Resurrection Church i Beirut har tatt imot mange flyktninger. Menigheten hjelper dem med mat, helsesjekk, skolehjelp for barn og et liv i smågrupper. Her er pastor Hikmat Kashouh på podiet i hovedkirken. Foto: Resurrection Church Beirut.

Resurrection Church i Beirut har tatt imot mange flyktninger. Menigheten hjelper dem med mat, helsesjekk, skolehjelp for barn og et liv i smågrupper. Her er pastor Hikmat Kashouh på podiet i hovedkirken. Foto: Resurrection Church Beirut.  


Dette er observasjoner fra pastor Hikmat Kashouh i Libanons hovedstad Beirut.

– Mens aggresjon skaper fiendskap, åpner kjærligheten dører, skriver Kashouh i sin ferske bok «Following Jesus in turbulent times».

Han leder baptistkirken Resurrection Church Beirut. Den har opplevd en formidabel vekst de siste årene. Menigheten har over 200 smågrupper og cirka 1300 jevnlig besøkende – fordelt på hovedkirken og to andre menighetssenter som er etablert for å ta imot strømmen av flyktninger. 70 prosent av menighetens faste besøkende er nemlig mennesker som har flyktet fra terror og krig i Syria og Irak.

Søker Kristus
Blant flyktningene er det også mange muslimer som søker kristendommen. De fyller Beirut-kirker i et omfang som vekker oppsikt.

– Gud beveger den arabiske verden. Noen møter Jesus i drømmer og visjoner. Andre søker Ham i hunger etter sannhet. Andre ser den kjærligheten de møter i kristne venners liv. Atter andre opplever en fred når de blir bedt for i Jesu navn. Atter andre blir kristne som en reaksjon på islamsk radikalisering og vold. Noen beskriver det de kaller guddommelig inngripen i fengsler eller ved sjekkpunkter mens de var på flukt, skriver Kashouh.

Andre igjen forteller om guddommelig inngripen gjennom helbredelser etter bønn og at de derfor blir Kristussøkende. Kashouh sier at han ikke er den som kan si at det ikke er guddommelige helbredelser, men medgir overfor Magasinet Stefanus at han i boken kunne skrevet tydeligere at det er folk som er bedt for og som (ennå) ikke har opplevd helbredelse.

Aggresjon
Pastor Kashouh har skrevet boken for å ta tak i hvordan menigheter rettleder nye troende. Han har fått seg noen overraskelser i møte med mennesker som søker kristendommen fra muslimsk bakgrunn. Pastoren har mange eksempler på at menn blir lidenskapelige og kan fremstå aggressive mot troen de har forlatt.

– En mann som hadde gått kirken vår i to år, fortalte meg at han hadde fem utgaver av Koranen. Han hadde bestemt seg for å kaste dem i søpla. Dette var overraskende for meg som seniorpastor i en kirke som alltid forkynner respekt for andre religioner og deres symboler, skriver Kashouh.

Mennene forklarer sine harde utfall blant annet med at «jeg har levd på en stor løgn» eller «jeg mistet 40 år av mitt liv for ingenting, og jeg vil ikke at mine venner skal oppleve det samme».

– Deres fiendtlighet kan forklares psykologisk. Men den er oppsiktsvekkende for oss som hele tiden prøver å demonstrere kjærlighet på en praktisk måte. Kirken må være oppmerksom og forsiktig i møte med slike følelser for å unngå at folk blir fanget av ‘hatets gud’ på terskelen til kjærlighetens kongedømme, skriver Kashouh.

 

Jeg tror at vår kirke er i stand til å vitne kraftfullt (...) uten forfølgelse fordi våre muslimske venner vet at vi aldri behandler dem eller deres religion uten respekt eller ære.

Hikmat Kashouh

 

Kjærlighet
Kvinner som konverterer for å følge Kristus, reagerer derimot ofte  med kjærlighet. De blir tryggere og klokere.

– Mange kvinner velger å ikke dele troen åpent med sine ektefeller rett etter at de selv har konvertert. De forbereder seg gjennom gode handlinger. En av kvinnene fortalte at det som dro hennes mann til Kristus, var den forandringen han så hos henne, særlig i forholdet til barna. Det er sjelden at koner skriker til sine menn i den arabiske verden. Men det er veldig vanlig at mødre oppdrar og korrigerer sine barn gjennom roping og skriking. At kvinner i sin nye tro skaper et fredelig hjem er en nøkkel ikke bare for at deres menn skal konvertere, men også for at mennene skal tillate sine koner å holde kontakten med andre Kristus-følgere, skriver Kashouh.

‘Forfølgelse er normen’

Møter med mange konvertertitter forteller ham at «forfølgelse er normen for Kristi etterfølgere». Her er eksempler folk i hans egen menighet har fortalt:

• Drapsforsøk for frafall (apostasi).

• Brødre eller nære slektninger har ringt drapstrusler til kvinner fordi de hadde «ført skam over familien». – Heldigvis er det få trusler som gjennomføres, men trusselen er like reell, noterer Kashouh som forteller om andre eksempler der konvertitter er drept.

• Utestengelse fra brylluper og begravelser.

• Barn tas fra kvinner som er kommet til kristen tro.

• Kvinner er tvunget til å lese Koranen med sine menn.

• Seksuelle og psykiske overgrep.

• Kvinner og barn stenges inne i hjemmet og nektes å gå til kirken.

• En troende kvinne fortalte at hennes mann giftet seg med en annen, men uten å skille seg først – for å øke den troende kvinnens lidelse.

• Noen har mistet arbeidet.

• Andre er fratatt arven.

Unødig forfølgelse

Kashouh legger vekt på at nye troende aldri må loves et liv uten forfølgelse. I stedet må de få hjelp til å opptre for å unngå unødig forfølgelse.

– De må få hjelp til å øve god innflytelse på sin familie og sitt lokalmiljø, de må få hjelp til å opprettholde kulturelle bånd i sine lokalmiljøer og ikke fremstå som «rare». De må bruke muligheten til å dele Kristus gjennom handlinger og ord og ikke religiøsitet. Jesus er velkommen de fleste steder i den arabiske verden, skriver pastoren.

I Libanon er det, i motsetning til i mange andre land i Midtøsten, utstrakt frihet til å fortelle om Kristus. Likevel vil Kashouh ta forholdsregler, for «vi er trygge i dag, men hva vet vi om morgendagen?»

– Å arbeide i den arabiske verden er ikke livsfarlig hele tiden, men det kan være det når som helst.

 

Nye troende må aldri loves et liv uten forfølgelse. I stedet må de få hjelp til å opptre for å unngå unødig forfølgelse.

Hikmat Kashouh

 

Her er noen av Kashouhs råd for å unngå det han kaller unødvendig forfølgelse:

– Vi må elske alle menneskene vi møter. Behovet for å skape vennskap og bygge gode relasjoner kan ikke understrekes sterkt nok for dem som vil arbeide i den arabiske verden. Jeg tror at vår kirke er i stand til å tjene og vitne kraftfullt i vår region uten forfølgelse, fordi våre muslimske venner vet at vi aldri behandler dem eller deres religion uten respekt eller ære. Bare det at vi kan gi ut denne boken viser hvor høyt moderate muslimer respekterer vår tjeneste, skriver Kashouh.

– Å forkynne Kristus frimodig og på en vennlig og forsiktig måte er det som gir resultater, selv om resultatene kommer sakte. Polemiske angrep på andres tro skaper bare fiendskap, skriver han.

 

Vår menighet har ingen politisk agenda, vi er ingen militant gruppe, vi er en kirke, og poenget er ikke å være religiøse.

Hikmat Kashouh

 

Frihet til tro
Han er tydelig på at retten til å tro også innebærer en rett til ikke å tro.

– Dette må vi minne oss på når vi inviterer mennesker til menighet og tro. Hjernevask eller tvang er ingen dyd. Invitasjonen må gis i kjærlighet. Vi må være tydelige på at vi ikke ber folk forlate én religion for å slutte seg til en annen religion. Vi ønsker ikke at muslimer skal forlate ett religiøst system for å bli fanget i et annet. Vi tror at gjenoppbyggingen av den arabiske verden vil skje når mennesker velger å etterligne Jesus og følge ham uten tanke på omkostningene.

Han understreker også behovet for å kommunisere agendaen tydelig.

– Vår menighet har ingen politisk agenda, vi er ingen militant gruppe, vi er en kirke, og poenget er ikke å være religiøse. Vi har funnet en ny måte å leve våre liv, en ny måte å være mennesker på, så lik Jesus som mulig, som Hans disipler, han som seiret på korset. Derfor vandrer vi i tillit, men ikke i arroganse. Vi ser våre fiender i øynene – i medfølelse og kjærlighet. Vi vandrer uten frykt for døden fordi evigheten er sikret og fordi vi lever i tillit til at Gud har det siste ord i alt.

 

AKTUELT

«Ahmed» blei trua på livet då han konverterte til kristendommen.

Ein radikal islamist og Jesus

«Ahmed» var ein kompromisslaus muslim som kom til tru på Kristus som frelsar. Han måtte flykta for å berga livet. I dag samtalar han om Jesus med dei som ville drepe han. Kan historia læra oss noko?

PROSJEKT