: Fred bak fengselsmurene

To advokater – et ektepar – er dømt til lange fengselsstraffer

De fleste av oss vet hvordan det er å savne noen vi er glad i. Kanskje har vi vært borte fra hverandre noen dager eller uker. Men som regel har vi visst når vi skal møtes igjen.

Slik er det ikke for Imaan Zainab Mazari og Hadi Ali Chattha.

De har vært gift i tre år. Nesten ett av disse årene har de sittet i fengsel, adskilt fra hverandre i hver sin celle.

Imaan og Hadi er menneskerettighetsadvokater. De har brukt yrket sitt til å hjelpe mennesker som er undertrykt eller utsatt for urett. Imaan har blant annet arbeidet med saker om utenomrettslige drap og mennesker som sporløst har forsvunnet, og forsvart sårbare mennesker som er anklaget for blasfemi. Hun har også kritisert overgrep begått av militæret og sikkerhetsstyrkene.

Nå trenger Imaan og Hadi selv noen som står sammen med dem.

Ekteparet er dømt til 17 års fengsel hver for å ha spredt det myndighetene kaller en «anti-statlig fortelling». I tillegg har en antiterror-domstol dømt dem til ti års fengsel hver.

Imaan og Hadi avviser anklagene. De mener rettssakene er myndighetenes måte å straffe dem for menneskerettighetsarbeidet og skremme andre fra å stå opp mot urett.

Under et rettsmøte som ble holdt inne i fengselet og ikke i en rettsbygning, ble de plassert i et bur. Det gjorde det vanskelig for dem å snakke med advokatene sine og med retten.

«Vi behandles verre enn terrorister», sa Hadi.

Like før den siste dommen falt, ga Imaan sin forklaring i retten. Hun kalte seg en samvittighetsfange og satte ord på hva det har kostet å kjempe mot urett:

«Det å stå opp mot undertrykkelse, urettferdighet og tyranni medfører personlige omkostninger og lidelse.»

Likevel er det ikke frykten som får det siste ordet. I sin forklaring sa Imaan at hun og Hadi overgir seg til «den høyeste domstolen der vi alle en dag må stille». Midt i fengslingen og den vonde adskillelsen sier hun at de har fred i sinnet og tillit til Gud.

Før arrestasjonen sa Imaan:
«Kroppen min kan fengsles, men tankene mine vil forbli frie.»

Det gjør sterkt inntrykk. Fred i sinnet bak fengselsmurene. En fred som bygger på tilliten til at Gud ser dem, og at uretten ikke skal få det siste ordet.

La oss be:
– Be om at Gud beskytter Imaan og Hadi og er nær dem i hver sin celle.
– Be om styrke i savnet, og om at de får beholde freden og tilliten til Gud.
– Be om at dommene blir omgjort, og at ekteparet snart får møte hverandre igjen i frihet.

Vennlig hilsen
Stefanusalliansen
Daniel Hop-Hansen