Beryktet iransk fengsel angrepet – med minst 11 kristne fanger - Stefanusalliansen
Det beryktede Evin-fengselet i Teheran er angrepet av Israel.

Det beryktede Evin-fengselet i Teheran er angrepet av Israel.  

Iran   

Israels forsvarsdepartement bekrefter mandag at de har gjennomført angrep blant annet mot det beryktede Evin-fengselet i den iranske hovedstaden Teheran. Porten ble sprengt. Hvorvidt noen politiske fanger har klart å flykte, er ukjent.

I Evin sitter, blant mange andre politiske fanger, også  minst 11 kristne samvittighetsfanger, ifølge organisasjonen Article 18. De er fengslet fordi de er ledere eller medlemmer i huskirkene i Iran og er fengset for sin tro eller sine religiøse aktiviteter.

Ni er navngitt i årsrapporten The Tip of the Iceberg, laget av blant andre organisasjonen Article 18. Den gjorde opp status pr utgangen av 2024.

Det kan være flere enn de 11, siden ingen utenforstående har full oversikt over ayatolla-regimets rettsforfølgelse av kristne og andre minoriterer. To av de kristne fangene har klart å gi yd fra seg og fortelle at de er trygge, forteller Steve Dew-Jones i menneskerettsorganisasjonen Article 18.

En av avdelingene i Evin-fengselet, den beryktede avdeling 209, kontrolleres av Irans Etterretningsvesen. Kristne fanger har også vært der, som Laleh Saati, som nylig ble satt fri – med traumer.

En av de kristne samvittighetsfangene som fortsatt sitter i Evin-fengselet, er Hakop Gochumiyan. Han er fra Armenia og ble dømt til ti års fengsel etter at han i 2023 på besøk i Iran, besøkte to husmenigheter og hadde med seg noen nytestamenter. Han ble arrestert i august 2023.

Krever amnesti
– Vi har i hele denne krisen tatt til orde for at alle samvittighetsfanger, inkludert de minst 11 kristne, i det minste burde få midlertidig amnesti, sier nyhetssjef Steve Dew-Jones i Article 18 til Stefanusalliansen. Organisasjonen krever langtidsamnesti for politiske fanger og sier at Den islamske republikken Iran har ansvar for helsen til fangene som er i en meget sårbar situasjon i en krisesituasjon.

Article 18 er en menneskerettsorganisasjon som kjemper for trosfriheten i Iran og dokumenterer situasjonen for kristne konvertitter. Ifølge Article 18 sitter 64 kristne i ulike fengsler i Iran.

Organisasjonen har refset det iranske regimet for å ha søkt konflikt i stedet for å skape velstand for sitt eget folk.  Article 18 sier at det iranske folk «har utholdt tiår med undertrykkelse, økonomiske problemer og isolasjon».

Article 18 gjentar oppfordringen til den israelske regjeringen om å unngå skade på sivile.

– Beskyttelse av forsvarsløse menneskeliv er et grunnleggende prinsipp i internasjonal humanitærrett, og må respekteres av alle involverte parter.

«Kristne under dobbel byrde»
Pars Theological Center som driver opplæring og veiledning av iranske kristne i og utenfor Iran, kommer nå med en hasteappell:

– Denne direkte krigføringen setter hele Irans sivilbefolkning – inkludert det sårbare kristne samfunnet – i stor fare. I motsetning til tidligere stedfortrederkonflikter, rammer denne krisen alle iranere. Men kristne står overfor den doble byrden av både krigsfare og økt mistanke fra myndighetene under nasjonale unntakstilstander. Historiske mønstre viser at minoritetssamfunn, spesielt religiøse konvertitter, ofte blir syndebukker i nasjonale kriser, sier Mehrdad Fathei i Pars Theological Center som støttes av Stefanusalliansen.

Konvertitter under mistanke
Huskirkene i Iran består av flere hundre tusen kristne med islamsk bakgrunn. Huskirkene er i 15 år blitt anklaget for å være en trussel mot den iranske nasjonen. Det stempelet fikk de av Irans øverste leder, Ayatolla Khamenei, i en tale i den hellige byen Qom i 2010. Huskirkene har vokst sterkt iden den islamske revolusjonen i 1979. Mange er i de senere år blitt dmt for å høre til «sionistisk kristendom».

– I Pars er vi dypt knyttet til Irans forfulgte, men voksende kirke. Mens raketter faller over iranske byer, står våre studenter, mentorer, veiledere og lærere overfor sammensatte farer, sier Fathei. Mange av dem aktive i undergrunnsnettverk over hele landet, sier han og nevner disse farene:

Huskirker i de angrepne byene
Fysisk fare: Pågående luftangrep truer hele nettverk av huskirker. Mange nettverk av huskirker er lokalisert i byene Teheran og Isfahan, som begge er under angrep.

Overvåking: Den militære krisen har intensivert myndighetenes overvåking av alle mistenkte dissidenter, inkludert kristne.

Evakuering: Kristne familier som flykter fra konfliktsoner, møter ekstra gransking og har få trygge tilfluktssteder

Isolasjon under ild: Undergrunns-nettverkene blir i økende grad avskåret etter hvert som kommunikasjon og bevegelse begrenses.

Økt forfølgelse: Økonomisk krigføring og eksisterende juridisk press gjør kristne samfunn dobbelt sårbare i denne krisen. Regimet ilegger ikke bare lange fengselsstraffer når kristne dømmes, men også høye bøter – i fjor var samlede bøter for medlemmer av huskirkene på nesten 800 000 dollar
 

Pars-direktør Fathei ber om forbønn:

For beskyttelse av Pars-studenter og deres familier, for Pars sine mentorer og lærere og for det bredere kristne fellesskapet.

For visdom og mot for ledere i undergrunnskirken

For sikkerheten til kristne familier som flykter fra Teheran og andre målrettede byer

For Guds overnaturlige fred over Iran i denne kaotiske tiden

Prosjekt