Da vi feiret nyttår, satt minst 18 kristne i iransk fengsel

Den harde undertrykkelsen av iranske kristne fortsatte gjennom 2021. Det viser en rapport fra organisasjonene Article18, Middle East Concern, CSW og Open Doors. 

Noen positive rettsavgjørelser i enkeltsaker gir håp, men så det viser seg fort at disse avgjørelsene bare skyldes holdninger hos enkeltdommere og ikke er uttrykk for en forberdring i det iranske rettssystemet, heter det i rapporten. 

To håp for krstne i Iran
To avgjørelser på slutten av 2021 ga håp om at iranske kristne en dag ikke lenger vil bli tiltalt og dømt for å «handle mot nasjonal sikkerhet», bare for å møtes til bønn i sine hjem. 

I november besluttet Høyesterett at ni kristne som sonet fem års fengsel for sitt engasjement i huskirker, og spredningen av det som ble referert til som den «evangeliske sionistiske sekten», ikke skulle ha blitt dømt for å «handle mot nasjonal sikkerhet». 

I november bestemte statsadvokaten for den sivile og revolusjonære domstolen i den vestlige byen Dezful at det ikke var grunnlag  for å anklage åtte andre kristne. Statsadvokaten sa at de «bare konverterte til en annen religion», som «ikke kriminaliseres i Irans lover», og «utførte ingen propaganda mot andre grupper». 

Vedvarende undertrykkelse
Men bortsett fra disse glimtene av håp helt på slutten av året, viser årsrapporten at iranske kristne ble utsatt for vedvarende brudd på sine rettigheter i 2021.  

30 kristne satt i fengsel eller satt i indre eksil i 2021 etter anklager og dommer knyttet til deres tro eller religiøse aktiviteter. 21 av disse sonet fortsatt ved utgangen av året: 18 satt i fengsel, én satt i  indre eksil og to sonet hjemme med elektronisk fotlenke. 

Dette er bare rapporterte saker. Trolig er det mange saker som aldri rapporteres.

Mange sto i pågående juridiske kamper. Kristne fortsatte å flykte fra landet for å søke asyl andre steder, til tross for forverrede forhold  for flyktninger i naboland som Tyrkia. 

Kontroversielle endringer
I 2021 ble de første kristne anklaget, dømt og fengslet under de kontroversielle nye endringene i straffelovens artikkel 500. Nå dømmes folk for å «engasjere seg i propaganda som utdanner på en avvikende måte i strid med islams hellige religion». 

Kirker forble stengt for persisktalende kristne, altså kristne med muslimsk bakgrunn. Kristne blir fortsatt arrestert og fengslet for å delta i huskirker. Under en permisjon spurte tre fanger tappert:«Hvor kan vi tilbe når vi blir løslatt?». Spørsmålet inspirerte den pågående kampanjen for persisktalende kristne til å få en #place2worship, en kampanje også Stefanusalliansen støtter. 

Ut av fengsel – og rett inn igjen
I kjølvannet av kampanjen ble de ni nevnte kristne løslatt  mot kausjon, fordi Høyesterett bad om at dommene deres skal bli gjennomgått på nytt. To av de som stod bak kampanjen #place2worship, var blant de ni som ble satt midlertidig fri. 

Men frykten for at avgjørelsen i Høyesterett ikke innebar noen endring, så ut til å bli bekreftet bare to uker senere. Da ble en av de ni kristne sendt tilbake til fengsel. Han ble satt inn for å sone en tidligere dom for sin tro. Den dommen ble opphevet for syv år siden. Men i januar 2020 ble påtalemaktens anke over frifinnelsen fra 2014 opphevet, og mannen ble buret inne igjen etter to korte uker i frihet. Det var dommere i høyesterett som stod bak både den positive avgjørelsen i november og den negative kjennelsen i januar.

Mer inkonsekvens
Det er altså inkonsekvens i rettsvesenet. Det så vi også når det gjaldt hvilke fanger som fikk slippe ut med elektronisk brikke, (en voksende trend 2021) – og hvem som ble nektet dette. Det var samme inkonsekvens når det kommer til hvilke fanger som fikk prøveløslatelse og de som kontant ble nektet dette. 

Rapporten understreker: «De forskjellige beslutningene understreker inkonsekvensen som preger rettssystemet i Iran. Gunstige avgjørelser gjenspeiler synspunktene til individuelle dommere i stedet for det handler om systemiske forbedringer i hjertet av rettsvesenet.»